På Lykling i
Bømlo kommune i Hordaland har det helt frem til 1990 lagt begravd en aldri så liten norsk
industri hemmelighet. Det var mange som kjente til dette, men det ble
aldri en del av den norske industrihistorien og kanskje var det hele også mest
kjent utenfor landets grenser. Her drev man nemlig med stor gruvedrift etter
gull. Gullet ble oppdaget i 1862, da bergmester Tollef Dahll fikk tak i en
gullklump som en lokal gutt hadde funnet på Løklingheia. Av uklare årsaker ble
det hele forbigått i stillhet. Ti år senere ble det på nytt funnet gull da geologen Amund Helland fant forekomster gull i Bukkeskinnskloven på Lykling, og igjen
det hele forbigått i stillhet. Vendepunktet kom ikke før den nyutdannede
læreren Rasmus Bødal kom til Lykling i 1882. En av hans elever fant en stor rød
stein på skoleveien. Rasmuss Bødal tok denne med seg til Haugesund og søker
råd hos geologene som på den tiden jobbet i Sandnes mannen Mauritz Kartevolls kobbergruver på
Vistnes (Karmøy). Det ble påvist gull, men det var lite penger i lokalmiljøet og derfor vanskelig å finansiere
gruvedriften. Til slutt greide de å skaffe nødvendige midler med hjelp av Bratsberg
koppergruver i Dalen i Telemark. Selskapet «Storhougen Interesseselskap» ble
dannet for å ivareta driften. Like etterpå ble det gjort et stort gullfunn på bare
20 meters dyp og dermed var norgeshistoriens største gullrush i gang.
Etter dette deles
historien mellom 3 ulik gruveselskap. «Storhougen Interesseselskap» selger sine rettigheter
til engelske bergverksinvestorer for 35.000 pund eller kr. 860.000. På den tiden var dette en astronomisk pengesum.
«The Oscar Gold Mining Company Lmt» blir etablert og dette resulterte i flere sensasjonsoppslag
i avisene. Selskapet ble det største på Lykling og skiftet etter hvert navn til
«The Haakon Gold Mining Company Lmt.». På det meste var det 147 ansatte. Det
ble satt opp store bygninger med kullfyrte stamper for å knuse steinen. Det ble
bygget vaskeri der man trakk ut gullstøvet ved hjelp av kvikksølv og et stort
laboratorium der man kunne skille kvikksølv og gull. Gullet ble smeltet om til
store barrer og sendt ut på dampskip som lå og ventet i havnen nedenfor gruvene.
Til sammen ble det tatt ut i underkant av 200 kg. rent gull. Gruvesjaktene var
nå blitt over 200 meter dype, arbeiderne tjente 60 kroner i måneden, mens
direktør John Daw Jr. i gruveselskapet tok ut en månedsgasje på 750 kroner i måneden. Selskapet
drev gruvene på denne måten frem til 1910.
Det andre og
nest største selskapet som drev gullgruver på Lykling var det helnorske «Bømmeløens
Forenede Guldgrubekompagni». Dette ble lansert som et forsøk på å hindre at
alle rikdommene skulle havne på utenlandske hender. Det tredje og minste gruveselskapet på
Lykling var «The Haugesund Gold Mining Company Lmt.». Det var eid av hotelleier
madam Maren Jonassen fra Haugesund. Hun ble viden kjent da hun avslo et tilbud
om salg av selskapet. Budet var svimlende, hele kr. 900.000, men madam Jonassen
ville ha minst en hel million på bordet for å selge. Året etter gikk selskapet hennes dundrende
konkurs og alt var tapt.
I dag er alle
gruvene kartlagt og sikret, stier er merket og hele området er vernet. Slik er
det blitt et populært utfartssted og kikker du godt etter så skal det fortsatt
være mulig på finne gull i kvarts årene, men husk at det er forbudt å ta med seg
noen mineraler ut av området.
