Cevita di Bagnoroni, Italy

 

 

Cevita di Bagnoroni ligger ca 15 mil nord for Roma, like over grensen til regionen Lazio. Dette er ikke et trygt sted å bo og her har det gått fryktelig galt flere ganger - og man spår at det kommer til å skje igjen. Det som fortsatt finnes av byen er området rundt piazza’en som er byens torg. Her står fortsatt kirken og noen titalls hus – resten har rast utenfor stupene som omgir hele byen. Fortsatt står det igjen noen ruiner av hus helt ute på kanten av stupet.

Det er noen ganske få fastboende her. De sier at det er helt trygt å bo her, men like vel forlater stort sett alle byen i vinterhalvåret. Man kan jo lett å tro at hus i denne byen da går på billigsalg, men det er ikke tilfelle. Det er derimot blitt et problem for lokalbefolkningen at stadig flere av husene overtas av velstående utlendinger.

Byen ble etablert på den etruskiske perioden for omtrent 2.500 år siden. Den gang grunnla de flittige etruskerne denne byen midt ute på en fruktbar slette, mellom 2 elver som ga nødvendig næring til å dyrke landet. Selv den gang søkte man å bygge byer på fast grunn, men de hadde bare oversett en viktig detalj, nemlig at rennende vann kan undergraver fast land hvis det bare får pågå lenge nok. Det som da skjedde var at byen vokste raskt ut over slettene, mens vannføringen i begge elvene økte år for år. Resultatet var at den løse elvebredden stadig raste ut og at elvene beveget seg mot utkanten av byen. Det var bare et tidsspørsmål om når det første huset ville rase ut i elven. På dette tidspunktet fikk byen også et nytt problem. Byen var anlagt på sandstein, men under denne steinen var det et lag med leirgrunn. Når vannet trengte inn ble grunnen enda mer ustabil. Samtidig var det til stadighet mange små jordskjelt i området og jordskjelv og leirgrunn blir lett til vannglass og det er en meget dårlig kombinasjon som ødelegger stabiliteten i leirgrunnen.

 

 

2 kilometer nord for  Cevita di Bagnoregio - også helt ute på kanten av stupet på motsatt side av elven - ser man så vidt nabobyen Balneum Regis (som betyr «Kongenes bad». En gang hang denne byen sammen med Cevita di Bagnoregio. Det er ingen som vet hvor mange hus, mennesker og dyr som er blitt tatt av ulike ras på denne strekningen gjennom tidene. Dette gir et skremmende bilde av hvordan elven har påvirket dette landskapet. Det er fortsatt slik at man må trå forsiktig når man nærmer seg de 50-100 meter høye skrentene for denne byen blir stadig mindre og mindre.

Det ble tidlig bygget en eselvei opp til byen, men den raste selvfølgelig også ut. Der den nye gangveien ble bygget opp lå det en gang et kloster. Det raste også ut ut for ca. 200 år siden. I motsatt ende av byen går det en smal trappegang nedover mot bunnen av fjellet. Her ligger det flere små gamle kapell tilegnet Jomfru Marie inne i sangsteinsgrottene. Dette er heller ikke den eneste turmuligheten man har i denne byen. Her finnes det et omfattende nettverk av turstier. I 2004 ble det igangsatt planlegging av et arbeid for å kunne sikre byen mot flere ras. I dag er det ingen som vet status på dette, men det har i hvert fall ikke rast noe på ganske lenge.