Borgund stavkirke, Vestland, Norway

Borgund ligger langs den gamle Kongeveien som går over Filefjell til Lærdal innerst i Sognefjorden. Dette var en egen kommune i 100 år fra 1864 på tross av at det var under 1000 innbyggere. I dag er den lille bygden en del av Lærdal kommune og her står Norges best bevarte stavkirke - nemlig Borgund stavkirke.

Byggingen av denne kirken startet i 1130 og stoppet effektivt opp når svartedauen kom til Borgund i 1350. På denne tiden ble det bygget slike kirker over hele Europa, men det er bare de norske stavkirkene som er bevart for ettertiden. I Norge var det over 1000 slike kirker, i dag er det bare 28 stavkirker som fortsatt er bevart. Man kan jo undres over at treverket i kirken ikke har råtner når den har stått slik i over 900 år. Årsaken er at ingen ting av tre er i kontakt med jorden under og at kirken er bygget på et fundament av stein. I tillegg er de tjærebehandlet gjennom generasjoner.

I starten var kirken katolsk og under gudstjenesten stod presten bak et forheng som skilte forsamlingen fra alteret. Gudstjenester på denne tiden var ofte knyttet til mystiske, okkulte og overtroiske seremonier. Her foregikk gudstjeneste ved at presten messet teksten på latin til forsamlingen i det mørke kirkerommet. Menn og gutter stod til høyre, kvinner og jenter stod til venstre - og sannsynligvis var det ingen av dem som forstod et eneste ord av prestens latinske messing. Kun de aller eldste og syke fikk lov å sitte under seremonien. 

I dag står det en prekestol i kirkerommet, men den er ikke original (katolske kirker har ikke prekestol) så den er nok satt opp en gang etter reformasjonen i 1537. Døpefonten, alteret og resten av kirkebygget er derimot originalt fra den tiden kirken ble bygget.

I tidligere tider ble de døde begravd under kirken. Rundt 1900 måtte menigheten slutte med denne praksisen pga stanken inne i kirken, men det var i en lang periode etter dette en tradisjon å fortsatt gravlegge døde barn i kirken - bortsett fra de som døde før de var blitt døpt. Hvis det skjedde, var det (i følge religionen) ikke lov å gravlegge udøpte døde barn i vigslet jord. Dette var ikke alltid helt akseptabelt for menigheten så det skal ha vært flere mødre som lurte seg inn i kirken om natten før de selv å døpte barna og begravde de små kistene under gulvet i kirken.

Den gamle katolske stavkirken på Borgund var i bruk til den «nye protestant kirken" like ved stod ferdig i 1868. Den var større og ble bygget like ved den gamle kirken, begge med alteret vendt mot øst. Den gamle stavkirken på Borgund ble overtatt av Fortidsminneforeningen allerede i 1877 og er i dag den mest originale og best bevarte stavkirken i Norge.

Hemsedal, Viken, Norway

Det er kommunen som heter Hemsedal, mens bygden som ofte kalles Hemsedal på folkemunne (og ofte i nyhetene etter at russen på Østlandet har festet her) heter Trøym og ligger lengst nord i Hallingdal. Stedet er i dag mest kjent som vintersportssted og her er det alpinanlegg i overflod. Trøym er en liten bygd med under 1.000 faste innbyggere, mens det i vintersesongen er betydelig mange flere folk her

Det er litt uklart hvor lenge det har bodd folk i Hemsedal, men det finnes rester etter kullutvinning som strekker seg nesten 2000 år tilbake. Det kullet som var her kan også ha blitt brukt til jernutvinning i dalen. Andre teorier forteller om store villreinstammer i området og dette kan ha vært livsgrunnlaget for de første som bosatte seg i området.

Den moderne historien i Hemsedal startet da Skogstad Hotell stod klart i 1905. Man håpet da at Hemsedal skulle bli et knutepunkt på stamveien mellom Øst- og Vestlandet, men så åpnet Bergensbanen og da ble dette totalt forandret - og da måte man jofinne andre inntektskilder. Valget falt i første omgang på hyttebygging og muligheter for jakt og fiske. Først i 1959 ble den første skiheisen bygget og allerede i 1961 ble den revet, men dette betegnes som begynnelsen på Hemsedals ski turisme. I dag regner man med at det er over 500.000 gjestedøgn i et utall hotell og hytter i bygden og da er det ikke så merkelig at Hemsedal også kalles "Skandinavias alper" - og det sier jo sitt....

Skurdalen, Viken, Norway

Skurdalen er et dalføre som ligger i Hol kommune, mellom Seter dalen og Dagali i sør og Geilo i nord. I hele dalføret bor det litt over 350 mennesker. Elven, som heter Skurdalselva, renner gjennom dalføret før den ender opp i Numedalslågen. Hovedveien mellom Kongsberg og Geilo går gjennom dette dalføret.

Dalen har muligens fått navnet fra "Skara" i betydningen av en elv som har skåret seg langt ned. En annen teori går ut på at navnet kommer av det gammelnorske ordet "Skurfa" som betyr jern. Dette kommer av at det i tidligere tider ble dreve jernutvinning i dalen. Vil du kikke mer på turmulighetene i denne dalen er det et hotell som heter Lia Fjellhotell og som drives av familien Lia. Kjører du videre opp bakkene kommer du til hyttegrenden Kikut med utsikt til Geilo - og der er det en langt mer formell stil på bebyggelsen.....

Brekkestø, Agder, Norway

 

De gamle uthavnene lå ofte langt ute i skjærgården, lett tilgjengelige fra både land og sjø, som oftest med en lun havn og kort avstand til storhavet. Brekkestø er en slik uthavn som ligger på Justøya i Blindleia utenfor Lillesand. I seilskutetiden var det gode muligheter for både lasting, lossing, opplag og skipsreparasjoner i Brekkestø. 

I Denne uthavnen har det bodd folk fra begynnelsen av 1700 tallet, men storhetsperioden var mellom 1830 og 1870. Det meste av bebyggelsen er også fra denne perioden. I 1808 var det en brann som tok flere hus, men disse ble bygget opp igjen i årene etter. Her bodde det etter hvert loser, seilmakere, tømmermenn, sjøfolk og skipshandlere. Det var til og med noen skipsredere som bosatte seg her ute. Med så stor tilgang på nye beboere var det flere av de gamle huseierne som tjente store penger på utleie - den gang som i dag.

Fra 1850 til 1900 var det stor skipstrafikk i havnen. Når andre trelast havner frøs til om vinteren kunne det ligge opp mot 100 skip i opplag i Brekkestø. Derfor finnes det mange fortøynings- og verpe påler langs svabergene. Dampskipsbryggen fra 1911 hadde 4 daglige anløp av rutebåtene "Skjold", "Activ", og "Alfen". I denne perioden var det 5 butikker og 4 pensjonater, flere loser og en fast toll stasjon i Brekkestø. I dag er bl.a. Brekkestø kjent for å ha landets største kuleis, men også landets lengste iskø.

Noen av de kjente norske kunstnerne som har bodd i Brekkestø er Christian Krohg, Kitty Kielland, Nils Kjær, Gabriel Scott og Gunnar Reiss-Anderesen. Disse har alle bidratt til å gjøre Brekkestø kjent over store deler av landet.

Bliksund, Agder, Norway

 

Bliksund ligger i Blindleia, omtrent midt mellom Kristiansand og Lillesand. I dag er det små og store båter med sommerturister som trafikkerer sundet. I tidligere tider var det også stor trafikk her for nettopp Bliksund var et sentralt sted for både lasting og lossing av frakteskip. I gamle dager var det ingen veier så trafikken gikk da med seilskip og senere dampskip langs kysten. I dag er det sommerhus, dyre båter og et og annet småfly som preger Blindleia og da er det kanskje ikke så lett å tenke seg hvordan det var i disse små samfunnene i gamle dager.

Bliksund har sannsynligvis tilhørt gården Kvannes som ligger litt lenger øst. Det har også vært en liten landhandel langs bryggen i sundet. På holmen som ligger midt i sundet står det et gammelt hvitt sjømerke som heter "Maren i serken" og dette skal visstnok være oppkalt etter konen til landhandleren i Bliksund. 

Da det ble satt i gang dampskips ruter midt på 1800 tallet var Bliksund et av de viktige stoppestedene, både for folk og for varer til og fra Høvåg. Når rutebåtene kom var det folksomt på bryggene. Da skulle alle hente post og varer. I starten la ikke båtene til ved bryggen, men gikk sakte forbi mens de lastet og losset over i små robåter som tok folk og varer med til lands. Det har vært mange båter i denne trafikken - fra den første hjuldamperen til den siste som var "Øya". Den gikk i fast rute fra 1940 til 1973 og da ble den satt inn i en fin turistrute mellom Kristiansand og Lillesand. I dag er gamle «Øya» erstattet av en nyere båt med samme navn. Ruten er den samme, men uten anløp. Båten går daglig tur-retur fra Lillesand til Kristiansand i sommerhalvåret.

Ulvøysund, Agder, Norway

 

Kvåsefjorden utenfor Kristiansand var i gamle dager grensen mellom Vest- og Aust Agder. Det første tettstedet man kommer til når man reiser østover over fjorden er Ulvøysund. Her har det bodd folk siden 1000 tallet. Norges eldste skipsvrak, som er funnet under vann, lå like utenfor Ulvøysund. Om bord i vraket er det funnet 24 slipesteinen og et reinsdyr gevir som er C14 datert til perioden mellom 1020 og 1030. Slike gevir var en norsk eksportvare, både i vikingtiden og i middelalderen. Disse geværene ble brukt til å lage både kammer, knapper og smykker av.

Det er mange milepæler i historiebøkene. Fra 1300 finnes det et brev som ble skrevet av en biskop som satt værfast i Ulvøysund. Rundt 1400 ble det hugget inn en kompassrose i fjellet for å gjøre det enklere for losene. I 1500 ble stedet avmerket på gamle hollanske sjøkart - den gang som Wolfsondt. Det eldste huset i Uløvøysund er fra 1600 tallet. Det har vært i bruk som gjestgiveri og det står der fortsatt. Den første beboeren som er skiftlig dokumentert som fast bosatt i Ulvøysund var bonden Jørgen Olsen som overtok gården Ulvøen i 1670.

Løkken, Jylland, Denmark

 

Løkkens historie starter på slutten av 1700 tallet. Den gang var det bare et par gårder i området og navnet Løkken kommer av begrepet «løkke» som igjen betyr innhegning - sannsynligvis mellom disse store gårdene. Bøndene levde ikke bare av landbruk, men drev også med ølbrygging og andre småsalg, for på tross av at det på denne tiden var et øde område, kom det med tiden stadig flere turister og tilreisende til den milelange sandstranden ved Løkken.

Den brede og harde sandstranden var et naturlig og ideelt sted for handel og det ble etablert mange handelsruter mellom Løkken og Norge. Etterhvert som jernbanen ble mer utbygget midt på 1800 tallet ble det mindre og mindre handel langs stendene, men det er fortsatt mulig å finne både handelshus, pakkhus, signalmaster, sjømerker og rester etter redningsstasjonen i området. Med mindre skutehandel ble det tilsvarende mer fiskeindustri. I Løkken var det kraftig vekst innenfor fiske og i starten av 1900 var lille Løkken blitt til Danmarks 3. største fiskeby.

Langs stranden står det nå 485 små hvitmalte badehus. Disse settes ut i begynnelsen av Mai og kjøres tilbake i slutten av September. Opprinnelig var dette små badehus til omkledningsrom for gjestene på Løkken Bade hotell. De første ble satt opp i 1895. Alle husene er nå i private eie og de går i arv gjennom generasjoner. Man må ha en formell rettighet for å sette opp et slikt hus og allerede i 2018 var det nesten 40 års ventetid på tomter.  I dag er det ikke lenger mulig å få en ny tomt på stranden. Opprinnelig var husene malt i forskjellige farger, men i dag er alle hvitmalte med svart tak - etter kommunale bestemmelser.

Ålborg, Jylland, Danmark

"Aalborghus Slot" ble bygget av danske konger mellom 1536 og 1759 for å forsvare krongodset ved Aalborg i tiden rundt reformasjonen. Nøyaktig når det ble bygget og hvilken konge som stod bak byggeriet vet men ikke med sikkerhet. Dagens "Aalborghus" ligger ca 500 meter nord for det opprinnelige slottet og ble satt opp av Christian III rundt 1539. Grunnen var at Danmark på denne tiden måtte forsvare seg mot den tyske keiseren Karl V. 

Lensherren forpliktet seg til å stille med 12 ekstra mann i tillegg til en bondehær. Dette var for å hjelpe til å forsvare riket og blant disse12 utvalgte skulle det være en skatteoppkrever, en toller, et medlem av det lokale bystyret, en landsdommer og flere folk til å ivareta diplomatiske oppgaver. Disse slo seg etter hvert ned i det som i dag er den gamle bydelen av Aalborg. I vår tid er dette området godt bevart og mange av disse gamle husene er bebodd av kreative kunstnere.  

Byggingen av Aalborhus gikk tregt og det irriterte nok Kongen. I 1549 ble det brudd i fredsforhandlingene mellom Christian III og tyske keiser Karl V. Danskekongen forventet da et større tysk angrep på landet og det ble sent ut meldinger om å forsere byggingen av danske forsvarsverk. Byggherren i Aalborg fikk et brev fra kongen der det bl.a. stod. følgende tekst "...der skulle arbejdes både sommer og vinter og at ingen flid eller umage måtte spares...". Festningen kom aldri i militært fordi danskekongen senere sluttet fred med den tyske keiseren.

I 1629 var det på nytt krig mellom Danmark og Tyskland. Tyske soldater inntok da slottet i Aalborg og i løpet av de 2 årene det var besatt ble det ramponert og neste helt ødelagt. I dag er det restaurert og vernet, og i bruk som kontor for det danske rettsapparatet.

Men Ålborg er mye mer enn gammel historie. Den nye strandpromenaden langs det gamle industri- og havneområdet ved Limfjorden er totalt renovert. Her ligger det nye universitetet i Ålborg og her er det bygget ut eksklusive og meget billige studenthybler. Hele dette området får Aker brygge og  «Barcode» områdene i Oslo til å se ut som en rotete bakgård. Her ligger det mange momentane bygg, men ingen som stenger for utsikten til parkene eller til vannet og her er hele området regulert og tilrettelagt for hele byens befolkning og ikke for å presse inn flest mulig av dyre leiligheter eller kontorbygg.

Del av Ålborg universitet, Musikkbygget

Studenthybler på universitetsområdet

Eksempel på kunst installasjoner mellom byggene

Mellom bebyggelsen er det anlagt store åpne plener med en variert flora, Her lever det og noen spenstige små harer som går (og får gå!) fritt mellom folkene i parken. Parkanleggene langs strandpromenaden er godt tilrettelagt for bruk med ball binger, benker og bord, lekeapparater, treningsapparater, badeanlegg, restauranter og ute scener.

Og er man lei av gammel historie eller moderne arkitektur kan man alltid stikke innom byens desidert mest gjennomførte fest område - Jomfru Ane Gade - som ligger like i nærheten....
 

"ARoS", Aarhus, Jylland, Denmark

"ARoS" er det nye imponerende kunstgalleriet i Århus. Det er består av 8 etasjer med moderne kunst, plus et stor takterrasse og over dette en lys tunnel bygget i regnbue farget glass som gir et flott utsikt over hele byen.

Inne i galleriet, omgitt av speil på alle sider, står skulpturen "Boy" av den australske kunstneren Ron Mueck. Denne har blitt et varemerke for ARoS galleriet. Installasjonen er 4,5 meter høy og veier 500 kg. Utformingen er utrolig naturtro og når man går rundt den ser man at ansiktuttrykket endrer seg alt etter hvilken vinkel man ser det fra.

Århus er Danmarks nest største by og her er det mange ting å ta for seg. Djurs sommerland og Randers Regnskov kan være for de minste, mens Den Gamle By og Moesgaard Museum kan være for de litt eldre. Tar du en tur langs bryggene så kan du kanskje til og med risikere å hilse på dronningen om bord i det danske kongeskipet "Dannebrog"

Men....dersom man bare vil sitte ned for en forfriskning eller noe dansk frokost så vrimler det av små spisesteder i hele byen.

 

«Den Endeløse Bro», Aarhus, Jylland, Denmark

I 2015 introduserte kunstsenteret ARoS i Aarhus en utstilling med navnet «Sculpture by the Sea». Et av kunstverkene ble da plassert ute i sjøen ved Varna Strand like utenfor Aarhus sentrum og den fikk navnet «Den Endeløse Bro». 

Kunstnerne bak dette var Niels Povlsgaard og Johan Gjødes. I ettertid er det diskutert om dette var en banebrytende installasjon, men den har i alle fall blitt så populær at Aarhus kommune tar den inn om vinteren og setter den ut igjen når våren kommer. Hele broen er 188 meter lang sirkel med en diameter på 60 meter. 

Like ved denne installasjonen står det et skikkelig kråkeslott som ser ut som om det kommer rett ut av en tegneserie fra Disney. Dette slottet tilhører nå den danske grenen av Odd Fellow losjen og brukes som møte- og festlokale for losjen og andre som ønsker å leie seg inn for store anledninger. 

Bygget har en spennende historie. Navnet kan spores tilbake til 1829 da eieren eide to kornmøller  i Aarhus. Den ene av disse var Varna Mølle. Eieren var Christian Alexander von Gersdorff. Han var baron av Marelisborg, som den gang var en stor skogs- og landbrukseiendom like utenfor Aarhus.

Denne eide han fra 1827 til 1833. Christian Alexander von Gersdorff var tysk og tjenestegjorde som general i hæren til den russiske Tsaren da de herjet rundt ved Svartehavet. Der var han innom byene Varna i Bulgaria og Silistria i det Ottomanske riket, og dermed kalte han opp de to møllene han eide i Danmark etter disse to byene. Begge møllene var i drift frem til 1877 da de ble nedlagt og forlatt. 

I 1905 var Danmark vert for Nasjonal utstillingen og det innebar at Palæet ble modernisert og pusset opp som restaurant og festlokale. Navnet lever videre gjennom Varna Palæet.