Salisbury, Wiltshire, England

  

Salisbury Cathedral har Englands høyeste kirkespir

Historien om den engelske byen Salisbury i Wiltshire på er en spennende fortelling som inneholder alt fra jernalderfestninger til flyttingen av en hel katedral. I motsetning til mange andre historiske byer som har vokst frem organisk over århundrer, ble Salisbury i stor grad planlagt og grunnlagt på kort tid. 

Før dagens Salisbury eksisterte, lå bosetningen rundt tre kilometer lenger nord, på en høyde kjent som Old Sarum. Allerede rundt 400 f.vt. lå det en jernalderfestning her. Senere ble stedet brukt av romerne (under navnet Sorviodunum), sakserne og normannerne. Etter normannernes erobring av England i 1066, bygde Vilhelm Erobreren en borg på høyden, og den første katedralen ble reist her i 1092. Old Sarum led under store utfordringer. Det var stor mangel på vann, det blåste kraftig, og det oppsto stadige konflikter mellom militæret på borgen og presteskapet i katedralen.

Fasaden mot vest

I 1220 bestemte biskop Richard Poore at nok var nok. Katedralen og hele bosetningen skulle flyttes ned i dalen, der elvene møttes og det var rikelig med vann og plass. En populær legende sier at biskopen lot en bueskytter skyte en pil fra Old Sarum, og der pilen landet, skulle den nye katedralen bygges. Siden avstanden er over tre kilometer, er dette fysisk umulig – men det er en god historie som lever godt videre.

Halve kirkeskipet 

Grunnsteinen til den nye katedralen ble lagt i 1220. Det meste av den enorme gotiske katedralen ble bygget midt i en myr og på utrolige 38 år. Spiret ble lagt til senere (rundt 1320), og med sine 123 meter er det fortsatt Englands høyeste kirkespir. 

Klokken fra 1386 - som fortsatt går

Katedralen er bygget på vann og grunnmurene under katedralen er bare 1,2 meter høye. Under dette er det fortsatt vann. Litt  spesielt at det ikke har sunket noe på nesten 800 år - spesielt når man ser at vekten av spiret på toppen av katedralen har en estimert vekt på 64.000 tonn.

Den nye byen, som formelt ble kalt New Sarum, ble anlagt i et strengt rutenett (et såkalt grid-mønster) rundt katedralen. Kvartalene ble kalt chequers («sjakkruter»), et mønster man fortsatt kan se i dagens sentrum. Den nye byen vokste i rekordfart. Allerede i 1227 ga kong Henrik III byen rettigheter til å holde et ukentlig marked og en årlig høstmesse. Salisbury ble et av de viktigste knutepunktene for handel med ull og produksjon av klede (tekstiler) i England. Innen 1300-tallet var Salisbury en av de største og rikeste byene i landet. Steinene fra den gamle katedralen på Old Sarum ble fraktet ned og brukt til å bygge muren rundt katedralområdet (som kalles The Cathedral Close). Stein til bygging av katedralen ble hentet lenger vest i Cornwall og fraktet opp med båter

Døpefonten med rennende vann 

Etter middelalderen mistet Salisbury gradvis sin posisjon som ledende industriby, spesielt da tekstilindustrien flyttet nordover. Byen gikk over til å bli en roligere markedsby og et regionalt sentrum. Byen ble deretter hardt rammet av pesten på 1600-tallet. På 1800-tallet ble byen og katedralen udødeliggjort av landskapsmaleren John Constable, som malte flere kjente motiver av katedralspiret i det dramatiske Wiltshire-landskapet. I 1840-årene ble byen knyttet til jernbanenettet, noe som igjen satte fart på den lokale økonomien og gjorde det lettere for reisende å besøke byen.

Verdens best bevarte Magne Carta fra 1215
(burde vært obligatorisk pensum for 

alle som ønsker å stille til valg som president!)

I dag er Salisbury en levende historisk by som tiltrekker seg hundretusenvis av turister årlig. Den fungerer som inngangsporten til det verdenskjente forhistoriske monumentet Stonehenge, som ligger bare ca. 15 kilometer nord for byen.

-- oOo --

Spesielle ting å merke seg om Salisbury

• Salisbury Cathedral huser det best bevarte av de fire gjenværende originale eksemplarene av Magna Carta fra 1215. Dette dokumentet beskriver grunnlaget for moderne demokrati og rettssikkerhet og inngår i samlingen fra British Museum i London.
• Inne i katedralen finnes og en mekanisk klokke fra 1386 som fortsatt tikker og går – den regnet som verdens eldste fungerende ur. Denne klokken styrte et et eget klokkespill i et tårn som stod ved siden av katedralen. Dette er nå revet og klokken flyttet inn i kirkerommet der den fortsatt tikker videre etter neste 650 år.
• Byen formelle navn var New Sarum helt frem til 2009, da navnet offisielt ble endret til det alle uansett hadde kalt den i århundrer - Salisbury.
• Katedralens offisielle navn er Cathedral Church of the Blessed Virgin Mary og er er et av de mest berømte og imponerende byggverkene i Storbritannia. 
• Katedralens spir rager 123 meter over bakken, noe som gjør det til det høyeste kirkespiret i hele Storbritannia.
• Katedralen har Storbritannias største korsgang, som er utrolig godt bevartI skipet står en moderne, speilblank døpefont i bronse, designet av William Pye i 2008. Vannet renner kontinuerlig og reflekterer katedralens gotiske buer på en spektakulær måte

Denne videoen om Salisbury Cathedral viser hvordan middelalderens ingeniører klarte å reise katedralen og Storbritannias høyeste kirkespir midt midt ute i en myr….

Vil du bli president og lese mer om Magna Carta

kan du klikke på bildet over eller bruke linken under
https://no.wikipedia.org/wiki/Englands_historie#Magna_Carta

 Besøkt 1986 - 2026

Stonehenge, Wiltshire, Salisbury, England

 

Stonehenge står sør i England og er et monument av stein som er sammensatt av blokker som veier mer enn 45 tonn og ruver opp til 8-10 meter på det høyeste.  Stonehenge er ikke bare kjent for sin størrelse, men og for sin seremonielle utforming - de første 500 meter av linjene som går i terrenget gjennom Stonehenge er bygget på aksen for soloppgang på sommersolverv og solnedgang på vintersolverv. Hvorvidt denne justeringen ble konstruert for soldyrkelse, kalenderføring eller andre formål er fortsatt et mysterium.

 

Over tid har Stonehenge blitt tilskrevet druider, romere, vikinger, saksere og til og med kong Arthurs hoffmagiker, Merlin. Men menneskene som faktisk bygde stedet hadde ikke noe skriftspråk så det arkeologene har funnet er bare bein, potteskår, stein og gevirverktøy. 

Stonehenge er et av verdens mest ikonisk arkeologiske områder og det er vernet gjennom både National Trust og UNESCO Word Heritage List. Den nesten 5.000 år gamle steinsirkelen på Sør-Englands Salisbury Plain ble bygget av mennesker som ikke etterlot noen klare hint til formålet eller åpenbare ledetråder til sin egen identitet.

Men Stonehenge er kanskje ikke så originalt som først antatt. En mulig «forløper» til Stonehenge ble oppdaget i Wales og den var bygget før, men på samme måte som Stonehenge. Monumentet i Wales ligger i Waun Mawn og har omtrent samme dimensjoner som Stonehenge, er bygget på samme måte og etter de samme linjene med solverv - og på toppen av alt er det bygget med omtrent de samme type steiner - og dette er steinmateriale som verken finnes i Waun Mawn eller rundt Stonehenge. 

Det er dette som har gitt grunnlaget for en hypotese om at monumentet i Wales ble demontert og at enkelte av de over 3 tonn tunge steinene ble fraktet 300 km for å bli satt opp på nytt som en del av Stonehenge. Det må i tilfelle ha vært en vanvittig komplisert og arbeidskrevende oppgave på den tiden - men så langt er det en hypotese og ingen forskere har funnet bevis for at det slik dette henger sammen. 

Det finnes flere steinsirkler i England og Irland. En av de mest kjente er kansje Callanish Standing Stones i Scotland - eller litt med spesifikt på Isle of Lewis på Hebridene utenfor vestkysten av Scotland. Her står det en flere tusen år gammel steinsirkel. Det finnes også et tilsvarende 5.000 år gammelt monument i Spania. Det ligger på Costa Brava kysten og heter Dolmen de la Creu de Cobertella.

Hebridene var en gang styrt av norske vikingkonger og kirken på disse øyene tilhørte lenge bispedømme i Nidaros.  I Irland er det Newgrange (se egen beskrivelse) som er mest kjent. Newgrange ble bygget ca. 500 år før Stonehenge og de første pyramidene i Egypt.

Enda lenger vest i havet utenfor Hebridene stikker det en enslig 17 meter høy steinklippe opp av havet. Den heter Rockall og er en del av historien om skipsforliset da D/S Norge i 1904 gikk på grunn her med 727 passasjerer ombord. 620 passasjerer omkom i dette havariet og en av disse var barnebarnet til Henrik Ibsen. En av de få overlevende fra dette havariet var den norske forfatteren Herman Wildenvey - men dette må bli en annen historie…

 link til beskrivelse av Newgrange: 

https://knutjohansen.blogspot.com/2021/07/newgrange-meath-ireland.html