Cuenca, Spain

Den gamle bydelen i Cuenca er kort fortalt berømt for 4 ting – det dominikiske klosteret, de hengende husene, de store sandsteinformasjonene og den enorme katedralen som med god margin kan romme hver eneste innbygger i hele gamlebyen.

Denne delen av byen ligger på en klipperygg, drøyt 600 moh. og det dramatiske landskapet er formet av elven som renner gjennom dalen. Lenger nede i dalen ligger den nye byen med samme navn. Tidlig på 1600 tallet ble det bygget et dominikansk kloster (Convento de San Pablo) på en klippe i Cuenta. På 1800 tallet ble det lagt tak over de karakteristiske buegangene og det sies at årsaken var å skape skygge for den intense solsteken inn i dalen. Etter den tid ble klosteret fraflyttet og senere bygget om til hotell, men ut over dette er det i sin originale forfatning. Dermed kan man spore byggets historie helt tilbake til Kong Alfonso VII i år 1177 erobret dalen og startet byggingen av den første steinkirken for for å takke Gud for militær seier over hvem det nå var som bodde her før han kom til stedet. Klosteret er bygget over restene av denne steinkirken.

I starten var det en gammel bro av stein mellom klosteret og katedralen. Broen skulle binde sammen og vise besøkende klosterets storhet og kirkens betydning i samfunnet. I 1902 ble broen erstattet med en stålkonstruksjon bygget etter inspirasjon og etter samme metode som man benyttet for å bygge Eiffeltårnet til verdensutstillingen i Paris (1889). Den nye broen heter Punta de San Pablo. Hvem denne San Pablo egentlig var er litt vanskelig å spore da det finnes en mengde helgener med dette navnet og nesten like mange byer som er oppkalt etter vedkommende.

De hengende husene står på motsatt side av dalen og har fått sitt navn fordi de er bygget ut over stupet. På toppen av det hele er det bygget hengende terrasser i tre som stikker enda lenger ut i løse luften. Med dagens byggeteknikker ville dette vært helt naturlig, men med den kunnskapen de hadde på 1700 taller virker det litt hasardiøst. Det huset som imponerer mest er nok Casa Colgaudas. Her finner du i dag et galleri for spansk abstrakt kunst (Museo de Akte Abstracto Espanol).

På toppen av fjellet på motsatt side av det gamle klosteret bygget den katolske inkvisisjonen et fort med dertil hørende verktøy og metoder for å få folk omvendt til den kristne tro. Da de franske troppene inntok Cuenca i 1812 var dette det første de sprengte i luften. Senere ble restene etter bygget tatt i bruk som fengsel og i dag er det restaurert for å romme byens historiske museum.

Har man først kommet til Cuenca er det verd å ta turen videre opp til de imponerende formasjonene av sandstein – området kalles Ciudad Encantada («den forhekse by»). Hele dette landskapet, inklusiv disse formasjonen, er naturlig formet av den lille og i dag beskjedne elven som renner gjennom dalen. Ut over dette er hele området et eldorado for naturopplevelser. Kommer man med bil stusser man nokså fort på hvor man gjør av bilene i de trange gatene. Løsningen er å benytte et parkeringsanlegg som er bygget inne i fjellet under byen.

Cuenca står oppført på UNESCO listen over verdensarven. En liten kuriositet i den forbindelse er et det også i Ecuador finnes en by med samme navn som også står på den samme listen. Denne byen regnes som den mest europeisk inspirerte byen i Sør-Amerika og det kan skyldes en stor påvirkningen under den spanske kolonitiden.

Alarcòn, Spain

 

Der elven Rio Jùcar gjør en sving i landskapet ligger den gamle middelalderbyen Alarcòn. Byen er ikke stor. Den er fra 700 tallet og ble lagt nettopp her fordi dette stedet en gang hadde en stor strategisk posisjon. Denne lille middelalderbyen var også et viktig knutepunkt da Alfonso VIII gjenerobret området fra Maurerne i 1184. Hæren hans hadde da beleiret byen i 9 måneder før de greide å innta den. 

 

 

I dag er det nesten som å komme inn i en filmkulisse. Alt innenfor byen er stort sett helt autentisk og bevart slik det stod i middelalderen. Byen har 3 solide forsvarsverk og den største av disse er borgen som nå er omgjort til hotell og restaurant. Innvendig er byggverket bevart i en autentisk atmosfære. På tross av at dette er en liten by, nesten uten innbyggere, har de to imponerende kirkebygg innenfor forsvarsmurene.

 

La Mancha, Spain

La Mancha og La Manga kan høres likt ut, men det er to helt forskjellige steder. Mens La Manga er en lav landtunge som stikker 25 kilometer utover  i havet ved Murcia i Sør-Spania er La Mancha en høysletten som ligger inne i landet omtrent midt i Spania

La Manga er det stedet i Europa med flest registrerte soldager (320 dager) og WHO har derfor kåret La Manga til et av de beste stedene å bo ut fra helsemessige kriterier. I Norge er kanskje dette området mest kjent fordi Norges Fotballforbund har et eget treningssenter her.

La Mancha er høysletten som ligger omtrent midt i Spania, mellom Cordoba og Madrid. Den er ca 350 km lang og helt flat. Uansett i hvilken retning du ser er det bare flatt landskap helt ut til horisonten, avbrutt av noen ganske få hus og noen enda mindre tilfeller av litt bakker eller terreng. På tross av dette - eller kanskje på grunn av dette - er La Mancha den største området for vinproduksjon i hele Europa. Ingen steder finnes det flere vinranker enn her. Som om det ikke er nok er den sørlige delen av denne høysletten også det største feltet for olivendyrking i hele Europa. Her snakker vi ikke om noen store gårder, men om en skog av oliventrær så langt du kan se.

I tillegg til disse spesielle forholdene er La Mancha også kjent for de mange vindmøllene. Før i tiden ble disse benyttet til å male korn, nå er det moderne vindmøller som settes opp for å produsere strøm. Årsaken til at alle disse møllene står her er selvfølgelig de gunstige vindforholdene, men årsaken til at området er kjent for disse møllene er nok mer at den er omtalt i Miguel de Cervantes berømte roman om Don Quijote - den litt fortapte selvoppnevnte ridderen som startet sin tilværelse som en fattig godseier som levde på 1600 tallet. Han hadde nok lest litt for mange historier om edle riddere og bestemte seg for selv å dra ut i verden som en av disse. Hans navn var Alonso Quijano, men dette endret han til det langt mer klingende navnet Don Quijote. Dermed startet han sin lange reise over La Mancha slettene. Rustningen han var selvlaget og rusten og hesten var et gammelt øk fra gården. Hans våpendrager var en nabo bonde og hans fagre jomfru var en helt vanlig jente fra en annen av gårdene i området. I romanen forveksler Don Quijote de onde med de mange vindmøllene - det er da også forklaringen på at LA Mancha gjennom denne historien ble kjent for sine mange gamle vindmøller.

Uttrykket "å kjempe mot vindmøllene" stammer fra historien om Don Quijte mange reiser på La Manccha. Den ble skrevet i to bind og disse ble første gang utgitt på norsk i 1916-18. I 2002 kom den siste utgaven på norsk og den er skrevet i et litt enklere språk. Romanene er også brukt som inspirasjon til musikalen og senere filmen "Mannen fra La Mancha" med Peter O'Toole og Sophia Loren i hovedrollene.

Toledo, Castilla - La Mancha, Spain

Toledo ligger ca. 70 km. sør for Madrid og byen var hovedstad i det spanske imperium - et av de største i hele verden. Koloniene dekket hele Nordamerika, sørlige deler av Canada, mesteparten av Søramerika (untatt Brasil) og med noen mindre provinser i Afrika, Europa (Tyskland/Italia) og i fjerne østen. Det var her Christopher Columbus forsøkte å få kongens godkjennelse for sine oppdagelsesreiser, og det var nettopp disse reisene som la grunnlaget for det Iberiske Imperium. I 1562 ble byen Madrid anlagt i senter av Spania og hovedstaden ble flyttet dit. I 1713 måtte Spania oppgi de fleste av sine kolonier og i 1808 ble hele Spania okkupert av Napoleon. Historien er bevart i Toledo og byen står på UNESCO's liste over verdensarven.

Det var fra området mellom Toledo i sør og Madrid i nord at Miguel de Cervantes skriver romanen om den noe «forskrudde»  Don Quijote.  Romanen av starter med de berømte ordene: «I et landsbyområde i La Mancha, hvis navn jeg ikke ønsker å huske...». Regionen er kjent for sine tørre, åpne sletter og de ikoniske hvitkalkede vindmøllene, som Don Quijote i sin galskap forvekslet med rasende kjemper.