søndag 26. august 2018

Bergstølfossen, Norway


 

Bergstølfossen ligger i Lindesnes kommune ved Vigmostad i Vest-Agder og har blitt utnyttet til sagbruk siden 1870. Da ble Bergstølsaga bygget. Den var opprinnelig eid av flere oppsittere i området rundt fossen, men er i dag hører sagen til den gamle prestegården på Bergstøl i Vigmostad.

Dette sagbruket ble i starten benyttet for å skjære materialer til mange lokale hus i området, men det var først og fremst materialer til produksjon av tønnestaver som var størst. I gode tider, med mye sildefiske langs kysten, skar de materialer til over 18.000 sildetønner bare fra dette sagbruket.



Mesteparten av dette ble så eksportert ut fra havnen i Snig utenfor Vigeland (se egen beskrivelse). Snig var for øvrig på den tiden en betydelig utskipshavn for sildetønner og fikk derfor også sin egen tollstasjon. Denne ble senere flyttet til Mandal.

Den store utfordringen når man skulle skjære emnene til tønnestaver var å få den runde formen på skiene. Ikke bare skulle de være  smalest i hver ende og bredest på midten, men de skulle også være helt like.


Først på slutten av 1900 tallet greide man å konstruere en maskin som ble drevet av vannkraft fra sagen og med denne greide de å skjære skiene på denne helt spesielle måten. Senere kom det også botnmaskiner og med dette utstyret på plass kunne man mangedoble dagsproduksjonen ved sagbruket.

Det siste man gjorde i produksjonen av tønnestaver var å stemple et nummer i den enden der de ferdige tønnene skulle åpnes. Målene var faste og skulle først være 76cm høy og romme 114 liter. Senere ble dette endret til en høyde på 80cm og 120 liter, før det igjen ble bestemt at den skulle være på 114 liter som tidligere - og dette var (for ordens skyld) lenge før standardiseringsutvalget i EU ble dannet.

Under første verdenskrig var det stor etterspørsel etter tønner og da ble produksjonen stadig forbedret gjennom mer effektivisering. Den gamle sagen var i ferd med å bli industrialisert ved at man stadig fikk konstruert nye maskiner som forbedret og effektiviserte produksjonen. Denne utviklingen varte helt frem til mellomkrigstiden. Restene etter dette lille lokale industrieventyret kan man fortsatt se ved Bergstølfossen.

mandag 20. august 2018

Trollfjorden, Raftsund, Norway



Trollfjorden ligger omtrent midt i Raftsundet som forbinder Vesterålen i nord med Vestfjorden og Lofoten i sør. I dette sundet skjærer Trollfjorden seg rett vestover. På nordsiden av innløpet ligger den lille bygden Svartsundet og på sørsiden ser man Trollfjordtindane med tilhørende Korsnestindan.

Andre fjellformasjoner rundt Trollfjorden er Olsanestinden (999 moh.), Svartsundtindan (1.050 moh.), Store Trolltinden (1.045 moh.) og de tre toppene Fjellnåla Trollgutten og Rulten (1.062 moh.).

Innerst i Trollfjorden ligger det et lite kraftverk. Her produseres strøm fra det 178 meter høye vannfallet mellom Trollfjordsvatnet og Trollfjorden. Kraftverket ble bygget i 1952 og ble  restaurert med nye turbiner i 2002. To år etter dette ble kapasiteten utvidet med et større nedslagsfelt. Det er Trollfjord Kraft (stiftet 1937) som eier og driver kraftverket.

Trollfjordslaget var en stort "sjøslag" som oppstod mellom de lokale små og åpne fiskebåtene som ble utestengt fra fiske av de langt mer rasjonelle dampdrevne fiskebåtene. Dagen før dette slaget fant sted (i mars 1881) var det inngått en avtale mellom fiskerne om at dampskipene skulle bryte opp isen slik at alle båtene fikk tilgang til å fiske i Trollfjorden. Så viste det seg at etter att de store båtene hadde brutt opp isen ble det avdekket store forekomster av fisk og derfor stengte de like godt av fjorden med en stor not. Dette var årsaken til at konflikten eskalerte med mye vold til den kulminerte med at flere fiskere i de små fiskebåtene ble spylt med kokende vann fra de store dampkjelene. Etter dette «sjøslaget» laget Stortinget en ny lov (Lofotloven) som forbød fiske med not i hele Lofoten.


I dag er det såpass fredelig i Trollfjorden at den er blitt et nasjonalt ikon. Hver dag besøkes fjorden av både nordgående og sørgående Hurtigrute og hurtigruteskipet MS «Trollfjorden» har fått sitt navn herfra. Her arrangerer man også "Ørnsafari" med hurtiggående båter fra Svolvær. Den eneste konflikten man har her i dag dukker opp i en debatt initiert av avisen Lofotposten. Fjorden ligger egentlig i Hadsel kommune som igjen er en del av Vesterålen. Avisen mener derimot at man ikke skal se så nøye på disse kommunegrensene og heller flytte hele fjorden inn i Lofoten. Fjorden er ca. 2,5 km lang og bare 200 meter bred på det smaleste. Fjellene rundt fjorden består stort sett av 1.000 meter høye fjelltopper, for det meste bestående av Monzonitt – som er en av de eldste bergartene i Norge.



Previous visits: 2003 - 2007

Laukvik, Norway

 
 

Når man begynner å lure på om man har kjørt feil vei dukker plutselig de store fiskehjellene i Laukvik opp i horisonten og om litt ser mann også husene fra den lille bygden helt ute ved havet.

Laukvik ligger på Austvågøy i Vågan kommune og det er bare 35 km inn til Svolvær. Man skulle tro at Laukvik var mest kjent for det store Nordlysobservatoriet, men det stemmer ikke. Stedet er derimot mest kjent fordi det hvert år arrangeres VM i toppløsaking – for ikke å snakke om den utrolig flotte naturen som overgår alle kjelkene som brukes til denne akingen. Her får du virkelig se både midnattssol og nordlys når forholdene ligger til rette for det.


Laukvik ble også kjent da TV2 lagde serien «Da damene dro» Den handlet om da damene i bygden dro på sydenferie, mens mennene måtte bli hjemme og passe hus og gård.
 

Hvis du er litt upresis når du planlegger å besøke Laukvik og dermed bommer på akekonkurransen, på nordlyset eller på midnattssolen, så finnes det enda en mulighet når de årlige «Laukvik dagene» arrangeres på Samfunnshuset. Og hvis heller ikke det stemmer med kalenderen kan man alltid besøke bygdens mest spesielle hus. Det ligger på Strangholmen, er bygget i 1880 og dekorert av kunstneren Henning Welford.

De ivrigste og tøffeste turistene benytter også gjerne muligheten for å surfe utenfor Laukvik, spesielt etter at Mick Fanning (3 ganger verdensmester i frisurfing) besøkte og omtalte Laukvik i fagpressen. I dag besøkes strendene av surfere fra hele verden og jo dårligere vær, desto flere surfere som våger seg i i de store bølgene.
 
 
 


søndag 19. august 2018

Grunnfør, Norway

 
Langs yttersiden av Austvågøy, mellom Fiskebøl og Vestpollen ligger Grunnfør. Her har man en imponerende utsikt rett mot vakre Vesterålen. Geografien er ganske spesiell og Grunnfør er egentlig et beskrivende navn. Her er det store flater, men forbausende lite vann. På høyvann ser det ut som en stor fjordarm - på lavvann blir det til en gigantisk sandstrand. 
 
 
Her ute er det satt opp et spesielt hus for at slitne sykkelturister skal kunne hvile krampene i lårene mens de beskuer den imponerende naturopplevelsen. Nå er jo ikke dette det eneste spesielle huset man finner i Grunnfør. Bildet over er et eksempel på et hus som har stått i mot vær og vind i generasjoner, Man kan jo bare tenke seg hvilket liv man har hatt her for man bestemte seg for å forlate stedet. Om det noen gang er blitt brukt av slitne sykkelturister sier historien ikke noe om.


Hauklandsand, Norway

 


«Kritthvit sand, syngende hvaler og turkist hav. Verdens vakreste strender finner du ikke i Karibia, men i Lofoten og Vesterålen» skrev Christine Baglo i Dagsavisen (2015), og hun fortsetter med «nei - det er ikke temperaturen på 10˚ som gis oss frysninger».


Hun setter Hauklandsand opp på listen over de beste strendene i både Lofoten og Vesterålen - og kaller denne spesielle stranden for «Lofotens Copacabana». Hauklandsand er tidligere blitt kåret til Norges fineste strand. Sjøen er bortimot turkisfarget og gresslettene innenfor strandsonen vitner om et tøft vinterklima.
Vil du se enda en fantastisk strand når du er her ute, kan du kjøre gjennom den smale og trange tunnelene ut til Utakleiv (se egen beskrivelse). Den stranden du kommer til da er kåret til Europas fineste strand av The Times.





lørdag 18. august 2018

Utakleiv, Norway



I 2005 kåret The Times stranden på Utakleiv til den mest romantiske stranden i Europa. Stranden ligger på vestsiden av Vestvågøy og i begrunnelsen fra The Times står det

"En grusete strand åtte mil nord for Polarsirkelen er ikke det opplagte målet for en strandferie, i hvert fall ikke en romantisk en, men legg til et koselig fiskerhus fra 1800-tallet med postkortutsikt over bukta, og du kan ende opp med å håpe på regn."

Journalisten fra The Times skriver videre at et opphold her ute er perfekt for et romantisk frieri under midnattssolen, eller kanskje et nattlig bad på en lys sommernatt - dersom man holder ut i det kalde vannet. Allerede for 10 år siden startet man et initiativ for å få Utakleiv og resten av Ytre Lofoten inn på UNESCO's verdensarvliste, foreløpig står den bare på "wanna-be" listen.

Det er 2 måter å komme ut hit på - den ene er å parkere ved Hauklandstrand (se egen beskrivelse) og så gå rundt fjellet og ut til stranden på Utakleiv. Den andre måten er å kjøre gjennom den smale og helt spesielle tunnelen som går ut til de få gårdene som ligger på sletten innenfor stranden. Landskapet som åpenbarer seg er utrolig frodig på til tross av sin beliggenhet rett ut mot storhavet.


Ramberg, Norway

 
 
Ramberg er egentlig en liten landsby som ligger på Flagstad øyen. Denne lille landsbyen er senter i Flakstad kommune. Her er det nå bare 350 innbyggere, men de har en et kjøpesenter, et lite bibliotek og en bensinstasjon - i tillegg til en restaurant og en pub.
 
Nå er det ikke dette som først og fremst fanger oppmerksomheter ved Ramberg - det er derimot den enorme hvite sandstranden. Denne er- i tillegg til den hvite sanden - også kjent for at Norges kronprins Haakon visstnok kåret den til landets fineste strand under et besøk her i 2012.
 
Flakstad kirke ligger litt utenfor sentrum og er en av to kirkebygg i nærområdet. Den ble bygget i 1430 av tømmer fra Russland. Dette var et resultat av en utstrakt byttehendel med fisk i den såkalte Pomor-handelen.. Man antar at dette tømmeret også er årsaken til at kirken har et nokså ortodokst inspirert utseende, bl.a. med en utradisjonell løkkuppel..
 
 

Reine, Norway

 
Reine er et av Lofotens mest kjente og besøkte fiskevær og her har det vært et handelssted helt fra 1743. Det er nok også et av landets mest fotograferte landskapsmotiv. Fiskeværet er foreviget med modeller i Legoland i Danmark, Epcot senteret i USA og Madurodam i Holland. I dag finnes det over 200 senger til overnatting i de nyrestaurerte rorbuene.


Fra Reine kan man dra på båttur innover i det som beskrives som en av landets mest spetakkulære fjordarm. Her er det stupbratte fjell som går rett iu havet. Fra fjorden kan man også gå over fjellet til den store Bunesstranden.










Da den gamle skolen på Reine ble nedlagt på 2000 tallet etablerte den kjente nordnorske kunstneren Eva Harr sitt eget galleri i den gamle skolen. Her er det faste utstillinger av både hennes og andre kunstnere sine verk. Det er også flere andre og mindre gallerier rundt omkring i fiskeværet.