Brekkestø, Agder, Norway

 

De gamle uthavnene lå ofte langt ute i skjærgården, lett tilgjengelige fra både land og sjø, som oftest med en lun havn og kort avstand til storhavet. Brekkestø er en slik uthavn som ligger på Justøya i Blindleia utenfor Lillesand. I seilskutetiden var det gode muligheter for både lasting, lossing, opplag og skipsreparasjoner i Brekkestø. 

I Denne uthavnen har det bodd folk fra begynnelsen av 1700 tallet, men storhetsperioden var mellom 1830 og 1870. Det meste av bebyggelsen er også fra denne perioden. I 1808 var det en brann som tok flere hus, men disse ble bygget opp igjen i årene etter. Her bodde det etter hvert loser, seilmakere, tømmermenn, sjøfolk og skipshandlere. Det var til og med noen skipsredere som bosatte seg her ute. Med så stor tilgang på nye beboere var det flere av de gamle huseierne som tjente store penger på utleie - den gang som i dag.

Fra 1850 til 1900 var det stor skipstrafikk i havnen. Når andre trelast havner frøs til om vinteren kunne det ligge opp mot 100 skip i opplag i Brekkestø. Derfor finnes det mange fortøynings- og verpe påler langs svabergene. Dampskipsbryggen fra 1911 hadde 4 daglige anløp av rutebåtene "Skjold", "Activ", og "Alfen". I denne perioden var det 5 butikker og 4 pensjonater, flere loser og en fast toll stasjon i Brekkestø. I dag er bl.a. Brekkestø kjent for å ha landets største kuleis, men også landets lengste iskø.

Noen av de kjente norske kunstnerne som har bodd i Brekkestø er Christian Krohg, Kitty Kielland, Nils Kjær, Gabriel Scott og Gunnar Reiss-Anderesen. Disse har alle bidratt til å gjøre Brekkestø kjent over store deler av landet.

Bliksund, Agder, Norway

 

Bliksund ligger i Blindleia, omtrent midt mellom Kristiansand og Lillesand. I dag er det små og store båter med sommerturister som trafikkerer sundet. I tidligere tider var det også stor trafikk her for nettopp Bliksund var et sentralt sted for både lasting og lossing av frakteskip. I gamle dager var det ingen veier så trafikken gikk da med seilskip og senere dampskip langs kysten. I dag er det sommerhus, dyre båter og et og annet småfly som preger Blindleia og da er det kanskje ikke så lett å tenke seg hvordan det var i disse små samfunnene i gamle dager.

Bliksund har sannsynligvis tilhørt gården Kvannes som ligger litt lenger øst. Det har også vært en liten landhandel langs bryggen i sundet. På holmen som ligger midt i sundet står det et gammelt hvitt sjømerke som heter "Maren i serken" og dette skal visstnok være oppkalt etter konen til landhandleren i Bliksund. 

Da det ble satt i gang dampskips ruter midt på 1800 tallet var Bliksund et av de viktige stoppestedene, både for folk og for varer til og fra Høvåg. Når rutebåtene kom var det folksomt på bryggene. Da skulle alle hente post og varer. I starten la ikke båtene til ved bryggen, men gikk sakte forbi mens de lastet og losset over i små robåter som tok folk og varer med til lands. Det har vært mange båter i denne trafikken - fra den første hjuldamperen til den siste som var "Øya". Den gikk i fast rute fra 1940 til 1973 og da ble den satt inn i en fin turistrute mellom Kristiansand og Lillesand. I dag er gamle «Øya» erstattet av en nyere båt med samme navn. Ruten er den samme, men uten anløp. Båten går daglig tur-retur fra Lillesand til Kristiansand i sommerhalvåret.

Ulvøysund, Agder, Norway

 

Kvåsefjorden utenfor Kristiansand var i gamle dager grensen mellom Vest- og Aust Agder. Det første tettstedet man kommer til når man reiser østover over fjorden er Ulvøysund. Her har det bodd folk siden 1000 tallet. Norges eldste skipsvrak, som er funnet under vann, lå like utenfor Ulvøysund. Om bord i vraket er det funnet 24 slipesteinen og et reinsdyr gevir som er C14 datert til perioden mellom 1020 og 1030. Slike gevir var en norsk eksportvare, både i vikingtiden og i middelalderen. Disse geværene ble brukt til å lage både kammer, knapper og smykker av.

Det er mange milepæler i historiebøkene. Fra 1300 finnes det et brev som ble skrevet av en biskop som satt værfast i Ulvøysund. Rundt 1400 ble det hugget inn en kompassrose i fjellet for å gjøre det enklere for losene. I 1500 ble stedet avmerket på gamle hollanske sjøkart - den gang som Wolfsondt. Det eldste huset i Uløvøysund er fra 1600 tallet. Det har vært i bruk som gjestgiveri og det står der fortsatt. Den første beboeren som er skiftlig dokumentert som fast bosatt i Ulvøysund var bonden Jørgen Olsen som overtok gården Ulvøen i 1670.

Løkken, Jylland, Denmark

 

Løkkens historie starter på slutten av 1700 tallet. Den gang var det bare et par gårder i området og navnet Løkken kommer av begrepet «løkke» som igjen betyr innhegning - sannsynligvis mellom disse store gårdene. Bøndene levde ikke bare av landbruk, men drev også med ølbrygging og andre småsalg, for på tross av at det på denne tiden var et øde område, kom det med tiden stadig flere turister og tilreisende til den milelange sandstranden ved Løkken.

Den brede og harde sandstranden var et naturlig og ideelt sted for handel og det ble etablert mange handelsruter mellom Løkken og Norge. Etterhvert som jernbanen ble mer utbygget midt på 1800 tallet ble det mindre og mindre handel langs stendene, men det er fortsatt mulig å finne både handelshus, pakkhus, signalmaster, sjømerker og rester etter redningsstasjonen i området. Med mindre skutehandel ble det tilsvarende mer fiskeindustri. I Løkken var det kraftig vekst innenfor fiske og i starten av 1900 var lille Løkken blitt til Danmarks 3. største fiskeby.

Langs stranden står det nå 485 små hvitmalte badehus. Disse settes ut i begynnelsen av Mai og kjøres tilbake i slutten av September. Opprinnelig var dette små badehus til omkledningsrom for gjestene på Løkken Bade hotell. De første ble satt opp i 1895. Alle husene er nå i private eie og de går i arv gjennom generasjoner. Man må ha en formell rettighet for å sette opp et slikt hus og allerede i 2018 var det nesten 40 års ventetid på tomter.  I dag er det ikke lenger mulig å få en ny tomt på stranden. Opprinnelig var husene malt i forskjellige farger, men i dag er alle hvitmalte med svart tak - etter kommunale bestemmelser.

Ålborg, Jylland, Danmark

"Aalborghus Slot" ble bygget av danske konger mellom 1536 og 1759 for å forsvare krongodset ved Aalborg i tiden rundt reformasjonen. Nøyaktig når det ble bygget og hvilken konge som stod bak byggeriet vet men ikke med sikkerhet. Dagens "Aalborghus" ligger ca 500 meter nord for det opprinnelige slottet og ble satt opp av Christian III rundt 1539. Grunnen var at Danmark på denne tiden måtte forsvare seg mot den tyske keiseren Karl V. 

Lensherren forpliktet seg til å stille med 12 ekstra mann i tillegg til en bondehær. Dette var for å hjelpe til å forsvare riket og blant disse12 utvalgte skulle det være en skatteoppkrever, en toller, et medlem av det lokale bystyret, en landsdommer og flere folk til å ivareta diplomatiske oppgaver. Disse slo seg etter hvert ned i det som i dag er den gamle bydelen av Aalborg. I vår tid er dette området godt bevart og mange av disse gamle husene er bebodd av kreative kunstnere.  

Byggingen av Aalborhus gikk tregt og det irriterte nok Kongen. I 1549 ble det brudd i fredsforhandlingene mellom Christian III og tyske keiser Karl V. Danskekongen forventet da et større tysk angrep på landet og det ble sent ut meldinger om å forsere byggingen av danske forsvarsverk. Byggherren i Aalborg fikk et brev fra kongen der det bl.a. stod. følgende tekst "...der skulle arbejdes både sommer og vinter og at ingen flid eller umage måtte spares...". Festningen kom aldri i militært fordi danskekongen senere sluttet fred med den tyske keiseren.

I 1629 var det på nytt krig mellom Danmark og Tyskland. Tyske soldater inntok da slottet i Aalborg og i løpet av de 2 årene det var besatt ble det ramponert og neste helt ødelagt. I dag er det restaurert og vernet, og i bruk som kontor for det danske rettsapparatet.

Men Ålborg er mye mer enn gammel historie. Den nye strandpromenaden langs det gamle industri- og havneområdet ved Limfjorden er totalt renovert. Her ligger det nye universitetet i Ålborg og her er det bygget ut eksklusive og meget billige studenthybler. Hele dette området får Aker brygge og  «Barcode» områdene i Oslo til å se ut som en rotete bakgård. Her ligger det mange momentane bygg, men ingen som stenger for utsikten til parkene eller til vannet og her er hele området regulert og tilrettelagt for hele byens befolkning og ikke for å presse inn flest mulig av dyre leiligheter eller kontorbygg.

Del av Ålborg universitet, Musikkbygget

Studenthybler på universitetsområdet

Eksempel på kunst installasjoner mellom byggene

Mellom bebyggelsen er det anlagt store åpne plener med en variert flora, Her lever det og noen spenstige små harer som går (og får gå!) fritt mellom folkene i parken. Parkanleggene langs strandpromenaden er godt tilrettelagt for bruk med ball binger, benker og bord, lekeapparater, treningsapparater, badeanlegg, restauranter og ute scener.

Og er man lei av gammel historie eller moderne arkitektur kan man alltid stikke innom byens desidert mest gjennomførte fest område - Jomfru Ane Gade - som ligger like i nærheten....
 

"ARoS", Aarhus, Jylland, Denmark

"ARoS" er det nye imponerende kunstgalleriet i Århus. Det er består av 8 etasjer med moderne kunst, plus et stor takterrasse og over dette en lys tunnel bygget i regnbue farget glass som gir et flott utsikt over hele byen.

Inne i galleriet, omgitt av speil på alle sider, står skulpturen "Boy" av den australske kunstneren Ron Mueck. Denne har blitt et varemerke for ARoS galleriet. Installasjonen er 4,5 meter høy og veier 500 kg. Utformingen er utrolig naturtro og når man går rundt den ser man at ansiktuttrykket endrer seg alt etter hvilken vinkel man ser det fra.

Århus er Danmarks nest største by og her er det mange ting å ta for seg. Djurs sommerland og Randers Regnskov kan være for de minste, mens Den Gamle By og Moesgaard Museum kan være for de litt eldre. Tar du en tur langs bryggene så kan du kanskje til og med risikere å hilse på dronningen om bord i det danske kongeskipet "Dannebrog"

Men....dersom man bare vil sitte ned for en forfriskning eller noe dansk frokost så vrimler det av små spisesteder i hele byen.

 

«Den Endeløse Bro», Aarhus, Jylland, Denmark

I 2015 introduserte kunstsenteret ARoS i Aarhus en utstilling med navnet «Sculpture by the Sea». Et av kunstverkene ble da plassert ute i sjøen ved Varna Strand like utenfor Aarhus sentrum og den fikk navnet «Den Endeløse Bro». 

Kunstnerne bak dette var Niels Povlsgaard og Johan Gjødes. I ettertid er det diskutert om dette var en banebrytende installasjon, men den har i alle fall blitt så populær at Aarhus kommune tar den inn om vinteren og setter den ut igjen når våren kommer. Hele broen er 188 meter lang sirkel med en diameter på 60 meter. 

Like ved denne installasjonen står det et skikkelig kråkeslott som ser ut som om det kommer rett ut av en tegneserie fra Disney. Dette slottet tilhører nå den danske grenen av Odd Fellow losjen og brukes som møte- og festlokale for losjen og andre som ønsker å leie seg inn for store anledninger. 

Bygget har en spennende historie. Navnet kan spores tilbake til 1829 da eieren eide to kornmøller  i Aarhus. Den ene av disse var Varna Mølle. Eieren var Christian Alexander von Gersdorff. Han var baron av Marelisborg, som den gang var en stor skogs- og landbrukseiendom like utenfor Aarhus.

Denne eide han fra 1827 til 1833. Christian Alexander von Gersdorff var tysk og tjenestegjorde som general i hæren til den russiske Tsaren da de herjet rundt ved Svartehavet. Der var han innom byene Varna i Bulgaria og Silistria i det Ottomanske riket, og dermed kalte han opp de to møllene han eide i Danmark etter disse to byene. Begge møllene var i drift frem til 1877 da de ble nedlagt og forlatt. 

I 1905 var Danmark vert for Nasjonal utstillingen og det innebar at Palæet ble modernisert og pusset opp som restaurant og festlokale. Navnet lever videre gjennom Varna Palæet.

Grenen, Jylland, Danmark

 

Fyret ytterst ved Skagen er det nest høyeste (og kanskje det viktigste) av kystfyrene i Danmark. Dette fyret har hatt en stor strategisk betydning gjennom mer enn 150 år. Det første fyret i Skagen var et enkelt pappegøyefyr. Den gang det skulle bygges var det heftige diskusjoner om hvordan dette fyret skulle konstrueres og brukes. Til slutt ble den danske kongen lei av diskusjonene og tegnet selv en skisse på hvordan fyret skulle bygges og en beskrivelse av hvordan det skulle betjenes. I 1580 stod dette "nye" pappegøyefyret endelig klart til bruk med et vedfyrt bål som var synlig ca. 2 nautiske mil ut i havet.

Kongen bestemte og at det ikke skulle benyttes brensel fra kongens egne lokale skoger rundt Skagen, men at all brensel skulle hentes fra skogene sør i Danmark. Problemet var bare at kongen ikke eide noen skoger sør i Danmark. Det ble dermed en komplisert logistikk å få tak i nok ved. I tillegg måtte det ansettes flere folk for at de skulle greie å holde fyret i gang. I perioder der de danske skogene ikke kunne levere nok ved ble det importert brensel fra Norge. Under et uvær i 1584 blåste like godt hele det skjøre pappegøyefyret på sjøen. 

Etter en lang periode med nokså tilfeldige lyssignaler ble det bygget et vedfyrt vippefyr. Dette stod klar til bruk i 1627. En replika av dette står nå ved fyrmuseet i Skagen. Dette ble i 1747 erstattet av en betong konstruksjon med åpen olje flamme på toppen ("Det hvite Fyr") og sist ble "Det Gråe Fyr" tatt  i bruk i 1858. Tårnet i "Det Gråe Fyr" er bygget av murstein, er 46 meter høyt og lyset rekker 20 nautiske mil ut i havet - og er synlig fra begge sider av Grenen. 

Da den engelske marinen angrep Danmark i 1807 ble det straks gitt ordre om at alle danske fyr skulle slukkes. Dette gjorde det vanskelig og ofte umulig å navigere langs den danske kysten. Resultatet ble en mengde skipshavari, spesielt rundt Grenen. Det var en katastrofe for skipene, men en velsignelse for de folkene som bodde langs kysten. De kunne nemlig samle opp og tjene gode penger på salg av vrakgods fra de havarerte skipene. 

Det ble livsviktig for danskene at engelskmenn ikke fikk kontroll på fyrene slik at de kunne tenne dem igjen. Det ble derfor bygget flere danske batteri for å forsvare kyststripen mot de engelske krigskipene. Løsningen på problemet (for den engelske flåten) var å ankre opp et fyrskip 6 nautiske mil utenfor Skagens rev. Dette engelske fyrskipet fikk navnet "The Fury Bomb". 

Grenen er stedet der Skagerak og Kattegat møtes. Her kan man gå på sandbankene, men ikke bade pga. de sterke strømmene på begge sider av sandbanken. Det er ganske fascinerende å se hvordan bølgene og vinden går i hver sin retning på øst- og vestsiden av det nordligste fastlandet i Danmark. 

Dette er ikke bare et sted for turister. Her finnes også mange truede arter av insekter, planter og fugler. Frederikshavn kommune  og Den danske Naturstyrelsen har startet et stort prosjekt som har som mål å sikre områdene rundt Grenen gjennom å begrense bruken av området. 

Langs hele Grenen er det tydelige spor etter store tyske forsvarsverk fra andre verdenskrig. Den tyske militærmakten så tidlig hvor strategisk det var å holde kontroll med skipstrafikken rundt Grenen og allerede i April 1940 startet man byggingen av flere store bunkere langs stendene. Dette arbeidet fortsatt helt til Desember 1944. Til sammen ble det laget 23 bunkere og kanonstillinger som var støpt med opp til 1 meter tykke og solid armerte vegger og tak. Det var nesten 400 tyske soldater som var stasjonert her under hele krigen. I øst ligger restene av bunkerne temmelig åpent og tilgjengelig, mens disse ble skjult i terrenget på vestsiden av Grenen.

Grenen blir også kalt Skagens Rev, men dette var opprinnelig ikke et stedsnavn, men navnet på et gammelt dansk fyrskip som lå ankret opp utenfor Skagen Odde - altså Grenen - i mange år (1878-1980). Det formelle navnet på dette danske fyrskipet var forøvrig «Fyrskip XXI».

Lese om Nordbyen, Skagen by og Gamle Skagen?

Se egne beskrivelser

Hainburg an der Donau, Niederösterreich, Austria

Romerske forsvarsverk langs «Danuba Limes»

Hainburg an der Donau er en historisk by helt øst i Østerrike, i delstaten Niederösterreich. Byen ligger langs elven Donau, like ved grensen til Slovakia, og er en av de viktigste (og østligste) byene Østerrike og i regionen Niederösterreich - og som vanlig har også denne byen en lang  romersk historie. Under romertiden var dette en betydningsfull by med over 50.000 innbyggere og navnet Carnumtum - helt frem til år 435 da hele regionen ble avgitt til hunnene med det resultat at byen Carnuntum tilslutt ble helt forlatt.

Byen lå strategisk til der "Ravveien" (en gammel handelsrute mellom St. Petersburg og Venezia) ) og "Danuba-Limes" (den romerske grensen) krysset hverandre. Dette gjorde den til en viktig militær utpost for romerne. Her har både keiser Tiberius, keiser Hadrian, keiser Aurelius og keiser Lucius Septus Severus satt sine preg på byen. Noen av minnene fra den tiden kan man se i den restaurerte romerske bydelen. 

Den østerrikske "Danuba-Limes" ble tatt inn som UNESCOs verdensarvsted i 2021. Inne i  byen er det rester etter 2 amfiteater - ett for militæret, med tradisjonelle gladiatorkamper foran 15.000 tilskuere og ett for sivilbefolkningen. "Heidentor" (eller Hedning porten) er et romersk triumf monument som symboliserer keiserlig makt. Den ene av de fire søylene står fortsatt. Byen har en godt bevart middelalder festning (Burg Hainburg). Den har massive tårnene og bymurer med «Wien-porten» og «Ungarn-porten». I hver sin himmelretning. Festningen har  god oversikt over byen og dalen med Donau. Hainburg oppstod etter at Carnuntum ble forlatt og er i dag en av de eldste byene i Østerrike. 

Og selvfølgelig....
.... det omkringliggende området er kjent som "Carnuntum vinregion" som er berømt for sine rødviner, spesielt "Blauer Zweigelt", "Blaufränkisch" og "Grüner Veltliner". 

Er du lei av rødvin og historie så er det greit å vite at området rundt Hainburg er godt tilrettelagt for sykling, fotturer og båtturer. Donau-Auen nasjonalpark ligger ikke langt unna og er et flott sted for naturopplevelser.  Hainburg an der Donau er en by der du finner en fascinerende historie og flott natur.

—oOo—

Fotnote om «Danuba-Limes»

Den romerske Donaulinjen refererer til en viktig forsvarslinje som har eksistert langs Donau gjennom historien. Den er mest kjent i forbindelse med Romerriket, der Donau utgjorde en naturlig og strategisk grense mot germanske stammer i nord.

I romertiden ble Donaulinjen («Danube Limes» eller «Limes Danubius») en av Romerrikets mest befestede grenser. Langs elven bygde romerne en rekke festninger, vakttårn og militære leire for å forsvare imperiet mot angrep og kontrollere bevegelsen over grensen. Denne linjen var avgjørende for Romas sikkerhet i flere hundre år. Denne grensen strakte seg fra dagens Tyskland, gjennom Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Romania, og fulgte stort sett elven Donau. Det gjorde det mulig å opprettholde en naturlig barriere og elven ble viktig for forsyninger og troppetransporter. Kontrollen langs Donaulinjen var essensiell for å opprettholde stabilitet i regionen og forhindre invasjoner fra nord.

Det er gjort mange arkeologiske funn langs Donaulinjen, inkludert rester av romerske festninger, broer og bosetninger, som gir innsikt i romersk militærarkitektur og grenseforsvar. Elven har ofte blitt betegnet som en "friksjonssone" mellom Vest- og Øst-Europa.

Gamla Stan, Stockholm, Sweden

 

Tar du broen fra Riddarholmen over "slussen" der Mälaren renner ut i sjøen så er du i Gamla Stan. Da bør du stikke innom for en kopp kaffe på Stortorget. 

Stortorget i Gamla Stan er byens eldste torg og det var visstnok her allerede før selve Stockholm ble grunnlagt. Historiebøkene sier at dette torget ble anlagt så tidlig som mellom 1187 og 1252. Det er noe usikkert  hvorfor navnet ble «Stortorget», men man antar at årsaken var at det meste av handelen på denne tiden foregikk på slike torg og at det derfor fort ble etablert flere andre mindre torg rundt omkring i byen. Det opprinnelige torget fikk derfor navnet «Stortorget» og slik har det vært helt siden 1420.

Den mest berømte personen som bor på Gamla Stan i Stockholm er nok svenskekongen Carl XVI Gustaf og hans øvrige royale familie. Kongen har også fått tilnavnet «knugen» og den riktige forklaringen på akkurat dette var at noen svenske journalister kikket i en protokoll som han hadde signert med «knug Carl Gustaf». 

I 2003 var det en stor debatt om kongedømmet i Sverige og da svarte 80% av svenskene at de ville beholde dette  - så på tross av sine mange spesielle og merkelige episoder, uttalelser og skandaler så er svenskekongen åpenbart blant de mest populære personlighetene i landet. 

Riddarholmen, Stockholm, Sweden

Riddarholmen er Stockholms historiske kjerne med bebyggelse fra flere tidsepoker. Riddarholmskyrkan ble bygget på 1300 tallet som en del av et fransiskaner kloster. Den ganget het Riddarhlmen Gråmunksholmen. Under kong Gustav Wasa regjeringstid ble alle kirkens verdier konfiskert av staten i et forsøk på å bryte opp kirkens makt. 

På 1600 tallet var Sverige blitt en stormakt i Norden og vesentlige verdier bl.a. fra kirkene ble fordelt fra staten til den svenske adelen. I denne perioden skiftet og holmen navn fra Gråmunksholmen til Riddarholmen. På 1700 tallet ble hele holmen overtatt av staten og i denne perioden ble det satt opp flere bygg som skulle romme statlige organisasjoner. 

Riddarholmen ligger der Mälaren renner ut i sjøen og dermed ble den også en havn for datidens dampbåt trafikk. Rundt 1960 ble de gamle bryggene bygget om til rekreasjonsområde. I dag er det over 1.200 personer som har sitt daglige arbeid innenfor Riddarholmen - i hovedsak ansatte i domstolverket.