Den lille landsbyen Mons ligger på 820 moh. og han en storslått utsikt mot sør. Landsbyen består av trange smug og antikke søyleganger og midt i sentrum ligger den gamle katedralen fra 1100 tallet.
Like utenfor landsbyen er restene etter den romerske Roche-Taillèe akvedukten. Den var 41 km lang og hadde en kapasitet 2.900 m3 i døgnet. Det er 2 ulike vannkilder til denne akvedukten. Den ene er elven Foux de Montauroux og den andre er elven Siagnolen. Det er 25 km. mellom disse 2 elvene. Selve vannveien ender opp i kystbyen Fréjus på middelhavskysten. Høydeforskjellen er 516 meter og det tok omtrent 17 timer for vannet å renne gjennom hele anlegget. Vannet hadde en gjennomsnitt temperatur på bare 10,5 °C når det nådde endepunktet. Årsaken var at det var mulig å levere så friskt vann over en så lang avstand var at mesteparten av denne akvedukten går i flere meter dype kanaler og gjennom regulerbare tunneler som er 1,6 meter høye og 70 cm brede (som er akkurat 2 romerske fot). Der akvedukten krysset daler ble det bygget mer tradisjonelt i luften. Her ble vanntilførselen i kanalen påvirket av både nedbør og varme dager.
Akvedukten var i bruk i over 350 år før den ble stengt. I dag er det stort sett restene som er synlig, men rundt Fréjus er det faktisk lagt et nytt nett av rørgater for vannforsyning til byen inne i den gamle akvedukten som opprinnelig ble bygget i det 1. århundre. Mens akvedukten var i bruk ble den 1mm trangere for hvert år. Årsaken var karbonatavsetninger i vannet når det ble oppvarmet.
De siste fem til syv kilometer av akvedukten før den treffer Fréjus ble lenge brukt som trasé for jernbanen mellom Fréjus og Montauroux (kjent som "Vaux-gruven"). Denne er nå fjernet og traseen brukes nå bare som sykkelsti og turvei.
