Midtveis mellom Moi og Flekkefjord i Vest-Agder ligger det et område som holder på en spennende samferdsel historie, spesielt gjelder dette for området mellom Lavoll og Flikkeid. Dette området fikk i sin tid stor betydning for fjellbygden Tonstad sin tilknytning til havet. Før Flekkefjord banen ble åpnet her i 1904 gikk godstransporten
inn til Lavoll (som egentlig betyr lasteplass eller lagerplass) med båt. Her ble varer
og folk lastet om og trukket med hest og kjerre over Flikkeid til Lundevann. Så
snart man var på Lundevannet gikk turen videre med ny båt inn til Lund (Moi) eller videre med båt opp elven Sira til Tonstad i enden av Sirdalsvannet. I 1866 ble det mudret opp en ny kanal mellom
Grisefjorden og Loia og dette åpnet for en utvidet rutetrafikk på både
Lundevann og på Sirdalsvannet. På Lundevann gikk det en dampdrevet rutebåt fra 1883
til 1953 og på Sirdalsvannet hadde de en tilsvarende rute i drift fra 1883 til
1946. Vannveiene er fortsatt åpne og kan benyttes av småbåter.
Den eldste vegen mellom Lavoll og Flikkeid var en ride og
sledevei som ble anlagt på 1600 eller 1700 tallet (tidspunktet er noe uklart), men sporene etter denne gamle veien er fortsatt
synlige i terrenget. Den første kjøreveien over Flikkeid var en del av den vestlandske
hovedveien mellom Kristiansand og Stavanger. Denne stor ferdig i 1841 og gikk
videre fra Flikkeid over Bakke bro og deretter over Tronåsen. Bakke bro er landets eldste hengebro og veien over Tronåsen er vernet. Uoffisielt er stigningen i de krappeste svingene opp Tronåsen på over 35%. Veien er godt skiltet, men den er enveiskjørt fra nord mot sør. Først i 1973 ble det
åpnet en ny trase av den gamle hovedveien og den går der E39 nå ligger - som for øvrig er den gamle jernbanetraseen for Sørlandsbanen langs Lundevann.
Historien bak Flekkefjordbanen er sammenfallende med de samferdsel prinsippene som var gyldige i Norge den gang Sørlandsbanen ble anlagt. Tankene var at man ikke trengte legge jernbane via byene langs kysten for der kunne folk reise med rutebåter - man trengte derimot jernbane inne i landet for å kunne frakte tømmer på en mer rasjonell måte enn ved fløting på elvene. Derfor ble det anlagt en rekke sidespor både videre innover i landet og ut til utskiping lags kysten.
Flekkefjordbanen fra Sira til Flekkefjord har en trase som delvis går i åpent landskap, delvis i tunneler og delvis som skjæringer i fjellsidene. Den sydligste delen av bane er godt synlig fra E39 og langs den gamle veien rundt Loga. På Lavold ble det laget en holdeplass og på Flikkeid ble den anlagt en større stasjon med dobbel spor, venterom og et eget vanntårn. Vanntårnet er bevart og står fortsatt i enden av det gamle stasjonsområdet. Tunnelen fra stasjonen på Flikkeid var en periode Norges lengste tunnel. Flekkefjordbanen er 1,7 mil lang, det tok 7 år å bygge den, den kostet 7 mill. kroner og 7 arbeidere omkom i anleggsperioden.
I dag går det ingen tog på Flekkefjordsbanen, den inngår nå i en samling av 40 nedlagte lokalbaner i Norge. Skinnegangen ligger der fortsatt og det er mulig å leie dresiner på den gamle stasjonen i Flekkefjord for å sykle turen helt opp til Sira. Husk å ta med hodelykt for det er et par lange og mørke tunneler. Flekkefjordbanen inngår i «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen». Vedlikehold, merking og rydding av anlegget utføres i dag av Flekkefjord historielag, Flekkefjordbanens venner og Statens vegvesen.
