Kizji, Russia

Kizji ligger på en av de utallige øyene nord i Onega sjøen. Den innsjøen ligger i Karelen og er den nest største innsjøen i Europa. En gang tilbake i tiden bodde det ca. 1500 mennesker på disse øyene og de var samlet i over 150 forskjellige bosetninger. I dag er det bare 50 fastboende på øyen som ikke er så mye lenger enn et par kilometer lang.

Det står 2 imponerende kirker på stedet, den største er Sommerkirken som nå er under full restaurering og den andre er Vinterkirken som fortsatt er i bruk. Restaureringen av sommerkirken var i ferd med å gå helt i stå inntil President Putin var på besøk her for noen år siden. Etter dette besøket ble det plutselig bevilget penger til videre arbeid. Planen er nå at kirken skal være ferdig restaurert i 2020

Det er knyttet en litt spesiell fortelling til den eldste av disse kirkene. Den brant en gang ned pga et lynnedslag  og den gangen hadde de fleste beboerne på øyen allerede flyttet til nordsiden av øyen. De bestemte at de ville bygge opp kirken, men at den skulle bygges på nordsiden av øyen, der alle folkene bodde, og ikke på sørsiden der den gamle kirken hadde stått. Dessuten tolket de lynnedslagene som et tegn fra Gud om at kirken ikke skulle stå på det gamle området. De fikk fraktet ut materialer med båt og slept disse til det stedet der den nye kirken skulle bygges. Neste morgen var materialene borte og da de fant dem igjen lå de i strandkanten ved ruinene etter den nedbrente kirken. Materialene ble slept tilbake, men neste morgen hadde det samme skjedd igjen. Når det samme skjedde for 3. gang ble det tolket som Guds vilje at  kirken skulle reises på grunnmuren av den den gamle kirken.

Vinterkirken ble visstnok bygget uten en eneste spiker og når bygget stod ferdig kastet byggmesteren øksen som var brukt til byggingen på Onega sjøen mens han proklamerte at det aldri skulle bygges en tilsvarende kirke igjen. Foruten at dette er en god historie så er det en kjensgjerning at 1 kg. med spiker kostet det samme som en ku på den tiden, noe som kan ha medvirket til denne måten å bygge på.

Om vinteren fryser sjøen til og da hender det at øyen får besøk av både bjørn og ulv. Om vinteren kan det bli ned til -45˚ Celsius og på sommeren kan temperaturen stige til +35˚ Celsius. Øyboerne livnæærte seg av landbruk og fiske. Det er registrert 32 ulik fiskesorter i den store sjøen. Hele området står på UNESCO listen over verdensarven.

Vytegra slusene, Russia

Vytegra slusene ligger i vannveien mellom St. Petersburg og Moskva. I den nedre enden ligger industribyen Vytriga ved Onega sjøen og i den andre enden ligger Watersked kanalen. Laveste slusekammer er 32 moh. og øverste slusekammer ligger på 112 moh. Det er 5 store slusekammer og slusingen gjennom hele anlegget tar flere timer.

Goritsy. Russia

Landskapet rundt Goritsy består nesten bare av uberørt natur. I landsbyen ligget det store munkeklosteret Kirillo-Belozerskij fra 1300 tallet. Her er det også flere gamle kirker. Klosteret er under et omfattende restaureringsarbeid. Dette klosteret har opp gjennom tiden fått betydelig økonomisk støtte fra Romanov familien. Her var spesielt far til Tsar Peter den store, tsar Aleksej Mikhajlovisj, meget gavmild. 

Et litt spesielt særpreg ved Goritsy er de mange ulike byggestilene man kan se her. På byens lille marked florerer det også med uoriginale merkevarer og lokalprodusert mat fra nærområde. Det sies at honningen fra Goritsy er noe av det beste man kan få i hele Russland.

Yaroslavl, Russia

Da vikingen Jaroslavl den Vise kom til stedet der elvene Volga og Koterosl møtes i år 1010 var de slaviske innbyggerne meget skeptiske til hans hensikter og ikke minst hans nye tro. De var derfor ikke spesielt interessert i å underkast seg, og for at han skulle bevise styrken i den nye gudstroen ble han utfordret til tvekamp mot en stor og vild bjørn. Han fikk en øks og hvis guden hans hjalp han å nedkjempe bjørnen skulle de være underdanige, hvis hans Gud ikke sørget for at Jaroslavl vant denne tvekampen så fortsatte livet som før - etter at Jaroslavl var spist opp av bjørnen. Han tok utfordringen og greide til slutt å nedkjempe bjørnen. De slaviske folkene lot han overta makten i respekt og den dag i dag viser byvåpenet en bjørn med en stor øks. Etter hvert skiftet stedet navn fra Strelka til Yaroslavl, oppkalt etter byens nye landshøvding.

Yaroslavl var en gang den viktigste industribyen i Russland. Her var det en gang over 60 store fabrikker som produserte alt fra tekstiler til busser og lastebiler. Det var her de første russiske bildekkene ble produsert, det var her den første russiske lastebilen ble utviklet og det var her ideene om ulike flytyper startet.

Den første kvinnelige kosmonauten fra Russland, Valentina Teresjkova, var også fra Yaroslavl. Hennes første tur i verdensrommet startet 16. Juni 1963. Hun opphold seg da 3 dager alene i rommet før hun returnerte til jorden.  På 1700 tallet - før St. Petersburg ble grunnlagt - var Yaroslavl den mektigste russiske byen etter Moskva. I dag er det ca. 600.000 innbyggere i Yaroslavl.

Eliaskirken, som ble bygd på 1600-tallet med penger gitt av to rike brødre viser godt igjen i bybildet. Kirken er kjent for sine vakre og unike veggmalerier og en vegg av ikoner på 6 ulike nivå. Den nyeste kirken er bygget med pengegaver fra en nyrik russer og stod ferdig i 2010.

Denne ble plassert like over de gamle ruinene etter den originale kirken som Stalin sprenge bort for å gi plass til en ny park for folket.

Uglich, Russia

Det første man legger merke til på vei inn til Uglich er de mange løkkuplene som strekker seg mot himmelen. Det var her i Uglich at lille prins Dimitri, sønn av tsar Ivan den grusomme, ble drept bare ni år gammel. Adelsmannen Boris Godunov  - som var svoger til Ivar den Grusomme og som sannsynligvis og som stod bak drapet på den unge tronarvingen - tok over tsartronen, og Rurikdynastiet startet da på sin vei mot sin egen undergang.

Historien forteller at gutten ble drept av to tilreisende personer som skar hodet av han. Landsbyen varslet om udåden med kirkeklokkene og de to drapsmennen ble etter kort tid tatt til fange og steinet ihjel. Den offisielle versjonen av drapet (fra eliten i Kreml) var at unge Dimitri led av epilepsi, at han hadde fått et anfall mens han og barnepiken var ute i hagen og lekte med en stor kniv og at han derfor hadde stukket seg selv med kniven - med 13 dødelige stikk. Som for å gjøre det hele bedre ble kirkeklokkene som ble brukt til å varsle landsbyen også arrestert og dømt til landflyktighet i Sibir. Der ble den oppbevart i over 30 år før fornuften tok overhånd og klokken ble levert tilbake til Uglich.

Da Dimitri døde var han den siste i direkte arverekke til tsarens trone. 30 år med usikkerhet fulgte helt til det dukket opp en kar fra Polen som påstod at han var Dimitri og at det var feil at han var død. Denne ukjente polske mannen var god til å snakke for seg og han ble derfor valgt til ny Tsar. Da det etter kort tid ble avslørt at det ikke var Dimitri ble han umiddelbart drept og kuttet opp i småbiter før han ble puttet inn i en kanon og skutt i retning mot Polen.

Nå var det flere som påstod at de var den rettmessige Dimitri og arving til Tsar tronen. 13 personer forsøkte seg, men ingen ble trodd. For å få slutt på alle forsøkene bestemte man seg for at Dimitri skulle bli kanonisert til helgen. Han ble da gravd opp og fraktet til Moskva der han ligger begravd i Kreml.

I Uglich, der Dimitri ble drept, ble det reist en egen kirke («Dimitris blodkirke») til minne om han. Veggmaleriene inne viser hele den dramatiske historien. Under veis til Moskva, flere år etter han ble drept, skal det ha dryppet noen dråper blod ut av kisten og der dette skjedde står det i dag en tilsvarende blodkirke til minne om Dimitri. Dermed var det også så godt som bevist at han måtte ha vært en skikkelig helgen.

Ivan den grusomme var nok temmelig paranoid. Han hadde flere koner og alle døde en uforklarlig død etter hvert som Ivan var lei av dem. Han hadde heller ikke noen nære rådgivere da han mistenkte dem for å konspirere mot hans som leder. Da han siste kone døde trodde han at hans eldste sønn var medskyldig. Sønnen måtte derfor bøte med livet som straff. Senere fikk Ivan samvittighetsproblemer for å ha avrettet sønnen og bygde derfor en egen kirke for å bøte på drapet av sin egen sønn. Etter dette var det i realiteten ikke noen arvinger til Tsar tronen og først etter over 30 år senere fant man endelig frem til en Romanov som visstnok hadde slektsbånd til den gamle Ulrik klanen, han ble da valgt til den nye Tsaren  av Russland, men denne tsarens skjebne er en annen historie.



Novodevitsjij gravlund, Moscow, Russia

Boris Jeltsin (1931–2007)

Novodevitsjij gravlunden i Moskva ligger i tilknytning til klosteret med samme navn og er den mest berømte gravlunden i hele Russland og den 3. mest besøkte turistattraksjonen i Moskva. Dette skyldes nok alle de berømte russiske personligheter som ligger her. Selve gravlunden ble innviet i 1898. I Sovjetperioden ble de prominente personene begravd i selve Kremlmuren, men etter denne perioden ble gravlunden i Novodevitsjij igjen tatt i bruk for byens berømte borgere.

Nikita Chrusjtjov (1894–1971)

Her finner man gravstedene til kjente personligheter som Nadezjda Allilujeva-Stalina (1901–1932) som var gift med Josef Stalin, forfatteren Anton Tjechov (1860–1904), Pavel Tjerenkov (1904-1990), nobelprisvinner i fysikk, forfatteren Nikolaj Gogol (1809–1852), Raisa Gorbatjova (1932–1999) som var gift med Michail Gorbatjov, Sergej Iljusjin (1894–1977) som sammen med Andrej Tupolev konstruerte store deler av de russiske flytypene, Boris Jeltsin (1931–2007) som var president fra 1991 til 1999, Nikita Chrusjtjov (1894–1971) statsmannen som slo i bordet med skoen under et møte i FN's nasjonalforsamling, Pjotr Kropotkin (1842–1921) som regnes som den største anarkisten i hele Russland, politikeren Vjatjeslav Molotov (1890–1986), den verdensberømte fiolinisten David Ojstrach (1908–1974), komponisten Sergej Prokofjev (1891–1953), og fly konstruktøren Andrej Tupolev (1888–1972).


I tillegg til disse ligger det flere andre kjente personligheter på denne gravlunden, noen berømt for sin innsats for landet og andre for sin innsats innen kunst og kultur. Noen ligger som aske innmurt i små krukker rundt gravlunden og andre under noen noen imponerende kunstverk av noen gravstøtter.

I dag blir det ikke lenger begravd så mange nye personligheter her. Arealene er brukt opp og det er ikke lenger mulighet for å sette opp gravstøtter som tar så mye plass. Uansett er dette et helt spesielt sted med en stor "Cenotaph-effekt" som er påtagelig over alt i hele gravlunden. 

Novodevitsjij klosteret, Moscow, Russia

Klosteret som ble bygget i 1522 står på UNESCO's verdensarliste. Opp gjennom historien har det vært mange dramatiske episoder i og rund dette klosteret, men de har aldri åpnet portene for å overgi seg til noen overmakt før de måtte åpne for brannvesenet i 2017. Årsaken var at det ene tårnet som er 72 meter høyt begynte å brenne.

Etter at klosteret stod ferdig ble flere unger nonner flyttet hit fra andre kloster i Ukraina og Hviterussland. Først 120 år senere fikk også noen få eldre nonner lov å flytte inn for å bosette seg her. Det kan ha sammenheng med at klosteret i denne perioden ble brukt som miltitærsykehus for den russiske armeen. I den samme perioden var det også et barnehjem. I 1763 hadde klosteret fått en betydningsfull status i Moskva. Da bodde det 84 nonner, 35 medhjelpere og 78 pasienter på klosteret.  

I 1812 forsøkte Napoleons arme å sprenge klosteret, men igjen ble det reddet av de driftige nonnene. Klosteret er også omtalt i den russiske literaturen - mest kjent er kanskje Tolstojs romaner "Krig og Fred" og "Anne Karenina". Tolstoj bodde forøvrig i nabolaget og var godt kjent i og utenfor klosteret.

Moskva kanalen, Russia

Moskva kanalen ble inntil 1947 kalt "Moskva-Volga kanalen" og den knytter sammen Moskva elven med den enorme Volga elven. Volga er hoved transportveien i den europeiske delen av Russland. Kanalen ligger i Moskva og Tver oblast nord for Moskva. I tillegg til å være en meget viktig transportvei forsyner kanalen også Moskva med om lag halvparten av nødvendig ferskvann som forbrukes og breddene av kanalens ulike reservoarer benyttes for rekreasjon. Langs kanalen ligger det e del staslige herskapshus, men også bevis på noen tragiske menneskeskjebner.

Arbeidet med å bygge kanalen startet i 1932 og stod ferdig allerede i 1937. Den ble bygget under Stalin tiden og hovedvekten av gravearbeidet ble utført av politiske fanger under Stalin tiden. Kanalen er 128 kilometer lang og i hovedsak gravd ut for hånd. Dette er derimot en kort strekning av dette elveløpet. Volga er den lengste elven i Europa (3685 km. lang). Vannføringen i elven er 8000 km³ i timen og den er bare isfri ca 6 mnd. i året.

Takket være denne kanalen har Moskva fått tilgang til fem hav: Kvitsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Azovhavet og Svartehavet. Det er derfor Moskva noen ganger kalles for «havnebyen til de fem hav». I tillegg til transport forsyner kanalen også Moskva med om lag halvparten av nødvendig ferskvann og breddene av kanalens ulike reservoarer benyttes for rekreasjon.

I den nordlige havnen ligger det et stort terminalbygg som regnes som et av Stalin 8 signalbygg («de 8 søstre»). Litt lenger ute i kanalen ser man derimot tydelige tegn på at det er menneskeskjebner  som de som ikke har hatt anledning til å ta del i den nye velstanden i Russland. Moskva kanalen er dårlig vedlikeholdt og nødvendig opprustning blir anslått å komme på mellom 1,5 – 3 milliarder rubler (ca. 350 – 700 millioner norske kroner) hvert år.