Haldenkanalen, Østfold, Norway

Brekke sluser (foto: Verneplan, NVE)

Haldenkanalen er den kanaliserte delen av det store Haldenvassdraget som er kjent både for tømmerfløting og for et imponerende ingeniørverk fra 1800-tallet. Kanalen ligger i de østlige delene av Østfold og Akershus fylker, med utspring nær grensen til Sverige. Den totale lengden er ca. 150 km med en høydeforskjell på over 200 meter i en en blanding av elveløp og smale innsjøer som forbinder de litt større innsjøene i vassdraget. Fra dette vassdraget er det kort vei over til Dalsland kanal i Sverige og en gang var planen å koble Dalsland kanal sammen med Halden kanal (gjennom Otteid kanalen, se fotnote) for å kunne gå med båt direkte fra Väneren (som er Europas 4. største innsjø) og Göta kanal i Sverige til Halden i Norge. Det ville gjort det mulig å gå innaskjærs med båt helt fra Halden til Stockholm.

De viktigste innsjøene i Haldenvassdraget er Bjørkelangen (124 moh.), Rødenessjøen (118 moh.), Øymarksjøen (108 moh.), Aremarksjøen (106 moh.), Aspern (106 moh.) og Femsjøen (79m moh). Haldenvassdraget munner ut i Iddefjorden ved Halden. Den siste delen av vassdraget kalles Tista elv og den renner gjennom Halden.

M
Strømfoss sluser (foto: Verneplan, NVE)

På midten av 1800-tallet ble vassdraget kanalisert for å legge til rette for tømmertransport og båttrafikk. Ingeniøren Engebret Soot regnes som "Haldenkanalens far". Kanalen ble bygget for å gjøre det enklere å frakte tømmer fra de store skogsområdene i innlandet og over grensen til Sverige, ned til sagbrukene og treforedlingsindustrien i Halden. Haldenkanalen består av flere sluseanlegg. De mest kjente er slusene ved Ørje, Strømsfoss, og Brekke sluser - som den gang de ble bygget var Nord-Europas høyeste sluseanlegg med en løftehøyde på 26,6 meter fordelt på fire slusekammer. I dag er det slusene i Trollhättan kanal (fra Gøteborg til Väneren) som er de største med en løftehøyde på 32 meter i 4 slusekammer. Väneren ligger for øvrig bare på 44 moh. 

Sagdammen, med utløpet av den gamle tømmerrenna

Ved Sagdammen har det vært sagbruk helt siden 1600 tallet. Det siste sagbruket her var Ganerød sag som ble bygget ny 1853-54. Tømmeret ble fraktet opp fra Femsjøen til Sagdammen på en vanndrevet kjerrat (endeløs kjetting) bygget i 1837 og vann til drift av sagen kom fra Store Erte. Sagen ble revet i 1879, mens den gamle tømmerrenna ble bygget opp igjen i 1947.

Tømmerfløtingen i vassdraget tok slutt rundt 1982. Etter dette har vassdraget i stor grad blitt en viktig arena for båtliv, friluftsliv og turisme. Femsjøen er drikkevannskilde for Halden kommune. I tillegg er det bygget flere kraftverk som utnytter de største fallhøydene. Turistbåtene M/S "Turisten" og M/S "Brekke" seiler på kanalen og gir besøkende en mulighet til å oppleve slusene og den vakre naturen. Det finnes og flere mindre veteranbåter som går på kanalen. 

Hvis du vil oppleve dette helt på egenhånd kan du bruke egen båt, kano, kajakk eller til og med sup-brett. Vassdraget har et rikt dyre- og planteliv, inkludert flere sjeldne krepsdyrarter. Her finnes og en egen bestand av Edelkreps (rødlistet) som i Norge stor sett bare finnes på Østlandet. Store deler av  Haldenvassdraget ble tatt inn i "Verneplan for vassdrag" som ble godkjent av Stortinget i 1973 og er dermed vernet vassdraget mot videre kraftutbygging. 

---oOo---

Om Engebret Soon'ene…

Men hvem var «ingeniøren» Engebret Soon (1786-1859)?  

Han sto også bak «Otteid kanal» som stod ferdig i 1827 og var tiltenkt tømmertransport koblet mot Dalsland kanal i Sverige. Dette var Norges første kanal og den erstattet en tungvint løsning med en jernbane drevet med hester for å flytte tømmer fra Sverige til fløting i Haldenvassdraget. Han stod også bak «Soot kanalen» som går fra Eidskog i Innlandet til Aurskog-Høland i Akershus. Den ble åpnet i 1840 og skulle knyttes til Haldenvassdraget. «Soot kanalen» var dem første kanalen i Norge med sluseanlegg. Ikke verst prestasjon av en "ingeniør" som var uten noen teknisk utdannelsene. Han var derimot en dyktig smed og tømmermann med en spesiell interesse for å utnytte vannkraft. For dette fikk han Borgerdådsmedaljen av kong Oscar i 1854.

Det finnes og en yngre Engebret Soon (1855-1913) i Norges historien. Han var barnebarnet til den eldre Engebret Soon. Den yngre var både ingeniør, og arkitekt med stor fokus på byutvikling. Det var han som tegnet byene Holmestrand, Hamar og Skien. 

Stoke-on-Trent, Staffordshire, England

I England er det flere byer som heter Stoke. Derfor fikk flere av disse et «tillegg» til navnet for at de skulle kunne skilles fra hverandre. Det formelle navnet her er Stoke-on-Trent, der Trent er navnet på elven som renner gjennom byen. Elven Trent er den 3. lengste i England. Den starter i Staffordshire og renner østover og ut i Nordsjøen. 

Stoke-on-Trent består av 6 bydeler. Hver av disse var opprinnelig små landsbyer som ble slått sammen i begynnelsen av 1900 tallet. En av disse bydelene heter den dag i dag Stoke-upon-Trent. En teori sier at navnet Stoke har sin opprinnelse fra et sted der en gammel romersk vei passerte en kirke rundt år 670.

Helt fra 1700 tallet har byen vært kjent for keramiske industri - først som keramikk og senere som fayanse, så porselen og spesielt Bone-China. Produsenter som Wedgewood, Royal Doulton, Spode, Dudson, Baker & Co. og Minton ble alle etablert med sine store fabrikker i byen. Forutsetningene for porselensindustri var nesten helt perfekte. Man kunne grave ut råstoff som leire rett fra grunnen og når man kom lenger ned var det rike forekomster av kull som kunne brukes til brenning av porselenet i de klassiske kullfyrte (og sterkt forurensende) flaskeovnene. Under brenning i de store fabrikkene var det umulig å se solen over byen.

Det var bare et stort problem med dette og det var at Stoke lå langt fra kundene og at frakt av porselen med hest og kjerre på dårlige og humpete landeveier resulterte i at mye ble knust underveis. Det var en medvirkende årsak til at kanalen «Trent and Mercy Canal» ble gravd ut i 1777. 

Husene langs denne kanalen er spesielt plassert. Hovedinngangen - og da spesielt på de mange pub’ene - ligger vendt mot kanalen mens baksiden av husene stort sett vender mot det som i dag er hovedveien. Det var tydelig at den gang disse husene ble bygget var det kanalen som var «hovedveien» der trafikken foregikk. 

«Trent and Mercy Canal» hadde stor betydning for byens keramiske fabrikker for den ga en direkte forbindelse til vannveiene som gikk sørover til London og nordover til Manchester. Dermed kunne man frakte inn råvarer og frakte ut ferdige porselensprodukter på en skånsom og sikker måte. På det meste var det over 10,000 kanalbåter som drev med slik trafikk. 

Mange av de store fabrikkene er fortsatt i drift, men i dag er det slutt på lokale råvarer og nå hentes leire til produksjonen bl.a. fra Cornwall I Sør-England. Ovnene er heller ikke kullfyrte, men benytter gass til brenning. 

I dag er det 4 områder i Europa som har en stor porselensindustri. Disse er samlet rundt Stoke i England, Limoges i Frankrike, Selb i Tyskland og Vicenza i Italia. 

Forekomstene av kull rundt Stoke var kjent lenge før porselensindustrien kom skikkelig i gang. Allerede på 1300 tallet var det en gryende gruvedrift. Det største gruvefeltet var «The Potteries Coalfield» som dekket et område på ca. 300 km2. Da kullgruvene ble nasjonalisert i 1949 var det over 20.00 mennesker som jobbet her. Den siste gruven som ble stengt var «Trenton Superpit» i 1994

Forekomstene av kull var så store at det også var lønnsomt å starte opp stålindustri rundt byen. Shetlton Steelworks var en av de største stålverkene som etablerte seg i Stoke. I stedet for å bare levere råstål (som var vanlig den gangen) valset Shelton ut stålplater og dermed ble de en viktig leverandør til militæret - spesielt under hele 2 verdenskrig. Det store stålverket  hadde et smelteverk som ble stengt i 1978 og et valseverk som ble ste7ngt i 2002.

Andre industrier som har satt sitt preg på Stoke-on-Trent er lokomotiv produsenten Aker, Stuart and Company som starte med damplokomotiv i 1881 og stengte ned driften etter nesten 60 år. Michelin har og en stor fabrikk som lisensproduserer bildekk i byen. Den startet opp rundt 1920 og i 2006 var det 9.000 ansatte.

Det er ingen tvil om at Stoke-on-Trent er en stor Engelsk industriby. Dette er og noe av det første du ser når du kommer til byen. Slagghaugene etter kullindustrien er enorme og får den største slagghaugen på Røros til å se ut som en liten grushaug i forhold. Faktisk er det tatt ut så mye kull at deler av byen har sunket med flere meter.

(Tidl. besøk: 1980, 1983, 1984, 1986, 1988, 1990, 1991, 1992 1994)

Mån, Rogaland, Norway

 

Fjellgården Mån var på 8.000 mål og ligger i Fidjadalen over Eikeskog i Frafjord. Turen fra parkeringsplassen og opp til gården er ca. 3 km. og går på en tilrettelagt sti der det er laget sherpa trapper på de bratteste stedene. 

Her var det gårdsdrift frem til 1915, men i dag er gården eid og restaurert av Jæren friluftsråd. Hovedhuset er bygget om og utvidet med muligheter for overnatting (34 sengeplasser som må forhåndsbestilles) og i kjelleren er det en åpen varmestue med en permanent utstilling som viser gårdens historie. På bøen utenfor er det gode muligheter for telting og i elven gjennom Fidjadalen er det muligheter for fiske.

På vei opp til gården passerer man Månafossen. Denne regnes som den høyeste fossen i Rogaland (92 meter fritt fall) og den 9. høyeste i Norge. Fossen er vernet som en del av Frafjord heiene landskapsvernområde. 

Fortsetter turen opp dalen, forbi fossen og gården, kommer man til de 2 mektige endemorenene som demmer opp både Månavatn og Fidjevatnet, men turen trenger ikke stoppe der for videre opp dalen kammer man til Turistforeningens hytte ved Blåfjellenden. Herfra kan man fortsette til Lysefjorden i nord, til Setesdalen i øst eller til Sirdal i sør.