Snig, Agder, Norway

Man antar at det noe uvanlige navnet Snig kommer fra fjorden som "snig’er" seg inn mellom Underøy og fastlandet - helt til den treffer utløpet av elven Aunda. Det var et godt utgangspunkt for handelsvirksomheten som etterhvert etablerte seg her. Tømmersalget fra Sørlandet tok seg opp og elven Auna ble benyttet til fløting fra skogene i innlandet og ned til Underøy. Her ble tømmeret, som hovedsakelig var eik, hentet av danske og hollandske båter. Som betaling hadde de ofte med seg egne landbruksvarer. I 1715 var det ingen bro over elven og den eneste måten å krysse på var med båt. Under en storflom ved Valle kirke dette året kantret en av båtene når kirkefolket skulle fraktes over og 21 mennesker druknet i ulykken.Deler av elven ble og benyttet til dumping av ballast og dette er en av årsakene til at det i dag finnes flere små øyer innenfor elvemunningen.

På 1500-1600 tallet ble det bygget båter i Snig. Skotten William Brecklew var tidlig på 1600 tallet registrert med 2 båter i Snig, "Johannes" som kunne laste 300 tonn og den noe mindre "Maria". Den samme Brecklew var i 1666 oppført i borgerrullene i Kristiansand som skipsbyggermester i Snig. Her drev han det stort som skipsbygger og skipsreder, samt sagbrukseier på Foss, litt lenger opp i Audnaelven. På 1700 tallet hadde befolkningen øket så mye at de trengte 3 hus, på 1800 tallet var det 5 hus og på 1900 tallet var det bygget 25 hus. Dette var nok storhetstiden til det lille samfunnet. Lenger ute mot Lindesnes lå handelsstedet Svinør og på den tiden var Snig det nærmeste tettstedet med vegforbindelse. Det var nok også e av grunnene til at det var en viss aktivitet rundt fortolling av varer. Svensken Anders Jonstøl Undal fra Halmstad er den første tolleren som er nevnt i historien. Han var omtalt som "Toller under Lister" allerede i 1580. Han opererte da i distriktet fra Audnedal til Flekkefjord. Han eide også hele Underøy og der bodde han om sommeren. Etterhvert oppsto det en ny industri i Snig, nemlig produksjon av eikestaver til sildetønner. Det var grunnen til den 2. dampsagen i Norge ble bygget her i 1854 (den første var i Namsos året før). Det ble da behov for faste skipsruter for å få fraktet dette bl.a. til Haugesund. Dette var en stor forretning på den tiden og verdien av det hele ble taksert til vel kr. 8.000,-