Kjeåsen. Vestland, Norway

Kjeåsen med utsikten mot Eidfjord

Historien om Kjeåsen startet under 1.verdenskrig. Da var det en soldat som desserter fra den tyske hæren. Han reiste til Norge for å finne et sted som var øde nok til at han aldri ble funnet. Da havnet han til slutt i Sognefjorden. Herfra vandret han over fjellet mot Hardangerfjorden og da han kom helt ut på kanten fant han et lite sted der han kunne livnære seg av en liten fjellgård. Siden det ikke fantes noen sti opp der fra Hardangerfjorden kunne han kontrollere hvem som kunne komme opp og hvem han ikke ville ha besøk av. Han laget seg stiger på de bratteste stedene og når lensmann eller skattefuten kom så kunne han bare trekke opp disse stigene slik at de ikke kunne fortsette - slik går i alle fall historien. Navnet Kjeåsen kommer muligens av at han ikke kunne ha andre dyr enn geiter på småbruket sitt og opphavet til navnet kom kanskje fra folkene nede i dalen så av og til så noen merkelige lys øverst i fjellsiden.

Anleggsveien opp til Kjeåsen

Da man noen hundre år senere skulle bygge Sima kraftverk måtte man ha en ekspansjons tunnel til kraftstasjonen inne i fjellet nede ved fjorden. Området rundt Kjeåsen ble valgt for denne tunnelen og dermed måtte man bygge en anleggsvei fra Eidfjord og helt opp til den lille gården - noe som i seg selv var en stor utfordring. I dag er det to store kraftverk i anlegget på Sima. Det er "Lang-Sima" som bla tatt i bruk i 1980 (500 MW med en fallhøyde på 1152 meter) og "Sy-Sima" som ble satt i drift i 1981 (629 MW med en fallhøyde på 620 meter). Til sammen er dette anlegget Norges 2. største kraftverk målt i installert effekt. Det som er spesielt med dette kraftverket er at det ikke finnes noen rørgater, men at alt vannet fra de store magasinene går i store loddrette tunneler til turbinene som står i store fjellhaller nede ved fjorden.

Den gamle taubanen på gården

---oOo---

Fotnote

En ekspansjons tunnel i slike kraftverk kobles sammen med selve turbinene slik at dersom disse må stenges så vil vannet ledes inn i ekspansjons tunnelen for å dempe det vanvittige vanntrykket i tunnelene. Alternativer er at dette vanntrykket ellers ville sprengt hele kraftstasjonen med turbiner og alt innhold rett gjennom fjellet og (langt) ut i fjorden dersom det trykket ikke var sikret i slike ekspansjons tunneler.  Utløpet av ekspansjonstunnelen måtte være over vannflaten på det øverste vannmagasinet for å unngå en vanvittig fontene...

Norges største kraftverk etter installert effekt er Kvilldal kraftverk i Suldal (1240 MW), dette inngår i Ulla-Førre anleggene. Kraftverkene på Tonstad (i Agder) inngår i Sita-Kvina anleggene og Kvilldal (i Rogaland) er begge mindre enn Sima kraftverk (i Vestland) målt i installert effekt, men hvis det måles i årsproduksjon så er de begge større enn Sima kraftverk. 11% av landets vannkraft og 27% av landets vindkraft produseres i Rogaland, mens 12% av landets vannkraft produseres i Agder.