I følge legenden skulle dette være starten på en ny by som var tenkt bygget rundt et gammelt forhistorisk Pagan tempel. Tempelet var tilegnet guden av Mataurio elven som renner gjennom dalen under. Det ble aldri noen stor by, men her finner du både en liten kirke og et eget forsvarsverk. Selve borgen ble bygget ca år 1200 og er altså fra perioden etter romerrikest fall. Den var da tiltenkt en rolle i forsvarsverket rundt Marcatello sul Metauro (eller Pievo d'Ico som var navnet den gang). I all sin beskjedenhet spilte denne borgen en viktig rolle i regionens politiske liv. I tårnet ligger det en minnesten som forteller at Charles av Valois (bror av den franske kongen) forordnet en eksiltilværelse for både Dante Alighiere (den "evige poet") og Corso Donati (leder av Gulph bevegelsen i Firenze) her i 1301. En kuriositet i den forbindelse er at teksten i "Dantes Inferno" starter med at han har gått seg vill i en mørk skog, nettopp på Kr. Himmelfartsdag i år 1301(!)
Senere på 1300 tallet mistet stedet totalt sin strategiske betydning som både politisk sentrum og militært forsvarsverk. Stedet ble da forlatt og når militæret flyttet ut, flyttet lokale bønder inn. På grunn av sin noe upraktiske beliggenhet ble byen etter hvert fraflyttet og det resultat at store megngder stein ble hentet her for å bygge opp nye bosetninger andre steder i dalen. Slik var det helt inntill midt på 80 tallet. Da overtok en ivrig italiensk famile hele resten av byen. De flyttet hit og startet et møysommelig restaureringsarbeid av de få husene som fortsatt stod her. I dag kan du leie deg inn i et av de små steinhusene. I følge eieren er det spesielt attraktivt for de som er på bryllupsreise i området - og hvis du ikke allerede er gift før du kommer, arrangere han mer enn gjerne en lokal italiensk vielse i den lille kirken.
