fredag 26. juli 2019

Grossglockner, Austria

På den italienske siden av Alpene kalles veien over Grossglockner for "La meravigliosa delle Alpi" og på den østerrikske siden i nord kalles den "Fantastische weg over de Alpen". Både National Geographic, BBC's Top Gear og mange andre har - ikke uten grunn - omtalt denne spesielle vegstrekningen ved flere anledninger. I sør starter veien ved Heiligenblut (se egen beskrivelse) før den klatrer opp til Hochtor (se egen beskrivelse) og i nord ender den opp like ved Salzburg regionen sør i Østerrike. 




I det man passerer tunnelen på toppen ved Hochtor får man fjellmasivet Grossglockner på sin venstre side. Et stykke lenger nede kan man ta en liten avstikker opp til Edelweiss Spitze (2.571 moh.). Veien opp er smal og uten mange møteplasser, men herfra er utsikten mot fjellmassivet Grossglockner (3.798 moh.) formidabelt. Grossglockner er det høyeste fjellet i Østerriket.


Veien over fjellet oppstod som et resultat av en diskusjon mellom noen driftige politikere rundt 1924. De så et potensiale i turisme og ønsker å bygge en veiforbindelse  mellom Østerrike og Italia - gjennom dette området. I den opprinnelige planen skulle det bygges en 3 meter bred grusvei med flere faste møteplasser tvers over fjellet. Dette arbeidet skulle utføres av 1.000 annleggsarbeidere i løpet av 2 hektiske sommer perioder. Nå er det vel ikke noen overraskelse at dette var et skudd i natten, for det gikk ikke lenge før det var stopp på finansieringen - ikke helt ukjent en del av dagens politiske luftslott.

Det var heller ikke til noen stor hjelp at Østerrike var en tapende nasjon i 1. verdenskrig, at landet ble redusert til 1/7 av sin opprinnelige størrelse eller at det på denne tiden var en betydelig inflasjon. Heldigvis var det en ung ingeniør fra distriktet Carinthia - Franz Wallack - som ikke ville la ideene om en vei over fjellet forsvinne i tåkeheimen. 

Det hele løsnet da han presenterte en plan som ville gi potensiell gevinst ved utvinning av de enorme vannressursene fra isbreene i fjellet og hvilken betydning en slik vei ville ha for utnyttelsen av nettopp dette. Prosjektet ble til "Tauern Plant". I utgangspunktet var dette genialt og da det tyske industriselskapet AEG ville være med på finansieringen var saken i boks. Tidsmessig anså man at bygging av denne veien ville gi arbeid til mange mennesker og at dette ville avhjelpe en arbeidsledighet på over 26%, bl.a. som et resultat av depresjonen etter kollapsen på New York børsen i Oktober 1929. 

I Østerrike alene var det nesten 17.000 selskap som gikk konkurs i denne perioden. Situasjonen var desperat og krevde tiltak og 3.200 mennesker ble umiddelbart engasjert for å planlegge (!) veien. Planene fra 1924 om en smal grusveg med 3 meters bredde ble erstattet av nye planer med en 6 meter bred vei for å tåle en langt større trafikkbelastning. 

2. August i 1935 tente man et stort bål på toppen av Edelweiss Spitze for å markere at veien var åpnet. Prosjektet kostat 25,8 mill. Shilling (200.000 under budsjett). På denne tiden var dette ca 5% av den investerte kapitalen i hele Østerrike. Under annleggsarbeidet ble 20 personer drept i arbeidsulykker og det er reist et eget kapell til minne om disse langs veien.

På åpningsdagen ble det arrangert et billøp opp til toppen. Det var  hele 75 bilførere som tok sjansen på å kjøre over fjellet og vinneren ble italienske Mario Tadini i sin (ikke uventet) flotte Alfa Romeo. Han hadde en snittfart på nesten 80 km/t. på grusveien (den ble først asfaltert i 1939). Verdenspressen skrev i rosende omtaler at veien var lagt "perfekt i landskapet, at den var trygg for stor fart og stor trafikk - samt at ingeniør Wallack hadde gjort en imponerende jobb med å fullføre dette prosjektet"
  

Og til slutt en liten kuriositet.....
Før man i det hele tatt tenkte seg at det var mulig å bygge en bilvei over her var det noen gamle handelsruter som passerte i dette området. Da arbeidet med utgraving av Hochtor tunnelen pågikk ble det funnet en mynt fra tiden til keiserinne Maria Theresia (1717-1730). Hun var den eneste kvinnelige keiseren av den mektige Habsburg familien i Østerriket. Med hennes død forsvant denne familien ut av verdenshistorien (se beskrivelse fra Wien). Mynten hadde inskripsjonen "In te domine speravi" som betyr noe i retning av "Jeg har tro på deg, min herre". En illustrasjon av denne mynten henger fortsatt på veggen i Wallack's etterfølgeres lille familiehotell like under åpningen på Hoctor tunnellen (se egen beskrivelse).