Gjerder var greit nok å bygge, men hus var litt mer komplisert. Det var ikke sement eller trevirke tilgjengelig og husene måtte bygges opp med et konisk tak for å skape en konstruksjon som ble tilstrekkelig solid. Først var det små gårdshus og skjul for buskapen på gården, men etter hvert som byggeskikken ble forbedret greide man også å bygge større hus som kunne benyttes som bolighus etter det samme prinsippet. Dermed ble til slutt gjerne hele gårder bygget opp med flere slike sammenhengende Bories.
Hvor steinen kom fra var enkelt å forstå, men hvor den spesielle byggeskikken kom fra er ukjent. Det man derimot vet er at denne byggeskikken var i bruk flere andre steder, både i Frankrike og andre land på kontinentet. Mest berømt er nok "Trulli-husene" i den lille Syd-Italienske byen Alberobello (egen beskrivelse). I denne byen, som nesten bare består av slike hus, er nok ganske unik og den eneste av sitt slag som står på verdensarv listen hos UNESCO.
På 1900 tallet ble de fleste av disse husene forlatt og etter noen år med forfall var det bare ruiner igjen. I 1960 startet man med restaureringen, et arbeid som tok 8 år og resulterte i en utmerkelse fra Académie Royale d'Architecture. Den lille byen av "Bories-hus" i Provence er i dag vernet og kategorisert som et av de franske historisk monumentene.
