tirsdag 12. august 1980

Haldenkanalen, Østfold, Norway


Haldenkanalen er den kanaliserte delen av det store Haldenvassdraget som er kjent både for tømmerfløting og for et imponerende ingeniørverk fra 1800-tallet. Kanalen ligger i de østlige delene av Østfold og Akershus fylker, med utspring nær grensen til Sverige. Den totale lengden er ca. 150 km med en høydeforskjell på over 200 meter i en en blanding av elveløp og smale innsjøer som forbinder de litt større innsjøene i vassdraget. Fra dette vassdraget er det kort vei over til Dalsland kanal i Sverige og en gang var planen å koble Dalsland kanal sammen med Halden kanal (gjennom Otteid kanalen, se fotnote) for å kunne gå med båt direkte fra Väneren (som er Europas 4. største innsjø) og Göta kanal i Sverige til Halden i Norge. Det ville gjort det mulig å gå innaskjærs med båt helt fra Halden til Stockholm.

De viktigste innsjøene i Haldenvassdraget er Bjørkelangen (124 moh.), Rødenessjøen (118 moh.), Øymarksjøen (108 moh.), Aremarksjøen (106 moh.), Aspern (106 moh.) og Femsjøen (79m moh). Haldenvassdraget munner ut i Iddefjorden ved Halden. Den siste delen av vassdraget kalles Tista elv og den renner gjennom Halden.

M
Strømfoss sluser (foto: Verneplan, NVE)

På midten av 1800-tallet ble vassdraget kanalisert for å legge til rette for tømmertransport og båttrafikk. Ingeniøren Engebret Soot regnes som "Haldenkanalens far". Kanalen ble bygget for å gjøre det enklere å frakte tømmer fra de store skogsområdene i innlandet og over grensen til Sverige, ned til sagbrukene og treforedlingsindustrien i Halden. Haldenkanalen består av flere sluseanlegg. De mest kjente er slusene ved Ørje, Strømsfoss, og Brekke sluser - som den gang de ble bygget var Nord-Europas høyeste sluseanlegg med en løftehøyde på 26,6 meter fordelt på fire slusekammer. I dag er det slusene i Trollhättan kanal (fra Gøteborg til Väneren) som er de største med en løftehøyde på 32 meter i 4 slusekammer. Väneren ligger for øvrig bare på 44 moh. 


Sagdammen, med utløpet av den gamle tømmerrenna

Ved Sagdammen har det vært sagbruk helt siden 1600 tallet. Det siste sagbruket her var Ganerød sag som ble bygget ny 1853-54. Tømmeret ble fraktet opp fra Femsjøen til Sagdammen på en vanndrevet kjerrat (endeløs kjetting) bygget i 1837 og vann til drift av sagen kom fra Store Erte. Sagen ble revet i 1879, mens den gamle tømmerrenna ble bygget opp igjen i 1947.

Tømmerfløtingen i vassdraget tok slutt rundt 1982. Etter dette har vassdraget i stor grad blitt en viktig arena for båtliv, friluftsliv og turisme. Femsjøen er drikkevannskilde for Halden kommune. I tillegg er det bygget flere kraftverk som utnytter de største fallhøydene. Turistbåtene M/S "Turisten" og M/S "Brekke" seiler på kanalen og gir besøkende en mulighet til å oppleve slusene og den vakre naturen. Det finnes og flere mindre veteranbåter som går på kanalen. 

Hvis du vil oppleve dette helt på egenhånd kan du bruke egen båt, kano, kajakk eller til og med sup-brett. Vassdraget har et rikt dyre- og planteliv, inkludert flere sjeldne krepsdyrarter. Her finnes og en egen bestand av Edelkreps (rødlistet) som i Norge stor sett bare finnes på Østlandet. Store deler av  Haldenvassdraget ble tatt inn i "Verneplan for vassdrag" som ble godkjent av Stortinget i 1973 og er dermed vernet vassdraget mot videre kraftutbygging. 

---oOo---
Om Engebret Soon'ene…

Men hvem var «ingeniøren» Engebret Soon (1786-1859)?  
Han sto også bak «Otteid kanal» som stod ferdig i 1827 og var tiltenkt tømmertransport koblet mot Dalsland kanal i Sverige. Dette var Norges første kanal og den erstattet en tungvint løsning med en jernbane drevet med hester for å flytte tømmer fra Sverige til fløting i Haldenvassdraget. Han stod også bak «Soot kanalen» som går fra Eidskog i Innlandet til Aurskog-Høland i Akershus. Den ble åpnet i 1840 og skulle knyttes til Haldenvassdraget. «Soot kanalen» var dem første kanalen i Norge med sluseanlegg. Ikke verst prestasjon av en "ingeniør" som var uten noen teknisk utdannelsene. Han var derimot en dyktig smed og tømmermann med en spesiell interesse for å utnytte vannkraft. For dette fikk han Borgerdådsmedaljen av kong Oscar i 1854.

Det finnes og en yngre Engebret Soon (1855-1913) i Norges historien. Han var barnebarnet til den eldre Engebret Soon. Den yngre var både ingeniør, og arkitekt med stor fokus på byutvikling. Det var han som tegnet byene Holmestrand, Hamar og Skien