Hochtor, Austria

Alpene har egentlig aldri vært en begrensning for verken handel eller trafikken over fjellet. Der veien over Grossglockner nå ligger har det vært en handelsrute helt tilbake til 1500 tallet. Salt ble fraktet sørover og vin ble fraktet nordover. Senere ble handelsveiene fra Venezia til Nuremberg koblet inn på på den samme handelsruten og dermed økte handelen med gull og edle metaler fra Alpene på vei sørover og olivenoljer, glass og enda mer vin på vei nordover. Denne handelsveien knyttet sammen Adriaterhavet med Rhinen og dermed ble handelsrutene fra Asia langt kortene enn tidligere. 

Det var stort sett lokale bønder som frakter varene over fjellet, både på sommer- og vintertid. Transporten gikk i starten bare med kløvhest og aldri med vogner. De første rutene gikk gjennom trange passasjer som ikke var mer enn 1,5 meter brede så det var rett og slett ikke nok plass til noe mer enn en kløvhest. Hver hest bar 150 kg. og rundt år 1500 regner man med at det ble fraktet over 1.000 tonn over passet hvert eneste år. 

Etter som tiden gikk ble det funnet flere ruter over fjellet og dermed var det også mulig å bruke vogner og mer effektiv transport. På 1600 tallet ble handelsruten over Hoctor derimot mindre viktig og da det på slutten av 1900 tallet ble bygget en jernbane gjennom fjellet var det - bortsett fra noen få ruter brukt av smuglere - i en periode nesten slutt på handelsrutene over fjellet.

Da den gamle handelsruten over Hochtor og Grossglockner noen år senere igjen ble utvidet for å håndtere en stadig økende trafikk var det straffedømte fanger som utførte det tunge arbeidet. 10 og 10 av fangene ble koblet sammen med 70 cm. avstand i en kjetingkjede som var 8 meter lang og festet rundt halsen på fangene. På den måten fikk de bare såvidt armslag til å utføre en jobb og samtidig ingen mulighet for å rømme. Flere av disse kjettingkjedene er senere funnet langs de gamle handelsrutene over fjellet. Det var vanskelig og primitive forhold for fangene på fjellet, men de fikk nå i alle fall tilgang til et kjøkken. Det lå på 2.000 meters høyde og ble kalt "Heksekjøkkenet". 

På veiens høyeste punkt ble det bygget en imponerende tunnel med et steinsatt takvelv. Den ligger akkurat på grensen mellom de 2 store regionen Kärnten og Salzburg. Den gang denne tunnelen skulle bygges og veien over fjellet utvides ville ikke lenger arbeiderne finne seg i kjettingkjeder og dårlige Heksekjøkken. Derfor ble det satt opp et helt nytt bygg som rommet både overnatting, kjøkken og kantiner. Bygget står der enda, men i dag er dette omgjort et lite familiedrevet hotell. Kokken som jobbet her i anleggsperioden er bestemoren til faren til det unge paret som eier og driver hotellet i dag. Dette hotellet heter Wallackhaus og en del av menyen i restauranten har de hentet fra oldermorens gamle kokebok....  

Heiligenblut, Austria

Heiligenblut er et litt spesielt navn på en liten bygd langt opp i fjellheimen i Østerrike, men det finnes en god historie bak dette navnet. I et lite gammelt steinkapell her i Heiligenblut finnes det en flaske som visstnok skal inneholde noen dråper av Kristi blod. Sagnet sier at denne spesielle flasken endte her etter at den var fraktet fra "Hagia Sophia" i gamle Constantinopel - nå Istanbul (se egen beskrivelse). 

Det skal ha vært en dansk tempelridder som heter Briccius som hadde med seg denne flasken på sin vei hjem fra Jerusalem til Danmark. Her oppe i fjellene ble han tatt av et snøskred og mye senere funnet av noen lokale bønder. Det er derimot noe som ikke stemmer helt i denne historien. "Hagia Sophia" ble bygget som en byzantinsk kirke i perioden mellom år 537 og 1059. Deretter ble den både gresk ortodoks og romersk ortodoks før den endte opp som en ottomansk moske. På den tiden Tempelridderordningen ble avviklet var allerede "Hagia Sophia" blitt avvikslet og bygget om til en av de største moskèene i det Ottomanske riket. At den kristne Briccius tilfeldigvis skulle komme over denne helt spesielle flasken inne i Tyrkias største og mest berømte moskè er sannsynligvis bortimot en umulighet. 

Uansett troverdighet så sies det at den spesielle og høyreiste kirken er bygget akkurat der sagnet sier at de gravde ut Briccius og flasken med det hellige blodet etter at de var tatt av raset. Kirken ble bygget i perioden fra 1460 til 1491 og den er (av ukjente årsaker) tilegnet Vincent av Saragossa - den spanske martyren som døde i år 304 f.kr. 

Landskapet rundt Heiligenblut innbyr virkelig til aktiviteter i fjellet - både om sommeren og om vinteren og det finnes et hotelltilbud til alle turistene som kommer hit hvert år. Gondolbanen går fra hotellet og helt opp til toppen av Hochtor ved Grossglockner (se egen beskrivelse) og da er det en god dagstur å renne ned igjen. Ved Heiligenblut står det en bomstasjon for de som ønsker å kjøre over Grossglockner, men den har ingen ting med stedsnavnet å gjøre.....  

Andermatt & Realp, Switzerland

I 1779 reiste Johann Wolfgang von Gothe gjennom Urserendalen ved minst 3 anledninger. Han ble bokstavelig talt helt bergtatt av naturen i dette området og etter at han kom hjem til Weimar i tidligere DDR skal han ha uttalt at denne dalen var en av de vakreste og mest interessante steder han noen gang hadde besøkt. I denne dalen ligger den lille byen Andermatt, på 1.447 moh., og ved foten av 5 kjente fjellpass - Süsten, Grimsel, Furka, St. Gotthart og Oberalp. Andermatt ligger i kantonen Uri, men er like vel knutepunktet for trafikken på øst-vest aksen mellom Graubründen - Wallis og for nord-sør aksen mot Ticinp i sør. På tross av sin sentrale plassering er det ikke flere enn drøyt 1.300 innbyggere i byen. Før St. Gotthard tunellene ble laget gikk det meste av trafikken til Italia gjennom denne dalen.

I mer moderne tid er Andermatt blitt et kjent vintersportssted. Her kan du stå på ski fra November til Mai, her finnes det ca. 60 km. med preparerte alpinløyper og ca. 25 km. med preparerte turløyper for de som foretrekker «flate bakker». I tillegg er områdene rundt Andermatt også kjent for sine mange og utfordrende «off-piste» bakker.

Byens store sønn er alpinisten Bernard Russi. Han debuterte i verdenscup’en i 1968 og karrieren skjøt fart etter at han ble verdensmester i utfor i 1970. Han ble også olympisk mester i 1972 og han tok olympisk sølv (bak Østerrikeren Franz Klammer) i 1976. I løpet av sin alpin karriere var Bernard Russi på seierspallen i 28 verdenscup renn, alle unntatt ett var i utfor. Etter at Bernard Russi la opp sin idrettskarriere i 1978 har han viet sin tid til å designe en mengde avanserte og krevende utforløyper over hele verden, bl.a. olympiabakken i Kvitfjell og nå sist utfor traseen til vinter OL i Sotsji. På Kvitfjell (som forøvrig er Norges bratteste alpinanlegg) er det mest spettakulære hoppet i utforløypen oppkalt etter han - "Russispranget". Her heller bakken over 50% og hopplengden er opp mot 60 meter. Imponerende med tanke på at de aktive gjør hva de kan for å hoppe kortest mulig. 


I dag preges Andermatt av stor byggeaktivitet med flere nye hotellkompleks. Det meste av denne byggevirksomheten er finansier av ulike arabiske sjeiker. Den sentrale beliggenheten har gjort Andermatt til et strategisk knutepunkt i hundrevis av år og rundt dalen ligger det flere steder som er verd et besøk. Haderslisbrucke er en av disse. Den opprinnelige broen over elven Reuss var bygget i 1646 og var en del av den gamle handelsruten gjennom dalen. Broen ble ødelagt av en storflom i 1987 og en ny bro ble satt opp i 1991 – bygget etter de gamle originale metodene. Litt lenger oppe i dalen ligger den langt mer berømte Teufelbrücke (se egen beskrivelse). Den ligger langs den samme handelsveien, men historien bak denne broen er langt mer dramatisk – både for byen Andermatt og for resten av Europa.

Realp (1.538 moh.) er et lite sted litt sørvest av Andermatt, men tross størrelsen er dette også et slags knutepunkt i Sveits. Her ender - eller starter - veien over Furka passet og her passerer den berømte jernbanen som heter "The Glacier Express" (se egen beskrivelse) forbi. For de farende finnes det et hotell og bortsett fra dette er det en besninstasjon og en jernbanestasjon på stedet - men fjellene rundt og resten av landskapet er formidabelt.

Previous visits: 2014 - 2019 

Tremola San Gotthardo, Switzerland (2.106 moh)

Den gamle veien over St. Gotthard passet i Sveits heter også Tremola San Gottardo eller Alpe di Sorecia. Det er egentlig ikke den eldste veien, men derimot den eldste kjørbare veien. I tillegg er det dette den lengste fjellovergangen i Sveits. Den har og en plass på listen over landets klassiske og historiske veier og regnes som det lengste vei monumentet i Sveits.

Denne veien var den (på den tiden) moderne forbindelsen mellom Sveits og Italia og det er også en av de høyeste asfalterte fjellovergangen i Europe. Det er 37 hårnålsvinger som alle har sine egne navn etter arbeidslaget som bygget hver sving - på samme måte som man gjorde det når man bygget veien opp Trollstigen i Norge. Man erfarte fort at asfalt ikke var helt optimat i krappe svinger så derfor er veidekket laget med håndhugget kvadratiske belegningsstein, sannsynlig i granitt. Det sies at for en syklist er denne strekningen Sveits og Alpenes svar på Paris-Roubaix strekningen, som ofte brukes som "hinderløype"i sykkelløpet Tour de France

Veien er bygget mellom 1828 og 1832 og på de 4 øverste kilometrene stiger veien med ca 300 høydemeter. Før veien stod klar i 1832 var det bare et eseltråkk over fjellet. På turen opp og ned kan man tydelig se konturene av et imponerende ingeniørarbeid. Ta bare en kikk på kartet så ser man hvor komplisert det må ha vært å bygge denne fjellovergangen. Veien er åpen for personbiler fra Pinse til snøen faller på høsten og den brøytes ikke om vinteren.

St.Gotthard passet har også hatt en viktig militær og strategisk betydning for Sveits. Oppe under toppen ligger det et gammelt festningsverk som i dag er et museum (Musseu Sasso San Gottardo). Her er det mulig å se et nett av hemmelige tunneler, fjellhaller og skyttergraver som vitner om stedets militære betydning som utpost og forsvarsverk på den sveitsiske grensen. Det er mulig å komme opp til museet med egen bil eller med buss og er man først oppe kan man være der i opptil 6 timer før man blir kastet ut. Vil du ha med deg både museet og veien kan det kanskje være lurt å vurdere en overnatting i den nærmeste landsbyen som heter Airolo.

Nå må man jo ikke akkurat nødvendigvis ta denne veien for det finnes også en nyere vei som går over fjellet og i tillegg det finnes en tunnel for de som foretrekker å se Alpene fra innsiden. Det er den kjente St. Gotthard tunnelen (16,32 km.). Dette er verden 5. lengste veitunnel - etter den norske Lærdalstunnelen (24,5 km). Yamatetunnelen i Japan (18,2 km), Zhongnanshan tunnelen (18,1 km) og Jipinghantunnelen (17,4 km), begge i Kina.

Den japanske tunnelen er forøvrig verdens lengste to løps tunnell med motorvei og doble kjørefelt i begge retninger - eller som en slags gigantisk "innendørs motorvei" om man vil. Verdens lengste undersjøiske tunnel er Ryfylketunnelen i Rogaland. Den er 14,4 km lang. Den neste undersjøiske tunnelen som planlegges i Rogaland er Boknafjord tunnelen som blir 26,7 km. lang og ca. 400 meter dyp.

Nå finnes det faktisk enda lengre tunneler. Verdens lengste togtunnel går også gjennom fjellmassivet St. Gotthard. Den er 53,8 km. lang, tok 17 år å bygge og koster 100 milliarder. 9 mennesker mistet livet under byggingen. I tillegg til å være verdens lengste har den en makimal dybde på 2,3 km. og er dermed også verdens dypeste tunnel.  

Zermatt & Matterhorn, Switzerland

Zermatt (se også egen beskrivelse) ligger ved foten av Europas mest kjente fjell - Matterhorn i Sveits. I nærområdet rundt denne lille byen er det 460 hoteller og hele 52 ski- og heisannlegg som gir 100 vis av muligheter i et alpint landskap som går fra byens sentrum på 1.610 moh. og opp til toppen av den lengste heisen som stopper på 3.882 moh. Byen er bilfri og eneste tilkomst - bortsett fra om du kommer på ski fra Italia - er via den lokale jernbanen som utgjør den siste (eller første) strekningen på "Glacier Express". Denne banen går mellom Zermatt og St. Moritz. For de toginteresserte kan man også ta toget videre til Tirano i Italia. Da heter banen "Bernina Express" eller også kjent som "Rhatetian Railway". Den går gjennom verdensarv områdene i Engadin Alpene mellom Sveits og Italia. Se egen beskrivelse for denne togturen.

Rundt Zermatt er det flere store isbreer og for å få et inntrykk av disse er det spesiet 2 fjellbaner som er verd et besøk - hele året. Det er "Gornegrat banen", en spesiell tannstangbane som går fra sentrum av Zermatt og opp til det kombinerte hotell  og solbervatoriet på toppen av fjellet Gornegrat (egen beskrivelse). Når det ligger ett solobservatorie akkurat her så sier vel det sitt om hvor klar himmelen er, hvor mørk natten er og kanskje også hvor mange soldager det er i dette fjelllandsapet. Fra toppen ved hotellet kan man se mer enn 10 fjelltopper som er høyere enn 4.000 meter og det mest dominerende og berømte fjellet er Matterhorn. Herfra har man også utsikt til det høeste fjellet i Italia - Monte Rosa (4.634 moh). I følge nyere geografiske målinger viser det seg faktisk at Mont Blanc (som heter Monte Bianco på italiensk)  ligger helt på grensen mellom de 3 landene Frankrike, Sveits og Italia. Derfor er det noen italienere som regner dette fjellet som Italias høyeste - når det passer seg. 

Den andre fjellbanen er gondolbanen som går opp til toppen av fjellet Kleine Matterhorn. Før bestod dette  heisanlegget av separate gondolbaner der man måtte skifte heis flere ganger på vei opp eller ned. Det er nå bygget 2 nye gondolbaner der den ene går fra Zermatt og nesten helt opp til toppen. Her passerer man gjennom 4-5 fjellstasjoner der det er mulig å stige av eller komme på underveis. Den siste banen opp til toppen av Kleine Matterhorn går like over isbreen og ender nesten på grensen til Italia. Dette er verdens høyeste gondolbane. Utsikten over det som heter "Matterhorn Glacier Paradise" er formidabel, men gir også tydelig bilde av landskapet som avdekkes når isbreene smelter. Alpinanlegget på toppen er et av få i verden  som kan garanterer gode snøforhold hver dag hele året. Været i denne høyden vil de derimot ikke gi noen garantier for.  

Fra toppen av Kleine Matterhorn ser man rett over mot selve Matterhorn (4.478 moh.) Den første som nådde toppen var den engelske fjellklatreren Edward Whymper (14.07.1865). Han ledet en ekspedisjon på 7 personer. Alle nåddet toppen men bare 3 av den kom levende ned igjen. En av de døde er fortsatt ikke funnet. Når man ser over på Matterhorn oppdager man også at det ligger noen tilsynelatende små steinhytter i fjellsiden. Tar men opp en kikkert ser man et der i realiteten er store 3 etg. hus som benyttes som mellomstasjoner eller aklimatisering for fjellekspedisjoner. Fra toppen av Kleine Matterhorn er det muligheter til å kjøre alpinløyper i nesten alle retninger og i alle vanskelighetsgrader - både på sveitsisk og på italiens side av grensen.

I dag er det mulig å ta en enklere rute til toppen av Matterhorn enn den Edward Whymper valgte i 1865. For en passende sum penger kan man leie en egen fjellfører for å guide deg til toppen. Turen består av både enkle passasjer og områder med stupbratte og kompliserte ruter på både fjell og på is. Pass på at guiden er IFMGA godkjent. Turen tar ca 5-6 dager (inkl. 2 dager til aklimatisering i høyden). Du kan ta denne turen med utgangspunkt i både sveitsiske Zermatt eller i italienske Cervina.  

Vil man heller ta den komfortable heisen opp til toppen og få utsikt mot dette mektige fjellet kan man ta gondolbanen opp til Kleine Matterhorn. Den nederste delen av denne banen består av mange mindre gondoler med plass til 6 personer i hver, mens den siste strekningen består av færre og større gondoler med plass til 20 personer. Et lite tips på tampen er at det kan være lurt å sjekke prisene på disse banene før man kjøper billetter - disse heisturene er ikke billige!

Uansett om du foretrakker klatring eller fjellheiser bør du i hvertfall stå opp så tidlig at du får med deg soloppgangen. Når solen først treffer toppen av Matterhorn ser den ut som om den er av gull. Samtidig ut som resten av landskapet fortsatt ligger i skyggen ser det nesten ut som om fjellet kommer dalende ned fra himmelen, mens sollyser brer seg nedover den stupbratte fjellsiden.   

Previous visits:  2007 - 2009 - 2019

Vierwaldstättersee, Switzerland

Vierwaldstättersee er en av de største innsjøene i Sveits, den ligger 435 moh. - omtrent midt i landet.  I den ene enden av sjøen ligger Luzern. Dette var en gang en liten beskjeden fiskelandsby ved utløpet elven Reuss. I dag er det den største byen i regionen. Luzern vokste raskt som et religiøst senter under den brutale katolske inkvisisjonen. I dag er det i hovedsak turisme som preger byen.

Er man først i Luzern er det verd å få med seg den gamle bydelen, katedralen, Wagner museet og Jernbane museet som er et av de best besøkte museum i Sveits. På tross av at store deler av Sveits er fjell er det et meget godt utbygget jernbanenett. På museet kan man studere både hvordan og hvorfor dette er bygget. Her finnes også gamle damp lokomotiv og modelljernbaner av de mest berømte strekningene i Sveits. Blir du lei av tog kan du stikke innom på avdelingen for fly og kikke nærmere på det eldste sveitsiske flyet som finnes, en Fokker F. Den tyske komponisten Rickard Wagner var ofte på besøk i Luzern og flere av hans stykker er også skrevet her, bl.a. 3. akt av «Tristan og Isolde». Han skrev også ferdig 2 andre operastykker mens han bodde her fra 1866 til 1872. Dette ble regnet som det beste perioden i hans liv. Man kan ikke besøke Luzern uten å ta Kapellbroen i nærmere øyesyn. Denne ble bygget over elven Reuss i det 14 århundre. Midt på broen står det et vanntårn, det har hatt funksjon som både fyrlykt og som fengsel. På 1700 tallet ble taket på broen malt med historiske motiv fra Luzern og fra dagliglivet til St. Leodegar og St. Mauritius – begge kjent som byens egne martyrer. Kapellbroen er den eldste trebroen i Europa. I 1993 ble den delvis ødelagt av en brann, men er nå rekonstruert etter originale tegninger.

Like i nærheten av Luzern ligger byen Zug ved Zugersee. Zug er også et eget kanton, det rikeste i Sveits. De har også de laveste skattene i hele Sveits og er derfor blitt et sentrum for etablering av mange multinasjonale selskap, bl.a. norske Statoil. Rundt disse områdene ligger også det mytiske fjellet Pilatus (2.132 moh). Det er et sagn som sier at navnet kommer av at Pontius Pilatus legeme visstnok skulle være kastet i en liten innsjø nær toppen av fjellet. Man kan nå toppen via de mange stiene eller rett og slett ta båten over Vierwaldstättersee og deretter en tannhjulsbane videre nesten helt opp til toppen. Denne tannhjulsbanen er 4,5 km lang og har en stigning på 48%. Det er dermed den bratteste jernbanen i Europa.

Alternativet til disse aktivitetene er selvfølgelig å sette seg ned på en liten kafe i småbyer som Weggis for å nyte et godt glass vin mens man lar seg imponere av alle hjuldamperne som fortsatt trafikkerer sjøen. Vil man ha bare litt mer mosjon kan man ta samme rute som Mark Twain gikk fra Weggis til Rigi Kulm, og har man først kommet dit kan man jo samtidig ta banen opp til toppen av fjellet. Rigi er en av Sveits mest besøkte fjelltopper.

Previous visits  2006 - 2014 - 2019



Luzern, Swizerland

Luzern ligger ved utløpet av Vierwaldstätterzee (435 moh.) Den overbygde Kapellbrücke, som ble bygget allerede i år 1333 krysser elven som renner ut fra sjøen. Bak byen ligger den 870 meter lange Mauseggmaur fra middelalderen. Denne muren er en del av et stort forsvarsverk som lå rundt den gamle bykjernen i Luzern.

Men denne byen har mer å by på. Den gamle bebyggelsen har trange gater og imponerende arkitektur. Her finnes rester etter gamle sykehus, gamle militærkasserner og gamle åpne plasser som engang var tilpasset torgsalg, men som i dag for det meste består av små koselige fortauskafeer. 

Luzern er også kjent for løvemonumentet, laget av den danske kunsteren Bertel Thorvaldsen (1770-1844). Dette monumentet stod ferdig i 1821 og symboliserer en døende løve. Skulpturen skal illustrere at den franske Sveitsergarden ble massakrert da de forsøkte å forsvare Tuileries palasset ("Palais des Tuileries") i Paris. Dette palasset ble bygget i 1564 og har vært bopel for de fleste franske monarker fra Henry IV til Napoleon III. Episoden som utløste denne konflikten var at Ludwig XVI hadde rømt fra slottet i Versailles og søkt tilflukt i Tuileries palasset under den franske revolusjonen i 1792. Den franske Sveitsergarden var satt til å forsvare han . 

I praksis var denne Sveitsergarden en gjeng med profesjonelle leiesoldater, som var ansatt av det franske monarkiet. DaTuileries ble stormet endte det med en blodig massakre av vaktene. Tilslutt la vaktene ned våpnene, visstnok etter ordre fra kongen. De fleste av Sveitsergarden som overlevde stormingen, ble drept like etterpå - noen direkte av mobben, mens andre ble stillt for en militært domstol. Omtrent 650 soldater fra Sveitsergarden ble drept under stormingen og ytterligere 200 ble dømt og hengt like etterpå. Bare en femtedel av vaktene overlevde.

Kunstneren Bertel Thorvaldsen var født i København med familietradisjoner til Island. Han hadde et såpass tydelig talent at han ble tatt opp som elev ved Det Kongelige Danske Kunstakademi allerede som 11 åring. Skulpturen av løven er et av hans mest kjente verk, hugger rett ut av fjellet. Den er 9 meter lang og ligger i en 13 meter lang fjellhule - tydeligvis dødelig skadet og med restene av et brukket spyd stikkende ut av ryggen.

I Stavanger står det et gammelt kirkebygg - Sankt Petri kirke eller Petrikirken på folkemunnet. I denne kirken stå det også en kjent skulptur av Bertil Thorvaldsen. Den er en kopi av skulptur som viser Jesus med utstrakte armer.  Originalen ble ferdig i 1838 og står fortsatt i Vår Frues Kirke i København.

Rhindalen, Germany

Det tyske navnet Rhein kommer sannsynligvis av en blanding av det keltiske uttrykket Renos som betyr «som flyter» og det greske uttrykket «panta Rhei» som betyr «alt flyter»

I den sveitsiske kantonen Graubunden heter Rhinen Alpenrhein og de to første elvene som munner ut i hovedelven er Hinterrhein og Voderrhein. Disse 2 elvene regnes som Rhinens kilder. Hinterrhrein har igjen sine kilder fra Paradies breen, nesten helt på grensen til Italia. Videre nordover renner Rhinen langs grensene til både Lichtenstein og Østerrike før den renner ut i Bodensjøen (Tyskland).

Når Rhinen forlater Bodensjøen heter den Hochrhein og da går den over Rheinfall – det største fossefallet på hele strekningen fra Sveits til havet. Like etterpå treffer den elven Aare som har omtrent like stor vannføring som Rhinen. Før den forlater Sveits renner den gjennom Basel (se egen beskrivelse). Basel er den eneste Sveitsiske byen med direkte tilgang til havet – altså kan den regnes som den eneste "havnebyen i Sveits". Basel regnes også blant de siste stedene som er tilgjengelig for frakt på elvebåtene som trafikkerer fra de nedre delene av Rhinen og opp hit.  Basel ligger 240 meter over havet og er den 3. største byen i Sveits.

Etter Sveits renner Rhinen videre gjennom Tyskland, helt på grensen mot Frankrike.  Rhinen er den lengste elven i Tyskland (ca. 1.230 km.). Her er det flere sideelver og Main, Mosel og Neckar er de med største vannføring. Mellom Bingen og Bonn heter elven Middelrhinen – og det er her den passerer de historiske og mest kjente delene av elveløpet.

I dette området finner man Rheinecke med det trange elveløpet og den berømte Lorelei klippen (se egen beskrivelse). Dette område var bebodd av flere føydalherrer fra middelalderen og denne stekningen er nå oppført på UNESCO verdensarvliste. 

Rhinen har vært en av de viktigste ferdselsårene gjennom Europe og de mange borgene i dette området vokste frem som en konsekvens av at både jordeiere og staten kunne kreve inn toll og avgifter fra fraktebåtene som gikk opp og ned på elven. Åssidene langs elven ga også gode forhold for vindyrking   

I det elven krysser grensen til Nederland ved Arnberg blir navnet til Nederriin på Hollansk. Her er den på sitt bredeste (ca. 300 meter) og det er her den deler den seg i 3 elveløp gjennom det flate landskapet.  

Herfra og ut til havet heter ingen av de 3 elveløpene lenger Rhinen, man har navn etter lokale elver som enten drenerer eller tilfører vann når den renner gjennom de store våtmarksområdene i Nederland. 

Herfra er det også flere sideelver og kanaler som er knyttet sammen. Romerne mente at dette var samme elven og brukte navnet Rhinen på det nordlige elveløpet som renner gjennom slusene i Katwiik før det munner ut i Nordsjøen. 

Elvene Rhinen og Donau var grenseelver for det romerske rike og derfor ble begge disse elvene viktig strategiske område for Romerne. Rhinen er 1.230 km. lang og fra kildene opp i alpene starter den med en normal vannføring på ca. 300 m3 pr. sekund. Når den renner inn i Nederland er vannføringen øket til ca. 2.300 m3 pr. sekund. Til sammenligning er gjennomsnittlig vannføringen i Glomma (målt i Sarpsfoss) på ca. 590 m3 pr. sekund.