søndag 17. november 2013

Castellina in Chianti

 
I vinområdet like nord for Siena ligger de gamle landsbyene på rekke og rad - Gaiole in Chianti, Radda in Chianti, Greve in Chianti, Castello di Brolio (se egen beskrivelse) og Castellina in Chianti. Da vet du også hvilket vindistrikt det er snakk om. I moderniseringens navn er det visse urbane trekk som har sneket seg innenfor bymurene i disse landsbyene, men for det meste har de greid å bevare sitt særpreg.
 
Castellina in Chianti er opprinnelig fra middelalderen, bygget slik det var vanlig på den tiden – med en solid bymur for å kunne forsvare seg mot mektige fiender.  Midt i byen ligger den gamle borgen, «Rocca Comunale». Denne ble bygget sent på 1300 tallet og er i dag arkeologisk museum (Museo Archeologico del Chianti Senese). Fra borgen kommer man inn i en litt merkelige underjordiske gangveien som heter «Via delle Volte» og som i middelalderen ble benyttet for å forflytte både innbyggere og soldater usett rundt byen.  Gangveien er omtrent usynlig fra utsiden, men der det var mulig ble det bygget små skyteskår i muren. På den måten ble dette også en viktig del av byens forsvarsverk. Gangveien er nå restaurert og her finnes det både restauranter, kunstgalleri og noen gamle vinkjellere. På tross av dette er det gamle og litt mystiske preget i tunnelen beholdt – godt hjulpet av kreativ lyssetting.


Også denne byen lever for det meste av vinproduksjon. Den mest kjente er nok kanskje Castello Verrazzano som er en Chianti Classico vin. Produksjonen, som har pågått siden 1485, skjer nå like utenfor byen og vingården tar i mot besøkende for både overnatting og vinsmaking. Den som vil vite mer om lokal vin- eller olivenproduksjonen rundt i Castellina in Chianti kan besøke Bottega del  Vino Galo Nero som ligger midt i byen. Her har de oversikt over hvilke andre vingårder som tar i mot besøkende for vinsmaking.

torsdag 14. november 2013

Villa Vignamaggio


På denne vingården sies det at neste gang du ser på Leonardo da Vinci sitt bilde av Mona Lisa – så skal du ikke se på smilet hennes, men på landskapet i bakgrunnen. Modellen Leonardo da Vinci brukte da han malte dette bildet var nemlig datteren i den aristokratiske familien Gherardinis. Det var Gherardinis familien som skapte Villa Vignamaggio på 1400 tallet. Tilfeldighetene ville det slik at selveste Leonardo, som vokste opp like i nærheten og som var en nær venn av familien Gherardinis, også bodde på vingården i en periode. Her var det altså kombinasjonen av det flotte landskapet, en dyktig maler og en vakker ung modell – dermed ble et av verdens mest kjente malerier en realitet.


Nå har dette stedet faktisk en enda mer spesiell historie som går utenpå historien om Mona Lisa. Det var nemlig slik at Villa Vignamaggio og Gherardinis familien ble sett på som en del av datidens Florentinske adel. De tilhørte så absolutt «fiffen» i Firenze og hadde nok også sine spesielle fordeler av det. På den tiden måtte man derimot enten være pro den katolske kirken, dens relativt korrupte kardinaler og deres komplette undertrykkelse av byens borgere – eller man ble sett på som motstander av den hellige kirken og måtte da også ta konsekvensene av sine kjetterske holdninger.  Var man i den første kategorien så levde man trygt og komfortabelt, men kom man på kant med kardinalene ble livet straks mye mer komplisert. Uheldige Gherardinis var egentlig nøytral i denne konstellasjonen, men kardinalene mente han ikke støttet godt nok opp med penger til den styrtrike og meget mektige kirken i Firenze. Han kom derfor på kant med kardinalene og det resulterte i at familien i løpet av ganske kort tid mistet alle sine forretninger og derfor snart var på konkursens rand. Når det var slutt på pengene og Gherardinis i realiteten var konkurs, måtte de selge vingården. I denne handelen overtok den nye eieren hele gården med bygninger, vinmarker og alt interiør, herunder også Leonardo da Vinci's bilde av Mona Lisa. Som om ikke det var nok, så overtok han også datteren som hadde stått modell or bildet i denne handelen. Gherardinis familien måtte flytte i skam og valgte da å etablerte seg med et nytt liv og ny identitet, de emigrerte til Irland. Gherardinis familien hadde et kort og ukjent mellomnavn i familie treet, nemlig Fitz. Dermed ble Gherardinis navnet først endret til Gerhald når de ankom Irland og senere igjen endret til Fitz Gerald før det til slutt ble Fitzgerald. Lyder det navnet kjent?

Ikke det - da bør du lese videre.
Siste gang maleriet av Mona Lisa var på «verdensturne» var det også innom Amerika. Da flyet med maleriet landet på flyplassen (som senere fikk navnet John F. Kennedy Airport) i New York var det en fasjonabel velkomstkomite som hadde møtt opp. I spisen for denne stod daværende president John F. Kennedy. Hans har avstamming fra Irland og hans mellomnavn er nettopp Fitzgerald.



I dag er Villa Vignamaggio eid og drevet av den rike italiensk kjendis advokaten Gianni Nunziante. Han kjøpte hele vingården med 85 rom og alt som var av produksjonsutstyr, vinmarker og olivenlunder i 1988. «Her var det en berømt vingård for over 500 år siden og slik skal det fortsatt være» sier advokaten. Etter den tid har han investert en formue i nytt produksjonsutstyr for å kunne bevare Villa Vignamaggio som produsent av noen av de beste Chianti vinene som kan lages. I dag produseres det (heldigvis) ca. 150.000 flasker vin her. Vingården er også hotell og du kan bo nokså eksklusivt med en utrolig utsikt over Toscana, vandre rundt i det imponerende hage anlegget, sitte på terrassen der Leonardo og Mona Lisa opphold seg eller bo på de samme rommene som ble brukt under innspillilngen av filmen «Much ado about Nothing» med Kenneth Branagh og Emma Thompson i hovedrollene. Filmen er basert på Shakespeare’s tekster og for denne filmen kunne man neppe ha funnet en bedre «location» enn vingården Villa Vignamaggio.

onsdag 13. november 2013

Castello di Brolio



Vinslottet Castello di Brolio har vært i familien Ricasolis eie siden år 1141. Dette er den eldste vingården i Italia og den 2. eldste i hele verden. Helt siden 1141 har det bodd en Ricasoli med familie på dette slottet. Det er bygget i klassisk stil og bærer nok så tydelige tegn på at det ikke alltid har vært stille og fredelig på de omliggende vinmarkene. Selve slottet er egentlig en solid festning med høye murer og brede vollgraver. Nærmeste småby heter Gaiole in Chianto, men der bare 20 km. til Siena. På tross av den korte avstanden til Siena har alltid Risacoli familien vært orientert mot  Firenze. I tidlige tider var dette en utpost for Firenze, ytterst ute mot erkerivalen Siena. På grunn av sin strategiske betydning er slottet blitt ødelagt og gjenoppbygget flere ganger. Merker etter bombing under sist verdenskrig er fortsatt synlige i slottsveggene.
 
 
Den siste dominerende eieren av slottet var Bettino Risacoli. Han bodde her på 1800 tallet. I tillegg til å modernisere hele bygningsmassen anla han også store parkanlegg i forbindelse med vinmarkene. Innenfor murene ligger det et eget kapell som er tilegnet San Jacopo. Under dette kapellet er det en egen krypt der tidligere familiemedlemmer ligger begravd. Ellers er slottet utrustet med mange av Bettino Ricasoli private eiendeler, bl.a. hans store våpensamling og en imponerende samling med mineraler fra hele verden. Alt dette er nå samlet i et eget familiemuseum. Bettino Ricasoli ble ofte kalt Jern-baronen på folkemunne. Han var prinsippfast og streng med klare oppfatninger om hvem som alltid hadde rett og hvem som aldri kunne tillate seg å opponere. Hans navn er også tett knyttet til Chianti vinen Brolio. Det var nemlig Bettino Risacoli som oppdaget Chianti vinens egenskaper gjennom å blande sammen 3 ulike druesorter i ulike mengder. Denne oppskriften var i bruk helt frem til 1967 og vinen de laget var Chianti Classico DOC. Det var Risacoli som la grunnlaget for den kvalitetsvurderingen som fortsatt brukes på Chianti viner den dag i dag.  

 
De er en legende knyttet til vinslottet Castello di Brolio, nemlig at selveste Bettino Ricasoli fortsatte å spøke i korridorene etter sin død. Enkelte mener de har sett han gående rundt i de store salene og andre mener de har sett han ridende på en hvit hest gjennom de engelske hagene. Årsaken til denne overtroen er nok at hans tjenerskap i en periode etter hans død mente noen måtte ha sovet i sengen hans siden sengetøyet var uryddig hver morgen. I sin iver etter å skape et ikon glemte de å se etter hvor hundene hans var om natten. Uansett årsak – for en som liker Chianti viner er dette hellig grunn!

tirsdag 12. november 2013

Montalcino, Toscana, Italy


Montalcino er synonymt med Brunello– en av de absolutt beste italienske vinene. Byen er gammel, den ble grunnlagt av etruskerne omtrent i år 840 f.kr. Navnet kommer av de store eikeskogene som en gang dekket dette området. I dag er skogen for det meste hugget ned og bakkene rundt byen benyttes til både oliven og vinproduksjon. Byen beliggenhet er langs den gamle ruten som knyttet sammen stormakten Frankrike med Roma. Derfor har den til stadighet også vært utsatt for fiendtlige angrep – noe som sikkert også var en viktig begrunnelse for å bygge den store borgen som ligger midt inne i byen.


I 1260 var Montalcino en del av Siena. Da Firenze, med den kjente pave familien Medici i spissen, bekjempet Siena i 1555 ble også Montalcino trukket inn i konflikten. Byen holdt ut i 4 år, men måtte til slutt kapitulere for Firenze. Etter den tid har det vært relativt rolige forhold rundt byen.




I dag er Montalcino verdenskjent for sin vinproduksjon. Mest kjent er Brunello di Montalcino. Den er laget av druen Sangiovese som dyrkes best i dette området. I 1960 var det 11 vinprodusenter i byen og i dag er det over 200. Til sammen produserer disse over 330.000 kasser Brunello vin hvert år. Brunello var den første vinen som ble klassifisert med kvalitetsstempelet DOCG (Denominazione di Origine Controllate e Garantitta). Vanlig Brunello vin er lagret i 5 år og den beste heter Brunello Riserva og er lagret i 6 år. Det finnes også Brunello viner som klassifiseres med en lavere grad (DOC). Den er laget av de samme druene, men er bare lagret i 1 år før den sendes til markedet. Reglene for klassifisering av vin i Toscana er ikke bare avhengig av kvalitet på råstoff og produksjon, men også avhengig av det totale volumet som produseres. Derfor finnes det gode viner som er blir klassifisert som «Super Toscana». Dette kan være den samme DOCG vinen, men laget som overproduksjon fordi det finnes større tilgang på druer enn det som er planlagt. Av samme årsak lages det også halvtørre hvitviner i området. Den mest kjente av disse er Moscadello di Montalcino. Synes du det er spennende med klassifisering av italienske viner kan du også lese tilsvarende om Chianti viner under beskrivelsen om de berømte vinslottene Castello di Brolio og  Villa Vignamaggio.  

mandag 11. november 2013

Bagno Vignosi

Bagno Vignosi er en liten by som ligger på en forhøyning i Val d’Orzia. Det som er spesielt med denne lille byen er at den er bygget opp som en ring rundt en stor termisk kilde. Jordsmonnet i Val d’Orcia dalen består for det meste av leirgrunn og da er det også vanskelig å finne vann. Området rundt kildene ble derfor særdeles verdifullt. Selve kilden ligger helt på toppen og det naturlige fallet ned i dalen kunne derfor utnyttes til å lage flere mølle anlegg. Takket være den konstante vanntilgangen fra kilden og høydeforskjellen mellom kilden og dalen under var det mulig å drive møllene også i det tørre sommerhalvåret. På det meste var det 4 store møller i bakkene ned til dalbunnen, alle koblet sammen med et finurlig system med kanaler og basseng hugget rett inn i fjellet. Det må ha vært særdeles vanskelige arbeidsforhold i møllene. Vannet holder 50 grader og luft fuktighetene var ekstremt høy.

Møllene fikk navn etter hvor de lå i bakken. Den øverste av de 4 møllene het «Molina di Sopra» og den nederste het «Molin da Piedi». Man brukte ikke horisontale møllesteiner slik vi er kjent med, men roterende vertikale møllesteiner – en teknikk som kalles «ritrcine» og som var i bruk over hele Europa. Man antar at møllene var bygget mellom 12. og 13 århundre og at de var eid av den lokale godseier familien Tignosis. Like ved ble det på samme tid bygget en borg som heter «Torre dei Mulini». Her finnes det lite dokumentasjon, men man antar (blant annet på grunn av navnet) at den ble bygget for å kunne forsvare møllene i Bagno Vignosi.

Møllene ble for det meste brukt som kornmøller, men i en periode midt på 1400 tallet ble noen av dem også benyttet til ullproduksjon. Etter at møllene ble stengt forfalt hele anlegget nokså raskt og i dag er det bare kanalene og vannmagasinene som fortsatt er synlige. I en kort periode etter møllenes storhetstid var Bagno Vignosi en liten kurby. Bassenget med kilden ligger fortsatt der, men i dag blir den ikke benyttet til noe annet enn pynt. Resten av det blå vannfallet benyttes derimot fortsatt til bading.

onsdag 6. november 2013

Montefiorialle



Den lille byen Montefiorialle ligger på en fjelltopp ved Greve in Chianti, den kjente vin  byen like utenfor Firenze. Borgen midt i byen ble bygget i 1088 og helt frem til det 18. århundre var navnet Monteficalle. Både borgen og byen var lenge i privat eie og ble brukt som bolig for Gerardo og Gisla Guinildo, sammen med moren som heter Rolando Emengarde. Det første skjøtet på at de var rettmessige eiere er datert til 4. mars i 1122. For så vidt er ikke dette noe poeng ut over at det var en adelig familie med germanske røtter.


Byen er bygget i en oval form rundt borgen og hovedgaten er bare knape 300 meter i omkrets og heter Via del Wary av Passignano. Dette skyldes at nettopp denne gaten ligger midt i krysningspunktet mellom de gamle hovedveiene fra 3 kjent omkringliggende daler – Val dElsa, Val di Pesa og Greve (som alle er kjent for sine gode Chianti viner) – og regionens hovedstad, Firenze. På den tiden var Firenze en betydelig militærmakt og selv den lille fredelige fjellbyen Montefiorialle så behov for å bygge tykke bymurer rundt det hele, murer bygget av lokal stein og satt opp mellom det 13. og 14 århundre. Byens er for øvrig i en gjennomført middelalder stil.

Den mest kjente innbyggeren (man kjenner til) er den berømte italienske sjøfareren og oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci, mannen som har fått hele det amerikanske kontinent oppkalt etter seg. Byens lille kirke er dedikert til Santo Stefano - og da er det ikke den lille fangeøyen med samme navn som ligger langs kysten mellom Roma og Napoli, men den bulgarske helgenen St. Stefan som levde mellom år 997 og år 1001. På godt italiensk vis heter derfor også den lille kirken Chiesa di Santo Stefano a Montefiorialle.

Her finnes det ikke biler og det er knapt nok plass til en sykkel i gatene. Det beste fremkomstmiddelet i Montefiorialle utvilsomt et par gode sko....

L’Abbazia di Sant’ Antimo


Starten på byggingen av klosteret L’Abbazia di Sant’ Antimo var allerede i år 814, men det stod ikke helt ferdig før sent i det 11. århundre. Hele kloster komplekset skal i følge sagnet være bygget på direkte ordre fra Charlemagne, kongen av Frankrike. Det finnes derimot ingen dokumentasjon på nettopp dette, men sagnet sier videre at han kom med denne befalingen på vei hjem fra et besøk hos pave Hadrian den første i Roma. Klosteret ligger nemlig langs den gamle hovedveien fra Frankrike til Roma og på vei hjem måtte både han og hele hans hær slå leir akkurat her, de var utsatt for en epidemi. Nå gikk det heldigvis slik at alle ble friske under oppholdet og slik blir lett oppfattet som et godt tegn fra oven. Charlemagne skal derfor ha beordret at det ble bygget et stort nytt kloster som takk. Under sitt besøk i Roma hadde Charlemagne fått med seg noen gaver fra pave Hadrian, nemlig likene til de to martyrene Antimo og Sebastion. Om det var disse to likene som var årsaken til epidemien eller at de ble friske, sier denne historien ingen ting om. De ble derimot begge gitt videre i gave til det nye klosteret som skulle bygges – og så vidt man vet svever de kanskje enda over de toskanske åsene rundt klosteret…
 
 

Charlemagne – eller Karl den store som han kanskje er bedre kjent som – var konge av Frankrike fra år 768 og konge av Italia fra år 774. Fra år 800, etter at Romerrikets fall, regnes han også som den første keiser av hele det vestlige Europa. Landet han regjerte over ble kalt det Caroligianske riket og strakk seg fra Pyreneene i sør til Danmark i nord, og tvers over hele Europa fra øst til vest.

Egentlig var det sønn til Charlemagne (Louis Pior) som fikk fart på byggingen av klosteret. Når det stod ferdig ble det gitt i gave fra Louis Prior til den mektige Benediktiner ordenen. Abbeden ble da raskt en av de største landbaronene i hele Siena området. Han styrte over 38 kirker og eide over 1000 hus rundt om i sognene sine. Dette gjorde at abbeden etter hvert ble en mektig og truende mann for militærmakten i Siena. Etter råd fra de katolske kardinalene i Siena bestemte derfor paven i Roma at klosterets betydning måtte reduseres slik at de miste sin truende makt og posisjon i området. Bygningsmassen ble kraftig redusert og alle kunstskattene samlet sammen og sendt til Siena og Vatikanet.  Det som stod igjen var et nokså ribbet kloster. Det som står igjen i dag er bare en liten fraksjon av dette igjen.  På 1900 tallet ble restene av klosteret helt forlatt.

mandag 4. november 2013

Vinci


 
Byen heter Vinci og dens største severdighet heter «Museo Leonardiano». Da har du sikkert allerede gjettet deg til hvem som er byens store sønn – nemlig Leonardo di ser Piero da Vinci. Navnet betyr «Leonardo, sønn av Messer Piero fra Vinci». Leonardo var nemlig født utenfor ekteskap i 1482. Moren var bondejenta Catarina og faren var den florentinske notaren Piero da Vinci. Den unge Leonardo hadde ikke noe etternavn og ble derfor bare kalt Leonardo da Vinci – «Leonardo fra Vinci». Man vet ikke så mye om de første årene i Leonardo da Vincis liv annet enn at han først bodde i Anchiano som er nabobyen til Vinci. Deretter flyttet han til Vinci og bodde hos faren og hans kone Albiera.
Leonardo ble etter hver en fremragende ingeniør og oppfinner, med ideer som lå langt forut for hans tid. På tegnebordet oppfant han helikopteret, stridsvogner, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget, en maskin som kunne lage spoler og en som kunne måle strekkfasthet i faste materialer, samt en grunnleggende teori for platetektonikk. Som vitenskapsmann gjorde han oppdagelser i anatomi, astronomi, byggeteknikk, optikk, energi og hydrodynamikk. Få av hans ideer, tegninger og konstruksjoner ble egentlig realisert i løpet av hans levetid. En forklaring på dette kan være at hans ideer er dokumentert gjennom 13.000 sider notater og tegninger. Her var et en god blanding av både kunst og vitenskap. Man trodde først at disse dokumentene var skrevet i koder, men årsaken var at Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs – det vil si fra høyre mot venstre, som i orientalske skriftspråk. Leonardo laget også sine egne ord. Flere korte ord ble til et langt og lange ord ble delt opp i flere korte ord. I hans tekster var det heller ingen komma eller punktum. Når en enkelt side på toppen av dette var en samling notater med helt forskjellige emner, ble det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få en fornuftig sammenheng ut av notatene. Derfor var det sannsynligvis heller ingen som greide å forstå hans geniale logikk og egentlig ristet man vel bare litt på hodet av denne merkelige mannen. «Hva skulle man egentlig med heiser, man hadde jo båret stein i generasjoner». I Museo Leonardiano er derimot mange av hans mange tegninger realisert i levende konstruksjoner slik at man virkelig kan se at det fungerer. Her finnes det også gode animasjoner som viser den imponerende teknikken i hans ingeniørkunst. Leonardo offentliggjorde aldri selv sine skrifter, og de var ukjente helt frem til det 19. århundre. Derfor har Leonardos mange ideer hatt en langt mindre betydning for teknologiens utvikling enn vi før hadde grunn til å anta. Mange av Leonardos originale tegninger eies i dag av det britiske kongehus.


Leaonardo de Vinci var også en av datidens mest betydningsfulle malere og hans verk ble ofte signert med “Io Leonardo» (som betyr: jeg, Leonardo). Derfor er også hans kunst ofte betegnet som Leonardos og ikke som da Vinci. Kikker du litt nøye etter i andre innlegg på denne bloggen, finner du stedet der han malte det verdensberømte bildet av Mona Lisa, og litt av den fantastiske historien bak dette bildet.

Man kjenner ikke til at Leonardo da Vinci hadde noen nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med sin sytten år gamle prostituerte modell, Jacobo Saltarelli. Leonardo ble frikjent, men etter dette bla han til stadighet overvåket av «Nattens offiserer» – datidens blanding av borgervern og lokalt politi som opererte i Firenze. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell – eller om han simpelthen bare var aseksuell.
Men la oss nå ikke helt glemme selve byen Vinci. Den ligger rett vest av Firenze og midt mellom byene Empoli og Pistoria. En halv million besøkende kommer hvert år for å besøke Leonardo-museet og for å kikke på gårdshuset der han ble født. Byen står ikke på UNESCO liste over verdensarven, men det gjør derimot det  dominikanske klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Her malte Leonardo da Vinci det verdensberømte bildet av Nattverden. Nå trenger du ikke være ingeniør for å synes at det er verd et besøk i Vinci. Det er jo også mulig å bare sette seg ned på en av de små barene og rett og slett la teknikk være teknikk.

lørdag 2. november 2013

Hjerkinn, Dovre



Hjerkinn er en liten grend på Dovrefjell i Oppland fylke. Navnet er norrønt og var opprinnelig Hjarðkinn som er utledet av ordene ‘budskap’ og ‘bratt fjellside’. Den ligger der Dovrebanen og E6 møter riksvei 29 fra Alvdal. Hjerkinn fjellstue er et velkjent landemerke langs veien. Hjerkinn er også kjent for gruvene til Folldal verk AS. Gruvene ligger ved Tverrfjellet, der forsvaret også har sitt store skytefelt. Dette området strekker seg innover fjellheimen i retning av Snøhetta. Snøhetta er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen, og den høyeste toppen (Stortoppen) er 2287 moh.
Den moderne gruvedriften var i perioden fra 1964 til 1993. Malmforekomstene her ble derimot oppdaget helt tilbake til 1745 og i perioden fra 1748 og frem til 1878 var det også en noe ustabil gruvedrift i området. Gruveselskapet Folldal verk AS hadde sine røtter i Folldal som ligger øst for Dovre og i Hedmark fylke. Folldal verk AS har også drevet gruver i Reppafjord utenfor Hammerfest (Finnmark) og på Hellvik utenfor Egersund og i Sirevåg sør på Jæren (Rogaland). I Reppafjord ble det utvunnet kobberkis, svovelkis og sinkblende, mens det på Hellvik og i Sirevåg ble utvunnet anartositt – en vulkansk bergart fra det enorme magmafeltet som ligger i dette området (se egen beskrivelse av Magma Geopark). Der det finnes anortositt er det og ofte forekomster av illemenitt. I dag driver Titania AS en stor illemenitt gruve i Sokndal sør for Egersund og malmen herfra bearbeides videre i smelteverket til Tinfos Titan & Iron i Tyssedal (Hordaland). Norge er sammen med Australia verdens største produsent av illemenitt.

Tilbake til Hjerkinn…
Hjerkinn fjellstue (956 moh.) ligger 1,5 km øst for jernbanestasjonen på Dovrebanen (1017 moh.). Stasjonen ble automatisert i 1968, men har like vel togstopp. Stasjonsbygningen på 2 etasjer er sammen med godshus, uthus og lokomotivstall fredet. Herfra var det en gang et sidespor innover mot Tverrfjellet, men dette sporet er nå delvis revet. Hjerkinn fjellstue var i lang tid skysskifte for den gamle kongeveien over fjellet. Denne veien fra Dombås til Drivdalen går gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (opprettet 2002) og var en del av den gamle hovedveien mellom Østlandet og Trøndelag. I dag følger den gamle pilgrimsferden til Nidaros omtrent den samme stien. Første gang denne veien er nevnt i historien var i Sverres saga, men den har sannsynligvis eksistert lenge før kong Øysteins tid. I 1990 brant hovedhuset på den gamle fjellstuen ned til grunnen, men den ble gjenåpnet i 1992 og er i dag i privat eie. Her er det mulig å få overnatting, det finnes 124 sengeplasser. Minnesmerket for den gamle veien over Dovrefjell forteller at 41 regjerende norske konger har tatt veien over fjellet. På veiens høyeste punkt, litt nord for Hjerkinn, reiste norsk ungdom i 1964 en Grunnlovsvarde. Ved Hjerkinn står og Eysteinkyrkja som er bygd til minne om kong Øystein Magnusson. Like ved fjellstuen står det også en bauta til minne om A.O. Vinjes ferd over Dovrefjell i 1860. Denne ble avduket i 1960.