torsdag 11. september 2025

Albervile, Auvergne-Rhôn-Alpes, Frankrike

Albertville er en by i departementet Savoie i de franske Alpene. Byen er mest kjent for å ha vært vert for Vinter-OL 1992. Dette er utvilsomt det mest kjente aspektet ved Albertville. De olympiske lekene bidro til å sette byen på verdenskartet, og en del av de olympiske anleggene, som den olympiske ishallen, er fortsatt i bruk.

Under Vinter-OL 1992 tok Norge til sammen 20 medaljer. Det var 9 gull, 6 sølv og 5 bronsemedaljer. Blant de mest fremtredende norske utøverne var langrennsløperne Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie, som begge tok tre gull- og én sølvmedalje hver. Norge ble den tredje beste nasjonen i medaljestatistikken.


Albertville ligger sentralt i en dal der flere andre alpine daler møtes, noe som har gjort byen til et viktig handelssenter. Den ligger ved de 2 elvene Isère og Arly og fungerer som en port til kjente skiområder som Tarentaise og Beaufortain.

Byen ble grunnlagt i 1836 av kong Charles Albert av Sardinia. (Se mer om kongeriket Sardinia under). Den består av en moderne del og den eldre, middelalderske delen av byen, Conflans, som er kjent for sine historiske bygninger, trange gater og sjarmerende torg. Conflans er mer en kunst- og historisk by Til tross for turismen knyttet til OL, er Albertville i stor grad en industriby med aktivitet innen blant annet papirindustri og vannkraft. Selve byen er ikke spesielt tiltalende, men naturen og fjellformasjonen rundt er imponerende.


—-oOo—-

Fotnote

Om kongeriket Sardinia….

Regno di Sardegna (kongeriket Sardinia) var en historisk stat i Europa som eksisterte fra tidlig på 1300-tallet til 1861. Selv om det bar navnet etter øya Sardinia, var det i sin siste og mest innflytelsesrike periode dominert av fastlandsområdene i Nord-Italia, spesielt Piemonte og Savoie, med hovedstad i TorinoKongedømmet ble opprinnelig opprettet i 1297 av pave Bonifacius VIII og gitt til huset Aragon som et kongerike som omfattet øyene Sardinia og Korsika. Aragonerne fullførte erobringen av Sardinia i 1324.

I 1720, etter den spanske arvefølgekrigen, ble kongedømmet Sardinia overdratt til hertugen av Savoia. Dette var et strategisk bytte som ga Huset Savoia en etterlengtet kongelig tittel. Fra dette tidspunktet ble staten, selv om den beholdt navnet, i praksis sentrert rundt fastlandsbesittelsene. Den ble ofte referert til som Kongeriket Piemonte-Sardinia.

Etter Napoleonskrigene ble kongeriket gjenopprettet og utvidet med territoriene til den tidligere republikken Genova. Det fungerte som en viktig bufferstat mot Frankrike. I midten av 1800-tallet ble Kongeriket Sardinia den ledende kraften i Risorgimento, prosessen som førte til Italias samling. Under ledelse av kong Viktor Emmanuel II og statsminister Camillo Cavour, spilte kongeriket en avgjørende rolle i å forene de ulike statene på Den italienske halvøy.

I 1861 ble Kongeriket Sardinia oppløst, og kong Viktor Emmanuel II ble proklamert som den første kongen av det forente Kongeriket Italia. Sabaudia-dynastiet, som hadde styrt Sardinia, fortsatte å regjere over hele Italia fram til 1946.

Kongeriket Sardinia omfattet flere områder over tid. På 1800-tallet besto det hovedsakelig av Sardinia, Piemonte, Savoie og  Grevskapet Nice (som begge ble avstått til Frankrike i 1860), Liguria (med Genova). Kongeriket Sardinia er ansett som forløperen til dagens moderne italienske stat.