Gullsand, Vesturland, Island

Helt vest på Island preges naturen av den voldsomme vulkanske aktiviteten. Her ser man tydelige spor etter både vulkanene og etter lavastrømmene. Store deler av landskapet er også dekket av lava og dette ligger som et lag på toppen av jordsmonnet eller på toppen av lava fra et tidligere utbrudd. Dette landskapet fremstår derfor som lite gjestmildt. Midt her ute mot havet ligger det derimot en liten strand som bare er ca. 100 meter lang. Den heter Gullsand og når man ser den er man ikke i tvil om hvorfor. Sanden er dyp gyllen i farge, mens lavaklippene rundt stranden er dypt svarte. Hvorfor det er slik finnes det ikke noen god forklaring på, men dette har tydeligvis vært et spesielt sted for urbefolkningen. Her finnes det rester etter urmennesker. Levningene etter Islands "eldste urinnvåner" ble funnet i området.

Buðir, Vesturland, Island

Plassen Buðir ligger helt på grensen av det mellom 5000-8000 år gammelt lavafelt Búðahraun. Man kan tydelig se hvor lavastrømmen stoppet og hvor landskapet i dag dramatisk endres til et enormt og utrolig frodig strandområde som rekker så langt øye kan se. Det eneste du finner her er et hotell og en gammel kirke. Hotellet har kun 28 rom og er mildt sagt dyrt. Like ved hotellet ligger en liten svart kirke som ble bygget av en kvinne som ikke fikk tillatelse fra islandske myndigheter. Hun gikk da direkte til kongen i Danmark og så var det ingen som våget å protestere lenger. Buðir har engang vært et viktig fiskevær langs denne kyststripen og det skal ha bodd opp til 100 familier her. Det eneste som er tilbake fra den perioden er en steinbrygge som kun er tilgjengelig på høyvann. Herfra har man også god utsikt til vulkanen Búðarklettur som spydde ut lavafjellet Búðahraun. I følge sagnet skal det gå en gullbelagt sti fra dette krateret og helt inn til Surtshellir, øst for Reykholt. I le av fjellet er det en sjeldent frodig vegetasjon.

Nesraum, Vesturland, Island

Ytterst i vest på klippene som peker direkte mot USA og Grønnland ender de enorme lavafeltene direkte i havet. Her stopper landet og man får et vist inntrykk av hvilke krefter som har rådet når flytende lava en gang traff det kalde Atlanterhavet. Dette er så langt vest man kan komme på Island og neste fastland er Grønnland eller Canada. Mellom de bratte klippene finnes det flere små strender med kullsvart sand. De vulkanske klippene gir også gode hekkeforhold for mange ulike sjøfugler. Veien ned til klippene er svært dårlig og bare delvis gruset. Resten går over store lavaflater og gjør deg litt usikker på om den i det hele tatt fortsetter eller om du er på rett vei.

Dritvik, Vesturland, Island

Dritvik er en nokså øde plass. Den ligger langt fra veien og kan bare nås til fots. Det er flere spesielle historier knyttet til dette stedet. Først og fremst var det engang en viktig havn for fiskere. Her bodde de i noen få sparsommelige koier, mens båtene ble fortøyd mellom klippene. Vannet på stedet kunne ikke drikkes og måtte derfor hentes fra andre steder. Sanden er dyp svart som resten av landskapet - bare brutt av noen sparsommelige, men frodige og fargerike strandplanter. På 1700 tallet forliste en engelsk kutter med et mannskap på 19 like utenfor Dritvik. 5 av mannskapet greide å binde seg fast og overlevde. Resten av mannskapet druknet når båten ble knust mot klippene. Den dag i dag ligger vrakrestene fra dette forliset fortsatt spredd utover hele stranden. Stedet er ubebygd, vernet og bevares slik det ble forlatt på 1700 tallet.

Arnastapi, Vesturland, Island

Arnastapi er en liten samling hus ytterst på et stort lavafelt. Årsaken til at dette stedet finnes er åpenbart den gode havnen og stedet var i mange år en viktig fiskehavn. Når det er kraftig pålandsvind presses bølgene inn blant de mange klippene slik at vannsøylene står mangfoldige meter til værs. Dette er en forrevet kyststripe og her finner du veldige basaltstøtter i de forunderligste formasjoner. Kikker man rett ut over havet fra dette stedet er det neste landfaste punktet - utenom Azorene - faktisk Antarktis. Det er et par kilometer fra Arnastapi til neste bebyggelse som heter Hellnar. Her ligger det noen få gårder og en liten kirke. I tillegg finnes det noen merkelig små runde hus som er bebodd av new-age folk. De bor her for å ha nærkontakt Snefellsjökull og er overbeviste om at nettopp dette fjellet har en helt spesiell betydning.

Snæfellsjökull, Vesturland, Island

Snefællsjökull ligger nordvest av Reykjavik. Området er en egen nasjonalpark som omslutter hele området med en lang kystlinje og selve isbreen. Området har i mange århundrer fasinert mennesker fra alle kanter. I boken "En reise til jordens indre" beskriver Jules Verne en reise som starter i denne vulkanen og som ender opp i krateret til vulkanen Stromboli i Italia. Kyststrekningen rundt breen er delvis dekket av enorme lavafelter. Her viser det tydelig hvilke krefter som har rådet og hvordan jordskorpen bokstavelig talt har kokt. Spor etter vulkankrater og etter enorme lavabobler som har sprukket og kjølnet finnes over alt. Mye av kysten er vulkanske klipper med et enormt fugleliv og like utenfor kysten kan man til stadighet se flokker med hvaler og spekkhoggere. En smal grusvei - med kraftige vaskebrett og opp til 20 graders helling i bakkene - fører deg opp fra tettstedet Olafsvik, over fjellet kloss i brekanten og deretter tilbake til Buðir på sørsiden. Er du litt usikker - finnes det en bedre vei noen km. lenger øst, men da kommer du ikke helt opp til iskanten. Fjellet er 1.446 meter høyt og dette er nok det nærmeste du kommer månelandskap uten romdress.