torsdag 29. juli 2021

Vinstra, Innlandet, Norway


I områdene rundt Vinstra har det bodd folk helt fra Steinalderen. Dette er godt synlig i funn av 8000 år gamle helleristninger som man antar viser en elgjakt. Det moderne Vinstra ble derimot anlagt rundt jernbanen som går over Dovre, men fortsatt diskuteres det om jernbanestasjonen på Vinstra ikke heller burde ha lagt på Brandvol ca 1 km (!) lenger mot sørøst. Argumentet er at det ville gitt en bedre forutsetning for bebyggelsen rundt sentrum. Da er det fristende å tenke som i Hakkebakkeskogen («gjort er gjort og spist er spist»), men Vinstra - med sin nåværende plassering og sine 2.500 innbygger - fikk nå tross alt sin bystatus i 2013 på tross av en «feil» plassering i landskapet.


Det er spesielt 2 mannspersoner som har satt områdene rundt Vinstra på verdenskartet. Den ene er Peer Gynt og den andre er Kjetil Jansrud. Begge to ble verdensberømte for sine egenskaper i å forsere vanskelige fjell i stor fart - Peer Gynt i beskrivelsen av bukkerittet ned «Gjendineggen» og bruderovet på Heggstad gård, og Kjetil Jansrud for sine resultat i noen av verdens mest dramatiske alpine utforløyper.


Henrik Ibsen har aldri selv besøkt Gjende så det er litt uenighet om det er Besseggen eller Knutshø, på den andre siden av Gjende, som beskrives i teksten om Peer Gynt. Uansett er det udiskutabelt at Besseggens ikoniske betydning i stor grad kommer fra denne beskrivelsen i teksten fra Peer Gynt. Det er kanskje heller ikke så enkelt å beskrive disse norske fjellandskapene såpass nøyaktig når man aldri har sett dem og i tillegg sitter og skriver teksten på en Italiensk øy utenfor Napoli. 


Stykket om Peer Gynt regnes som et mesterverk i norsk litteratur. Ibsen hentet mye av inspirasjonen fra «Norske folkeeventyr» som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe fikk utgitt i 1841. I flg. Ibsen selv er figuren Peer Gynt identisk med Peder Olsen Hågå som bodde på Hågå gård like over Vinstra og som ble kalt Peer Gynt på folkemunne. Dette skrev Ibsen til sin forlegger for å få historien om Peer Gynt utgitt:


«Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person der har Levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen av forrige eller Begyndelsen av dette Aarhundre. Hans navn er endnu godt kjent blandt Almuen deroppe»



Teaterstykket om Peer Gynt settes stadig opp på internasjonale scener, men det stedet i verden som må ha flest oppsetninger må like vel være Gålå (se egen beskrivelse) like sør for Vinstra. Her har de spilt Peer Gynt siden 60 tallet helt fra 1989 hatt en årlig tradisjon med denne forestillingen. 7 internasjonalt anerkjente komponister har skrevet musikk til teaterstykket, mest kjent er nok likevel musikken som Edvard Grieg skrev allerede i 1876.

Kjetil Jansrud var opprinnelig fra Stavanger. Han flyttet med familien til Vinstra da han var 3 år gammel. Han fikk sin første internasjonale plassering i 2011. Etter dette har det blitt 5 OL medaljer (1 gull, 2 sølv og 2 bronse), 3 VM medaljer (1 gull, 2 sølv), 17 NM medaljer og seier i 23 verdenscup renn. I 2005 vant han også Europacupen sammenlagt. I 2014 fikk han Aftenpostens gullmedalje  og i 2015 ble han tildelt prisene for Årets utøver  (valgt av juryen) og selveste Utøverprisen (valgt av andre norske idrettsutøvere) på årets Idrettsgalla. Gullmedaljen i VM tok han med en brudd i hånden. Kjetil Jansrud er ikke bare en av verdens beste alpinister. Han er også en viktig del av suksessen for hele det norske alpinlandslaget - og ikke minst en meget sympatisk inspirasjonskilde for unge lovende alpinister. 


Man kan jo kanskje - med et lite tendensiøst forbehold - påstå at Kjetil Jansrud er tidenes desidert beste alpinist fra den flate delen av Rogaland. Som om ikke det var nok så er det faktisk en mulighet for at de steinaldermenneskene som laget helleristningene på Vinstra også har avstamming fra Rogaland. Så vidt man vet i dag ligger Norges første steinalderbosetning på Rennesøy (Galta) i Stavanger kommune. Det er spor som tyder på at hele denne boplassen ble skylt på sjøen av en stor tsunami forårsaker av et enormt undersjøisk ras i Boknafjorden. Det er jo en teoretisk mulighet for at noen som overlevde denne katastrofen på Galta kan ha søkt høyt til fjells og dermed ha vært forfedrene til de som laget helleristninger på Vinstra …. eller kanskje ikke.