Greske kolonister anla en ny by ved foten av Etna i
år 735 f. kr. Like før hadde det vært et stort vulkanutbrudd og en
tunge av flytende lava nådde helt ned til sjøen. På dette nye platået anla de en by som
fikk navnet Naxos. I generasjoner etter dette var den i stadige
konflikter med den langt større og mektigere byen Siracusa (se egen
beskrivelse). Siracusa er også kjent som fødebyen Arkimedes, men det er jo en
helt annen historie. Man antar at dette egentlig var en etnisk konflikt mellom
disse to byene siden de greske innbyggerne i Siracusa var av dorisk avstamning, mens de
som slo seg ned i Taormina var av ionisk avstemning. I år 403 utartet dette
seg til et blobad der innbyggerne i Taormina ble tilnærmet utslettet. De få som overlevde ble enten tatt
med som slaver til Siracusa eller ble jaget oppover de steile klippene bak
byen. Her oppe på Monte Tauro grunnla de en ny by som fikk navnet Tauromenion.
Dette er den byen vi i dag kjenner som Taormina.
Etter den puniske krigen ble Taormina innlemmet i
Romerriket. På dette tidspunktet ble byen viden kjent for sin milde klima. Den
vokste raskt og ble stadig utvidet på det lange smale fjellplatået den ligger
på. En moderne by må ha kulturtilbud. Derfor ble det anlagt et stort amfiteater
i utkanten av byen. Historien sier at utsikten fra tribunen på dette teateret var
så formidabel at det ble bygget opp en scenevegg som skulle stengte for nettopp
utsikten. Noen mente at årsaken var at alt for mange tilskuere så på utsikten
og derfor gikk glipp av skuespillet nede på scenen. Realiteten var nok heller
at en del av veggen ble bygget for at det skulle arrangeres gladiatorkamper og
at de derfor måtte stenge igjen scenen slik at ingen kunne rømme. Mye senene
(1939) ble deler av byen og teateret ødelagt under et alliert bombetokt som ble
utført for å ramme feltmarskalk Kesselring som bodde i Taormina på den tiden. Deler av bakveggen
raste sammen av rystelsene og utsikten til det blå havet, den langstrakte kyst stripen og
den snødekte toppen av Etna ble igjen åpenbart. I dag er dette det neste største amfiteateret
på Sicilia. Paradoksalt nok ligger det aller største amfiteateret på Sicilia i Siracusa.
Da Sicilia i år 900 ble erobret av arabiske
Sarancenere var Taormina den første byen som overga seg. Byen fikk da navnet Aloezia, men da den normanniske perioden
startet ble det gamle navnet Taormina igjen tatt i bruk. På 1400 tallet fikk
byen en ny renessanse og i den perioden som da fulgte ble Taormina betraktet
som det sentrale midtpunktet på Sicilia. Dette var nok også årsaken til at det
første sicilianske parlamentet ble anlagt nettopp her (1411). Møtestedet var Palazzo Corvaja, et bygg som fortsatt
troner midt i sentrum av byen. Etter denne perioden skjedde det lite eller
egentlig ingen ting i Taormina før byen nesten 400 år senere igjen kom i fokus.
Turismen vokste kraftig og den er i dag byens viktigste inntektskilde.
Man kan ikke besøke Taormina uten å bruke tid på «Piazza 9. Aprile». Her er det en
imponerende utsikt over store deler av kysten og ikke minst byen som ligger
nedenfor Taormina - Goiardinoi Naxos (se egen beskrivelse). Det er på denne
åpne plassen man enten setter seg med en kopp italiensk kaffe eller et glass
god siciliansk vin. Kanskje blir du da sittende på stambordet til den tyske
poeten Johan Wolfgang Göthe, den engelske forfatteren D.H. Lawrence, Keiser
Wilhelm av Tyskland, den amerikanske dramatikeren Tennesee William, den halvnorske
forfatteren Roald Dahl eller kanskje på bordet som ble brukt av Elizabeth
Taylor og Richard Burton mens de bodde her. I tillegg har byen hatt flere andre
berømte innbyggere, men de bodde her lenge før Piazza 9. Aprile ble anlagt. Det
var bl.a. den greske kongen Pyrrus og den normanniske erobreren Roger de
Hautville – han som endret Sicilia til et vestlig land etter mer enn 300 år med
arabisk styre.
I italiensk kultur er det vanlig å kle seg opp etter
middag for å ta en spasertur med familien langs byenes hovedgater. I Taormina
er det bare en slik hovedgate og den ender opp på nettopp Piazza 9. Aprile.
Dette er derfor byens naturlige «treff sted»
I den ene enden av plassen ligger den gamle
katedralen. Midt på plassen ligger «Palazzo
Corvaia» der Rikard Løvehjerte skal ha overnatter. I den andre enden står
den gamle byporten «Torre dell’ Orologio»
(«ur-porten»). Det store uret som er innfelt i steinportalen er fra 1679, mens
selve grunnmuren og fundamentet for porten ble bygget over 400 år f. kr.(Besøkt 2015 - 2023)
