Årbakka er et gammelt navn som betyr "tunet nede på elvebakken". Dette er et gammelt tingsted og handelssted som ligger like ved et stort gravfelt fra eldre jernalder. Her tror man det har stått 6-7 store bautasteiner, de største på 3,5 meter, og minst 35 store graver fra samme periode. Lenge trodde man at disse steinhaugene kom fra avstemminger på de gamle tingstedet - altså hvis man var uenige så stilte man seg opp med hver sin bauta og kastet stein på hverandre. De som ble stående lengst vant avstemmingen.
Både våpen og flere krukker er funnet i de eldste gravene og i tillegg er det i nyere graver funnet kammer og synåler av bein samt glassflasker og steintøy. Nyere GEO skanning av gravfeltet har vist at det både er eldre og større enn først antatt. Mange av funnene fra disse gravene er nå utstilt i Bergen Museum.
Handelsstedet Årbakka ligger lunt til i Årbakkavika i Onarheimfjorden i Hardanger. Dette er et klassisk handelssted og her tok handelen til i 1898. På utsiden av den lille bukten ligger Årbakkaholmen og der står det et eget hus som ble benyttet til salting av sild. Naust og slipp er bevart slik det stod da krambua var i drift. Bryggene rundt handelsstedet benyttes nå som gjestehavn for båtturister Her koster det kr. 50 å ligge et døgn med båt og hvis man i tillegg vil ha strøm og "snorlaus" internett så må man betale dobbelt så mye.
Hele bebyggelsen og de omliggende naustene er godt bevart og vedlikeholdt. Disse handelstedene rundt om i landet oppstod da handelsprivilegier som bare var forbeholdt byfolk ble opphevet. Da kunne hvem som helst opprette lokale handelsteder som dette. Det var den lokale smeden Johannes Årbakka som startet med landhandel her Han drev allerede med stor produksjon av hestesko som han solgte i hele Hardanger I 1908 ble Årbakka ekspedisjonssted for HSD og dermed ble det båt anløp nesten hver uke.
I 1926 overtok Teodor Schrøder handelsstedet og han åpnet et nytt postkontor på kaien. Han solgte senere handelsstedet videre til Gunnar Olsen. Etter en brann måtte smien og sjøhuset bygges opp igjen og i 1923 ble det bygget nye brygger. Da kunne båtene gå helt inn til husene og det forenklet både lasting og lossing. Krambua i hovedhuset var i drift frem til 1960 og er nå bevart i sin opprinnelige form. Da var det blitt mer biltrafikk enn båttrafikk og dermed flyttet eierne krambua opp til hovedveien. I dager er det Tysnes kystlag som bruker og vedlikeholder den gamle smien og slippen.
Det var nok stor trengsel på bryggene når rutebåtene kom og i tider uten både aviser og internett var båtanløpene på disse handelsstedene viktige sosiale hendelser i lokalmiljøet. Her kunne man både få nyheter fra byen og sikkert også høre en god del lokalt sladder.....
