Jæren er Norges største lavlandsslette og dekker et område på over 700 km3. Området går 10-15 km inn i landet og ligger i området fra Tungenes nord for Stavanger til Ogna i sør. Jær-området dekkes av 8 forskjellige kommuner og dersom man regner på arealet for disse øker flateinnholdet til ca 1.700 km3. Befolkninger er på drøyt 300.000 mennesker og dette utgjør drøyt 60% av alle som bor i Rogaland. Det sies at himmelen er mye høyere og mye lysere på Jæren enn noe annet sted i landet.
Landskapet i den sørlige delen av Jæren er for det meste skapt av vulkanske aktiviteter og kalles Høg-Jæren. Dette området ligger også innenfor det som omtales som Magma Geopark (se egen beskrivelse). Låg-Jæren, lenger nord, ble derimot skapt gjennom flere perioder med istid. Skille mellom disse områdene går ved Ogna nord for Sirevåg. Man tror at det var en isbre som blir kalt Skagerakbreen som først formet landskapet ved å trekke med seg en stor mengde morenemateriale fra havbunnen utenfor for så å legge dette igjen på det naturlige platået som var langs denne kyststripen.
Den neste breen som la seg over området drog med seg enda mer morenemateriell og la dette opp på toppen av det forrige laget. Til sammen ble dette et godt vekstgrunnlag for dagens jordbruk. I sør er dette morenelaget opp til 100 meter tykt, mens det blir stadig mindre nordover – helt til det forsvinner i havet på Tungenes nord for Stavanger. Utenfor kysten er det ingen øyer før man kommer til Kvitsøy i nord. Her er det derimot et spesielt kulturlandskap med 365 holmer og skjær. Kystlandskapet er eller ganske unikt. 60-70 km med hvite sandstrender ligger mellom havet og flere vassdrag og innsjøer innenfor. Disse er blant de mest fuglerike i Norge, med hekkeplasser for flere sjelden arter.
Veien langs Jæren er en av Norges 18 nasjonale turistveier. Kyststripen kan værmessig være svært brutal mot de som skulle fredes på havet. Det er registrert 392 skipsforlis på denne strekningen og dette har bidratt til at det ble bygget flere redningsstasjoner. På stranden ved Ogna er en slik redningsstasjon bevart som et museum over båter og utstyr som var i bruk på den tiden. Dette viser ikke minst hvilke farer folk utsette seg for i et forsøk å hjelpe skipbrudne. Sport etter disse havariene finnes fortsatt på flere gravplasser langs kyststripen.
Stedet Ogna er også litt spesiell i andre sammenhenger. Her går skillet mellom Flat-Jæren og Høg-Jæren og det var her Christine Kitty Lange Kielland malte noen av sine fineste bilder av Jær-landskapet. Kitty var søster av forfatteren Aleksander Kielland og mens de bodde i Stavanger hadde de et felles landsted, skrivestue og atelier på nettopp Ogna. Turen fra Stavanger til Ogna tok den gang over 2 døgn - i dag tar det en drøy time å kjøre den samme strekningen.
Faren var ikke spesielt interessert i at Kitty skulle utdanne seg til kunstmaler så han motsatte seg de fleste av hennes skoleforslag. Da ble det slik at maling bare ble en hobby for Kitty, men da Hans Gude fikk se et utvalg av hennes bilder ble han overbegeistret og tok henne straks opp som elev ved kunstakademiet i Karlsruhe, Tyskland. Det var i denne perioden hun malte flere av de landskapsbilder som nå henger i Nasjonalmuseet og på slottet i Oslo.
Kitty Kielland var ingen beskjeden dame, hun engasjerte seg i kvinnekampen, hun var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1885, hun var også med i komiteen for verdensutstillingen i Paris (1889)
Kanskje er det et paradoks at det lenger sør i landet var vanlig at Kaperne sørget for at båtene som gikk langs kysten ble lurt til å gå på grunn slik at de (med statens velsignelse) kunne røve verdiene og at det et stykke lenger nord på denne kyststripen var frivillige mennesker som var villige til å ofre eget liv for å hjelpe andre i havsnød. Nå er det riktig nok noen år i forskjell på disse hendelsene og det skal nok også sies at bergingslønn kan ha hatt en viss motiverende effekt langs Jæren, men det var nok ikke det eneste motivet de hadde. Jærstrendene ble i 1977 vernet som Jærstendenes Landskapsverneområde. Alle strendene er åpne for allmenn ferdsel og både vedlikehold og oppsyn forvaltes av Jæren Frliluftsråd.
