søndag 27. september 2015

Taormina, Sicilia, Italy


Greske kolonister anla en ny by ved foten av Etna i år 735 f. kr. Like før hadde det vært et stort vulkanutbrudd og en tunge av flytende lava nådde helt ned til sjøen. På dette nye platået anla de en by som fikk navnet Naxos. I generasjoner etter dette var den i stadige konflikter med den langt større og mektigere byen Siracusa (se egen beskrivelse). Siracusa er også kjent som fødebyen Arkimedes, men det er jo en helt annen historie. Man antar at dette egentlig var en etnisk konflikt mellom disse to byene siden de greske innbyggerne i Siracusa var av dorisk avstamning, mens de som slo seg ned i Taormina var av ionisk avstemning. I år 403 utartet dette seg til et blobad der innbyggerne i Taormina ble tilnærmet utslettet. De få som overlevde ble enten tatt med som slaver til Siracusa eller ble jaget oppover de steile klippene bak byen. Her oppe på Monte Tauro grunnla de en ny by som fikk navnet Tauromenion. Dette er den byen vi i dag kjenner som Taormina.

Etter den puniske krigen ble Taormina innlemmet i Romerriket. På dette tidspunktet ble byen viden kjent for sin milde klima. Den vokste raskt og ble stadig utvidet på det lange smale fjellplatået den ligger på. En moderne by må ha kulturtilbud. Derfor ble det anlagt et stort amfiteater i utkanten av byen. Historien sier at utsikten fra tribunen på dette teateret var så formidabel at det ble bygget opp en scenevegg som skulle stengte for nettopp utsikten. Noen mente at årsaken var at alt for mange tilskuere så på utsikten og derfor gikk glipp av skuespillet nede på scenen. Realiteten var nok heller at en del av veggen ble bygget for at det skulle arrangeres gladiatorkamper og at de derfor måtte stenge igjen scenen slik at ingen kunne rømme. Mye senene (1939) ble deler av byen og teateret ødelagt under et alliert bombetokt som ble utført for å ramme feltmarskalk Kesselring som bodde i Taormina på den tiden. Deler av bakveggen raste sammen av rystelsene og utsikten til det blå havet, den langstrakte kyst stripen og den snødekte toppen av Etna ble igjen åpenbart. I dag er dette det neste største amfiteateret på Sicilia. Paradoksalt nok ligger det aller største amfiteateret på Sicilia i Siracusa.

Da Sicilia i år 900 ble erobret av arabiske Sarancenere var Taormina den første byen som overga seg. Byen fikk da navnet Aloezia, men da den normanniske perioden startet ble det gamle navnet Taormina igjen tatt i bruk. På 1400 tallet fikk byen en ny renessanse og i den perioden som da fulgte ble Taormina betraktet som det sentrale midtpunktet på Sicilia. Dette var nok også årsaken til at det første sicilianske parlamentet ble anlagt nettopp her (1411). Møtestedet var Palazzo Corvaja, et bygg som fortsatt troner midt i sentrum av byen. Etter denne perioden skjedde det lite eller egentlig ingen ting i Taormina før byen nesten 400 år senere igjen kom i fokus. Turismen vokste kraftig og den er i dag byens viktigste inntektskilde.

Man kan ikke besøke Taormina uten å bruke tid på «Piazza 9. Aprile». Her er det en imponerende utsikt over store deler av kysten og ikke minst byen som ligger nedenfor Taormina - Goiardinoi Naxos (se egen beskrivelse). Det er på denne åpne plassen man enten setter seg med en kopp italiensk kaffe eller et glass god siciliansk vin. Kanskje blir du da sittende på stambordet til den tyske poeten Johan Wolfgang Göthe, den engelske forfatteren D.H. Lawrence, Keiser Wilhelm av Tyskland, den amerikanske dramatikeren Tennesee William, den halvnorske forfatteren Roald Dahl eller kanskje på bordet som ble brukt av Elizabeth Taylor og Richard Burton mens de bodde her. I tillegg har byen hatt flere andre berømte innbyggere, men de bodde her lenge før Piazza 9. Aprile ble anlagt. Det var bl.a. den greske kongen Pyrrus og den normanniske erobreren Roger de Hautville – han som endret Sicilia til et vestlig land etter mer enn 300 år med arabisk styre. 


I italiensk kultur er det vanlig å kle seg opp etter middag for å ta en spasertur med familien langs byenes hovedgater. I Taormina er det bare en slik hovedgate og den ender opp på nettopp Piazza 9. Aprile. Dette er derfor byens naturlige «treff sted»
I den ene enden av plassen ligger den gamle katedralen. Midt på plassen ligger «Palazzo Corvaia» der Rikard Løvehjerte skal ha overnatter. I den andre enden står den gamle byporten «Torre dell’ Orologio» («ur-porten»). Det store uret som er innfelt i steinportalen er fra 1679, mens selve grunnmuren og fundamentet for porten ble bygget over 400 år f. kr.

(Besøkt 2015 - 2023)