Stift Stams er et berømt cistercienserkloster som ligger i Tiroler Oberland i Østerrike. Klosteret har en historie som strekker seg over mer enn 750 år. Klosteret ble grunnlagt i 1273 av Greve Meinhard II av Gorizia-Tirol og hans kone Elisabeth av Bayern.
Formålet med etablering av klosteret var å skape et gravsted for herskerne av Tyrol. Denne forklaringen står på fyrstegraven (Fürstengruft) i klosterkirken, der flere medlemmer av Gorizia-Tirol- og senere Habsburg-dynastiene er gravlagt. Ifølge andre legender ble klosteret også etablert som et minnested for Elisabeths sønn fra et tidligere ekteskap, Konradin, den siste av Hohenstaufen-dynastiet, som ble henrettet i Napoli i 1268.
På 1500-tallet opplevde klosteret en nedgang på grunn av Reformasjonen, bondekriger og en stor brann i 1593, noe som førte til at klostersamfunnet krympet kraftig.
Klosteret fikk en dramatisk gjenoppblomstring på 1600- og 1700-tallet. Den middelalderske kirken og klosteranlegget ble ombygd og rikt dekorert i den overdådige barokk- og rokokko-stilen. De to karakteristiske løkkuplene (Zwiebeltürme) på kirken ble reist rundt 1692, og den store barokkarkitekturen er i stor grad et verk av ombygging på 1700-tallet.
Klostrets kirke, som i 1984 ble utnevnt til en "Basilica minor" av Pave Johannes Paul II, er kjent for sitt interiør, inkludert alteret "Livets Tre" (Lebensbaum-Altar) og imponerende fresker.
Under de bayerske okkupasjonsårene ble Stift Stams midlertidig oppløst i 1807, men etter at Tyrol igjen ble en del av Østerrike i 1816, ble klosteret igjen åpnet under keiser Franz I. Stift Stams ble så nok en gang oppløst av nazistene i 1938/1939 etter at Tyskland okkuperte Østerrike (se fotnote). Munkene ble forhørt, fengslet eller drevet i eksil, og klosteret ble konfiskert. Deler av det ble brukt som depot for museumsgjenstander fra Innsbruck mot slutten av krigen. Cisterciensermunkene vendte tilbake etter slutten av andre verdenskrig i 1945, og klosteret fikk en ny start.
I moderne tid har Stift Stams blitt et religiøst, kulturelt og pedagogisk senter som står på UNESCO verdensarvliste. Klosteret driver i dag flere utdanningsinstitusjoner, bl.a. Skigymnasium Stams, som har fostret mange østerrikske toppidrettsutøvere.
—-oOo—-
Tysk okkupasjon av Østerriket - Starten på 2. verdenskrig
Nazi-Tysklands okkupasjon av nabolandet Østerrike var et sentralt øyeblikk i opptakten til andre verdenskrig og en direkte konsekvens av Adolf Hitlers ønske om å forene alle tysktalende landene i et «Større Tyskland» (Großdeutschland). Adolf Hitler var selv Østerriker.
Det hele startet med at Østerrikes kansler Kurt von Schuschnigg trakk seg 11. mars 1938 etter massive trusler og press fra Hitler om tysk invasjon. Den 12. mars okkuperte tyske trapper Østerrike uten videre motstand. Den 13. mars 1938 ble lover om gjenforening (Wiewdervereinigung) proklamert, og Østerrike opphørte formelt å eksistere som en egen uavhengig stat. Landet ble omdøpt til Ostmark og innlemmet som en provins i Det tredje riket. Tanken om en samling av Tyskland og Østerrike hadde eksistert siden oppløsningen av Det tysk-romerske riket i 1806. Etter første verdenskrig ble en sammenslåing uttrykkelig forbudt i Saint-Germain-traktaten (1919) og Versailles-traktaten (1919).
Den 10. april 1938 ble det avholdt en slags folkeavstemning for å legitimere anneksjonen. Resultatet viste offisielt en oppslutning på 99,7 % for sammenslåing av de 2 landene. Denne avstemningen var verken fri eller hemmelig, og motstandere ble truet eller fikk ikke stemme. Det var Nazi-Tysklands første store territorielle aggressivitet. De andre europeiske stormaktene (Storbritannia og Frankrike) viste en ettergivende holdning og grep ikke inn. Denne aksepten av annekteringen oppmuntret Hitler til videre ekspansjon. Annekteringen ble erklært ugyldig av de allierte først etter andre verdenskrig i 1945, og Østerrike gjenvant full suverenitet i 1955.
Deler av denne historien minner om en pågående krig i Øst-Europa i 2025…
