fredag 14. oktober 2011

Portonovo


Portonovo ligger på Adriaterhavskysten, litt sør for Ancono og midt i "Parco Regionale del Conero". Stedet har vært bebodd i hundrevis av år. Først fra Picenti, deretter av romerne og så av bysanterne. Fra slutten av middelalderen og frem til det 19. århundre var stedet i kirkens eie. Før det endelig ble italiensk var det også i en periode en del av en fransk enklave. Helt nede på stranden ligger den sjarmerende lille kirken St. Maria fra det 11. århundre og like ved ligger vakttårnet "De Bois". Dette ble bygget her for å forsvare havnen i Portonovo mot pirater. Her ligger også et gammelt fort som Napoleon fikk bygget etter at italienerne bekjempet en flåte med engelske skip i 1808. Napoleons fort, "Fortino Napoleonico", rommet en gang en bataljon på 600 soldater, men er nå bygget om til et lite og meget spesielt hotell - beliggende helt i vannkanten, på en kritthvit strand og innrammet av flere hundre meter høye hvite klipper.


Det er noe spesielt over dette stedet. I dag er det nesten ingen fastboende her, men like vel ligger en av Italias beste fiskerestauranter midt på stranden. Den er faktisk så spesiell at Lonley Planet har laget et eget program om familiebedriften "Da Emilia". Emilia var tydeligvis familiens overhode og restauranten tilbyr hennes retter i lokal tradisjon, alle behandlet og fulgt opp personlig av Marisina, yngste datteren Emilia, arving og verge av hennes berømte oppskrifter. 

torsdag 13. oktober 2011

Sirolo, Marche, Italy


Sirolo ligger ved klippen Monte Conero innenfor Parco Regionale del Conero. Den lille byen er smakfullt restaurert og ligger på det stedet der familien Conti Cortesa en gang hadde sitt privateide slott. Regionen Marche deler det ut egne flagg for å premiere spesiell verneverdige tiltak. Byen Sirolo har fått et av de elleve flaggene som finnes i regionen. Sirolo er en populær ferieby og det finnes et godt utvalg av både barer og restauranter. Underholdningstilbudet er stort og stemningen er kanskje på sitt høyeste når det hvert år arrangeres en Miss Italia kåring her. Fra byens torg tar det ca 10 min. å gå ned til stranden. Bakken er bratt, så man må nok regne med noe mer tid på returen.

Gubbio


Når man kjenner historine til denne småbyen kan man lett få visse assosiasjoner til navnet. Byen ble egentlig grunnlagt i forhistorisk tid og her er det rester etter store boplaser helt tilbake til bronsealderen. I før-romersk til var dette en av de viktigste byene i regionen Umbria. Den gang var byens navn Iguvium. Her finnes det også et imponerende romersk teater - det 2. største bevarte romerske teateret som finnes i verden.


Norica



Norcia er fødebyen til St. Benedict, grunnlegger av Benedictiner ordren. Byen er derimot nesten like kjent for det grønne frodige fjellet som på avstand ser ut som det vokser rett ut av byens torg. Byen er grunnlagt på 1300 tallet og den gamle bymuren ligger fortsatt beskyttende rundt den gamle bykjernen - faktisk så beskyttende at det har begrenset byens muligheter for utvidelse. Innenfor bymurene finner det flere kilder med friskt vann. Dette ble spesielt utnyttet av de lokale Benedectiner munkene og gjorde det mulig for dem å dyrke opp da store områdene utenfor bymuren. Innenfor bymurene finnes det også en stor samling med kunstskatter fra middelalderen.

onsdag 12. oktober 2011

Castello Dela Pieve


I følge legenden skulle dette være starten på en ny by som var tenkt bygget rundt et gammelt forhistorisk Pagan tempel. Tempelet var tilegnet guden av Mataurio elven som renner gjennom dalen under. Det ble aldri noen stor by, men her finner du både en liten kirke og et eget forsvarsverk. Selve borgen ble bygget ca år 1200 og er altså fra perioden etter romerrikest fall. Den var da tiltenkt en rolle i forsvarsverket rundt Marcatello sul Metauro (eller Pievo d'Ico som var navnet den gang). I all sin beskjedenhet spilte denne borgen en viktig rolle i regionens politiske liv. I tårnet ligger det en minnesten som forteller at Charles av Valois (bror av den franske kongen) forordnet en eksiltilværelse for både Dante Alighiere (den "evige poet") og Corso Donati (leder av Gulph bevegelsen i Firenze) her i 1301. En kuriositet i den forbindelse er at teksten i "Dantes Inferno" starter med at han har gått seg vill i en mørk skog, nettopp på Kr. Himmelfartsdag i år 1301(!)

Senere på 1300 tallet mistet stedet totalt sin strategiske betydning som både politisk sentrum og militært forsvarsverk. Stedet ble da forlatt og når militæret flyttet ut, flyttet lokale bønder inn. På grunn av sin noe upraktiske beliggenhet ble byen etter hvert fraflyttet og det resultat at store megngder stein ble hentet her for å bygge opp nye bosetninger andre steder i dalen. Slik var det helt inntill midt på 80 tallet. Da overtok en ivrig italiensk famile hele resten av byen. De flyttet hit og startet et møysommelig restaureringsarbeid av de få husene som fortsatt stod her. I dag kan du leie deg inn i et av de små steinhusene. I følge eieren er det spesielt attraktivt for de som er på bryllupsreise i området - og hvis du ikke allerede er gift før du kommer, arrangere han mer enn gjerne en lokal italiensk vielse i den lille kirken.

Parco Nazionale dei Monti Sibillini


Nasjonalparken "Parco Nazionale dei Monti Sibillini" ligger fjellmasivet Apinninene på grensen mellom Umbria og Marche. Denne fjellkjeden er over 1000 km lang og strekker seg langs østkysten av Italia, fra Alpene i nord via Sicilia og til de nordafrikanske Atlasfjellene i sør. Det høyeste fjellet i nasjonalparken er Monte Vettore med sine imponerende 2476 m.o.h. Det finnes en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla og som Gud forkastet som mor til Jesus. Hun ble da rimelig arg og Gud forvise henne derfor til å bo i en grotte i disse fjellene mens hun ventet på dommedag. Denne grotten - Grotta de la Sibylla - var godt skjult og med en egen underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme Piano Grande (se egen omtale). Grotten var vistnok så vakker at når man først hadde sett den ville man aldri dra derfra. Sagnet sier og at dersom man først gikk inn og ikke var ute før det var gått et år - fikk man evig liv, men ble samtidig forvist til å bli inne i grotten for alltid. Da har du sikkert allerede gjettet at det er den samme armodige Regina Sibylla som har gitt navnet til nasjonalparken som i dag heter Parco Nazionale dei Monti Sibillini.

Piano Grande


Piano Grande er en enorm slette som ligger på 1270 m.o.h. ved Parco Nazionale Monti Sibillini.  Hele området er omkranset av en høy fjellkjede og det høyeste fjellet er Monte Vettore (2476 m.o.h.). Piano Grande ligger i fjellmasivet Apininnene, helt på grensen mellom regionene Umbria og Marche. Piano Grande i Umbria og Monte Vettoro i Marche. Like under Monte Vettoro ligger den lille innsjøen Lago di Pilato (1900 m.o.h.). Det lokale sagnet sier at Pontius Pilatus legeme ble senket i sjøen etter hans død - et sagn som minner mistenkelig mye om en tisvarende røverhistorie om fjellkjeden Pilatus i Sveits. Det finnes også en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla (se omtale av Parco Nazionale Monti Sibillini) og som bodde i Grotta de la Sibylla. Denne grotten hadde en underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme sletten.

Nå er nok heller realitetene at det er nedbør og smeltevann som har dannet terrenget. Vannet fra sletten samles i dag opp i et sinnrikt underjordisk dreneringssystem (som kalles "Ponors") og ledes derfra ut til nærliggende dalsøkk. Dersom dette systemet av ulike årsaker går tett - og det skjer av og til - vil hele den enorme sletten på kort tid bli oversvømmet med vann. I dag er deler av den enorme sletten dyket mark, men om våren og sommeren er nesten hele sletten dekket av blomstrende "ville" orkideer og tulipaner. På en liten fjelltopp over Pianio Grande ligger den lille landsbyen Castellucio. Viktigste næring er sauehold. Innbyggerne på Piano Grande er tydeligsvis stolte av landet sitt - noe som viser godt igjen i måten de hogger skogen på...

tirsdag 11. oktober 2011

Castelluccio


Den lille landsbyen Castellucio ligger 1452 m.o.h. og er dermed den høyest beliggende landsbyen i fjellmasivet Apinneene. Den ligger strategisk plassert på en topp og med en utrolig utsikt over hele Piano Grande (1270 m.o.h.) ved Parco Nazionale Monti Sibillini. Man antar at byen ble grunnlagt rundt 1300 tallet, men man har funnet rester etter romerske bosetninger her - så byen kan ha blitt grunnlagt langt tidligere. I senere tider har den vært brukt som forsvarsverk og "vakttårn" for å forsvare de frodige slettene på Piano Grande og tilgangen til smeltevann i de tilstøtende dalene. I dag er det for det meste bønder og gjetere som bor her og hovednæringen er tydeligvis også sauedrift.

Urbino






Urbino er en av de best bevarte renessansebyene i Italia. Dette er hjembyen til maleren Rafael (1483-1520). Arkitekten Donato Bramante (1444-1514) ble født i den nærmeste nabobyen, Fermignano. Området har derfor en spesiell kunstarv å forvalte. Byen spilte også en viss rolle under romertiden, men dette er det få spor etter i dag. Det eneste minnet fra denne tiden er restene etter Teatro Romana. På 1400 tallet ble byen endret gjennom med en helt ny byplan. Det var hertug Federici da Montefelto som stod bak dette. Hertugens bygde da også sitt enorme palass (Palazzo Ducale) like ved den gamle bymurn. Hans hoff ble på denne tiden regnet som et av de mest siviliserte i Europa. Urbinos katedral ble også bygget i den samme perioden, men under et kraftig jordskjelv i 1789 raste den sammen. I dag er Urbino en stor universitetsby.

Grotte di Frasassi


Grotte di Frasassi ligger i nasjonalparken "Gola della Rossa e di Frasassi" og er det største vernede området i Marche regionen. Her fines det store arkeologiske funn som vitner om at området har vært befolket fra tidenes morgen. Grotten - som er en av verdens største grottesystem - strekker seg 30 km inn i fjellet, ligger på 8 geologiske nivå og er skapt av elven Sentino. Den største "hallen" dekker et areal tilsvarende flere fotballbaner og med enorme stallakitter og stalamitter. Det gir et perspektiv på hvor lang tid det har tatt å skape grotten når man ser at stallakitter som er over 20 meter høye og vet at de vokser med ca. 1 millimeter pr. år. Grotten ble oppdaget 27. september 1971. Noen ivrige grotteklatrere hadde en formening om at det måtte finnes et underjordisk leie fra elven Sentino. De fant til slutt en liten åpning som de fikk presset seg gjennom. For å sjekke størrelsen på rommet under, slapp de ned en stein mens de målte tiden. De ble nok ganske sikkert litt usikre der ute på kanten av stupet når de da konstaterte at takhøyden inne i grotten måtte være langt over 100 meter...

mandag 10. oktober 2011

Assisi






På åsen over Spoletodalen ligger byen Assisi. Byen ble grunnlagt av Umbrerne og ble senere en viktig romersk municipium. I en periode før middelalderen ble byen overtatt av familein Baglioni fra Perugia. De var mest opptatt av kirkelig overdådighet og religiøs detaljstyring. Resultatet ble at folket led av pest og sult mens kirken levde i overflod. Byen døde derfor sakte hen og ble til slutt liggende helt i bakevjen. Det ble ikke skikkelig liv i byen før St. Franz (Franz av Assisi) ble utnevndt til Italias skytshelgen i 1938. Dette førte til at hans gamle fødeby ble en av de mest velstående byene i regionen. Er man først i Assisi bør man ta en tur innom Basilica Di San Francesco. Dette består av 2 komplette kirker, bygget oppå hverandre. Den øvre står i sterk kontrast til den nederste. Den øvre er lys med store vidu, mens den nederste er mørk og nesten uten lys utenfra. Begge kirkene ble bygget på 1200 tallet. Over byen ligger restene etter et imponerende festningsverk. Herfra får man et godt panoramainntrykk av både byen og Spoletodalen. (mer om St. Franz på denne blog'en)