Sacro Monte di Varallo, Piemonte, Italia

Sacro Monte di Varallo er et av de mest kjente og eldste av de såkalte "Sacri Monti" (hellige fjell) i Nord-Italia). Det ligger på en høyde over byen Varallo i Valsesia-dalen, i regionen Piemonte. Byggingen av Sacro Monte di Varallo ble initiert i 1491 av den fransiskanerbroren Bernardino Caimi. Etter en pilegrimsreise til Det hellige land ønsket han å skape et "Nytt Jerusalem" i Europa, slik at de som ikke kunne reise til Palestina, kunne oppleve Jesu liv og lidelse i et nærmere tilgjengelig område. I realiteten er det nok heller bygget for munkene som levde lukket innenfor klosterets murer. Uansett - komplekset er utformet som en detaljert rekonstruksjon av de viktigste stedene i Jerusalem og Palestina.

Klosteret  består av en stor basilika og 45 separate kapeller, som er spredt langs en sti som snor seg oppover fjellet. Hvert kapell er en "scenisk" fremstilling av en episode fra Det gamle eller Det nye testamente. Disse scenene er gjort levende, og består av over 800 fargerike statuer i tre eller terrakotta i naturlig størrelse, plassert i et bakteppe av detaljerte freskomalerier. Blant de mest fremtredende kunstnerne som arbeidet her, finner man Gaudenzio Ferrari, som bidro med mange av de mest kjente skulpturene og maleriene.

I 2003 ble Sacro Monte di Varallo, sammen med åtte andre "Sacri Monti" i Piemonte og Lombardia, inkludert på UNESCOs verdensarvliste. De ble anerkjent for sin unike kombinasjon av religiøs arkitektur, kunst og landskap, som på en symbolsk måte skal vise  kristen tro og historie.

I det første  kapellet vises en illustrasjon av 

historiens 2 første menneskene - Adam og Eva - 

ved overrekkelsen av det berømte eplet…

…men hvem er da alle disse

menneskene i bakgrunnen?

Komplekset ligger oppe i en fjellside over byen Varello Sesia. Man kan komme opp via en bratt, men strevsom fottur, eller med en moderne taubane fra sentrum av Varallo. Det er og mulig å kjøre opp med bil, men det blir en lang omvei….

—-oOo—-

En kort presentasjon av Sacro Monte di Varallo

https://youtube.com/shorts/F9KAODWNfiE?si=3jmjmc7BXRJq-1RC

- - - - - -

De ni hellige fjellene (Sacri Monti) i Italia som står på UNESCOs verdensarvliste, ligger i regionene Piemonte og Lombardia. De ble innlemmet på listen i 2003.

Disse komplekse anleggene består av en serie kapeller og andre arkitektoniske trekk, bygget på 1500- og 1600-tallet, og er dedikert til ulike aspekter av den kristne tro. De er bemerkelsesverdige for sin vellykkede integrasjon av arkitektur og billedkunst i et vakkert naturlandskap. Her er de ni hellige fjellene:

Piemonte

 * Sacro Monte di Varallo (Varallo)

 * Sacro Monte di Crea (Serralunga di Crea)

 * Sacro Monte di Orta (Orta San Giulio)

 * Sacro Monte di Oropa (Biella)

 * Sacro Monte di Ghiffa (Ghiffa)

 * Sacro Monte di Domodossola (Domodossola)

 * Sacro Monte di Belmonte (Valperga)

Lombardia

*  Sacro Monte di Ossuccio (Ossuccio)

*. Sacro Monte di Varese (Varese)

Varallo Sesia, Piemonte, Italia

Varallo Sesia ligger i regionen Piemonte, i provinsen Vercelli, ved foten av Monte Rosa-massivet. Byen er delt i to av elven Mastallone, som renner ut i elven Sesia. Byen regnes som det kulturelle og historiske hjertet av Valsesia-dalen - rik på kunst og har mange kirker, som for eksempel Chiesa di Santa Maria delle Grazie med fresker av kunstneren Gaudenzio Ferrari.

Byen Varallo Sesia er en gammel by. Den ble omtalt allerede i 1060 og historien viser at byen den gangen het «Varade»,. Senere, i 1083, ble kalt «Varale». Dette mener byens ca. 7.000 innbyggerne beviser at byen er over 900 år gammel. 

Byens store sønn var nok general Giacomo Antonini (1792–1854). Han var en revolusjonær person som tjenestegjorde som offiser i Napoleon Bonapartes hær. Han var medlem av den politiske organisasjonen Unge Italia og spilte en rolle i revolusjonene i 1848. Under slaget ved Monte Berico mistet han høyre arm. Et monument av han står midt på broen Prato som går over elven Mastallone.

Byens mest kjente landemerke er derimot Sacro Monte di Varallo («Det hellige fjellet i Varallo»). Dette er et pilegrimssted som ble opprettet i 1491 som et fransiskaner kloster av munken  Bernardino Caimi. Klosteret står nå på UNESCOs verdensarvliste. Det består av en basilika og over 45 kapeller som inneholder mer enn 800 statuer og 6000 figurer, som forestiller scener fra Jesus liv.

Italia har en rekke fjell som har hatt stor religiøs og åndelig betydning i århundrer, både i førkristen og kristen tid. Disse "hellige fjellene" er ofte steder for pilegrimsreiser, religiøse samfunn eller storslåtte kapellkomplekser. 9 av disse kapellkompleksene står på UNESCOs verdensarvliste. 

De er etablert mellom slutten av 1500-tallet og 1700-tallet, er de bygget for å være åndelige erstatninger for de som ikke kunne dra på pilegrimsreiser til det (såkalte) hellige landet. De mest berømte hellige fjellene i Italia kalles «Sacri Monti»  (hellige fjell), ligger i Nord-Italia. Hvert Sacro Monte-kompleks består av en rekke kapeller spredt langs en sti opp et fjell, som hver inneholder detaljerte skulpturer og fresker som skildrer scener fra livet til Jesus, Jomfru Maria eller andres ulike helgener. Her er en oversikt over de 9 Sacri Monti i Piemonte og Lombardia som i dag står på UNESCOs verdensarvliste:

• Sacro Monte di Varallo (Vercelli)
• Sacro Monte di Crea (Alessandria)
• Sacro Monte di Orta (Novara)
• Sacro Monte di Varese (Varese)
• Sacro Monte di Oropa (Biella)
• Sacro Monte di Ossuccio (Como)
• Sacro Monte di Ghiffa (Verbano-Cusio-Ossola)
• Sacro Monte Calvario di Domodossola (Verbano-Cusio-Ossola)
• Sacro Monte di Belmonte (Torino)

Disse stedene representerer en dyp forankring av tro og åndelighet i det italienske kulturen, der naturens storslagenhet blir ett med italiensk relegion, kunst og historie. Disse hellige fjellene ble oppført på verdensarvlisten i 2003. Det finnes en video på YouTube som viser en del hellige stedene i Piemonte og Lombardia

—-oOo—-

Noe mer info om et par av steden på denne listen

• Sacro Monte di Varallo regnes som det eldste og mest imponerende, bygget som et «Nytt Jerusalem» i Alpene.
• Sacro Monte di Varese er også kjent som «Rosenkransens hellige fjell» med 14 kapeller som leder opp til en basilika.
• Sacro Monte di Orta er dedikert til Frans av Assisi, ligger vakkert til på en høyde opp fra Orta San Guilio med utsikt over Lago di Orta
• Monte Soratte ligger nord for Roma har vært et hellig sted siden antikken. I førkristen tid var det viet til guden Soranus. Senere ble det et kristent tilfluktssted, og en legende sier at pave Sylvester I søkte tilflukt her. Det er hjem til flere eremittboliger og et kloster.
• Monte Mucrone  ligger nær pilegrimsmålet Oropa i Piemonte, og er kjent for sin forbindelse til den helliges Pier Giorgio Frassati, en moderne helgen som elsket fjellklatring. Fjellet er et populært sted for pilegrimer og turgåere som ønsker å gå i hans fotspor.

• Santa Caterina del Sasso er ikke et "fjell" i seg selv, er dette eremittklosteret bygget spektakulært inn i en bratt klippevegg over Lago Maggiore. Hensikten er den samme som for Sacri Monti, men dette er kanskje litt mer tilgjengelig - uansett er det et kjent sted for pilegrimer som søker åndelig ro.

Link til filmen på You Tube

https://www.youtube.com/watch?v=IkWc304qJHU

- - - - - 

Alba

Alba betyr hvit på italiensk, men om det skyldes at byen er blitt berømt for sine hvite trøfler skal være usagt. De er nemlig minst like kjent for sin fersken- og vinproduksjon, og da spesielt rødvinen Barbere d’Alba. Det er ca. 30.000 innbyggere i Alba. Byen ligger midt i Piemonte og regnes som «hovedstad» i Langhe og Cuneo provinsen. I et par år fra 1796 var faktisk Alba en egen republikk som omfattet hele Piemonte området. Dette var nok en av konsekvensene av den første koalisjonskrigen (1792–1797) der Østerrike, Preussen, Storbritannia, Spania og Piemonte var i krig med Frankrike. Republikken Alba ble annektert av Frankrike i 1801 (like etter den 2. koalisjonskrigen). Fra 1792 til 1814 var det 6 store koalisasjonskriger («Napoleonskriger»). Disse oppstod etter den franske revolusjonen og kulminerte med slaget om Waterloo i Belgia (1815). I dette ene avgjørende slaget var det med over 200.000 soldater og 60.000 av disse ble drept. Napoleon tapte og ble forvist til St. Helana.

I 1944 dukket det igjen opp en ny republikk med samme navn. Denne gangen som en lokal protest mot det brutale italienske fascistregimet som rådet under 2 verdenskrig. De laget sitt eget flagg. Det var rødt og blått for Frankrike og oransje med et tre for Piemonte. Treet står fortsatt i våpenskjoldet for Piemonte. En liten kuriositet var at flagget både var i en horisontal og en vertikal utgave. Mulig det skyldes at de ikke ble enige, men det kan og skyldes at de ikke rakk å bestemme seg for en endelig utforming. Provinsen eksistert nemlig bare fra 10 okt. til 2 nov i 1944.

En liten kuriositet som du kanskje ikke visste var at Italias rikeste mann var fra Alba. Han heter ikke Silvio Berlusconi, men konditoren Michele Ferrero. Da han døde hadde han en bankkonto med over 200 milliarder kroner og dette hadde han tjent på sin verdenskjente oppfinnelse - Nutella - nøttesjokoladen som kunne brukes som pålegg.

Treiso

Treiso ligger bare noen kilometer fra Alba. Navnet stammer fra  det latinske ordet "tres" som betyr Tre. Det er herfra den romerske keiseren Pertinax Publius Elvio kom fra. Hans bakgrunn var overdrevet militær og da han gjorde et forsøkte å få litt disiplin inn i den Pretorianske garden (som for øvrig også var hans livvakter) ble de såpass irritert at de rett og slett tok livet av han i år 193. Hans tid som keiser ble derfor bare på 3 måneder. Treiso er også hjembyen til forfatter og partisanen Guiseppe Fenoglia, mannen som fikk utgitt hele 13 bokverk etter sin egen død. I 2010 fikk byen også sin egen astroide – eller i alle fall en astroide med samme navn som byen. Den ligger i astroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Barolo, La Morra, Piemonte, Italy

Det hersker litt tvil om navnets opprinnelse, men det kan enten komme av Loci Murrae (som betyr innhegning) eller fra Mora (som betyr Bjørnebær) Begge er like sannsynlig. Her har det bodd mennesker siden siste halvdal av 1100 tallet. I 1222 var det et kraftig jordskjelv i området og da kom Franz av Assisis (se egen beskrivelse) til byen for å tale til innbyggerne.  Midt i byen ligger fortsatt bygningene fra det gamle Benediktinerklosteret. I dag er dette byens naturlige sentrum for vinproduksjon. Rundt 1200 ble hele landsbyen flyttet opp på toppen av åsen for at den skulle bli enklere å forsvare.  I 1342 ble Falleti familien, som senere ble Marki av Barolo, eiere av hele byen og alle markene rundt. Huset deres fra 1700 tallet er fortsatt intakt med både egen kirke og park. I husets kjeller ble den første Barolo vin i La Morra produsert.

Barolo vinen er omtalt av mange celebriteter. Julius Caesar skal visstnok en gang ha sagt «Fra La Morra bringer vi med oss eksellent vin til Roma» og pave Pius VII skal ha kommentert det slik: «Morra - vakker himmel og god vin!». Vinen lages på Nebbiolo druer som kan spores tilbake før år 1402. La Morra ble formelt inkludert i den avgrensningen av vindistriktet Barolo som skjedde ved vedtak i Alba landbrukskomite i 1909, og i 1926 kom det nasjonal lovgivning som også beskyttet Barolo navnet. I kjelleren til det gamle Benediktinerklosteret finnes et bibliotek med over 3.000 bind om vin, mat og kunst fra området.

I dag produseres det ca. 220.000 liter vin i La Morra. Ca. 60% av dette er originale Barolo viner og det utgjør over 30% av totalvolumet. Fra La Morra kan man ta fotturer gjennom vinmarkene til kjente landsbyer som Barolo, Castiglione Falletto, Cherasco, Diano d’Alba, Montforte d’Alba, Novello, Serralunga d’Alba og Verduno. Siste søndag i august organiseres det vandring i vinmarkene («Mangialonga») med stasjoner for både mat og drikke. Hvis man derimot ikke gidder å gå - kan det være greit å vite at La Morra også er verdensberømt for sin helt spesielle sjokolade.

Barbaresco, Piemonte, Italy

Barbaresco er en liten landsby med bare drøyt 700 innbyggere. Byen ligger på en høyde 274 moh. og er omgitt av vinmarker på alle kanter. Som en del av «Sei in Langa» lever byen godt av både kjente vinmerker og hvite trøfler. Det er bare 8 km fra Alba til Barbaresco og det er mulig å gå på en gammel romersk vei mellom de 2 byene. Den kalles «via dei Bricchi» og slynger seg over vinmarkene i Tanaro dalen. I den lille byen Barbaresco finnes det faktisk flere restauranter med Michelin stjerner. Barbaresco vinen lages av Nebbiolo druer og skal lagres i 3 år før den tappes over på flasker.

Hvis du tar deg tid til en tur opp til toppen av byen høyeste tårn, får du en fantastisk utsikt over hele Tanaro dalen – fra Alpene i nørdvest til Asti i sørvest. Tårnet ble bygget på 1100 tallet, men det originale opprinnelse er fortsatt ukjent. Man antar derimot at tårnet var en del av et komplisert forsvarsverk rundt de frodige markene mellom Asti og Alba langs Tanaro elven og at dette området en gang tilhørte fyrstedømmet Monferrato med hovedsete i Asti. Bygningen var opprinnelig omgitt av en stor park og bygningene rundt hadde store vinkjellere. Her skal også korporativet for byens vindyrkere («Cantina Sociale del Barbaresco») holdt hus – disse bygningne er senere også brukt til en stor  produksjon av Grappa. Korporative ble etablert av Prof. Domizio Cavazze som også er kjent som «Barbaresco vinens far».  En liten kuriositet er at kirken San Donato i 1986 ble dedikert til den lokale vinen. Om dette da påvirket kirkens budskap skal derimot være usagt…

Montforte d'Alba, Piemonte, Italy

Monforte er en gammel by. Her finnes det spor etter bosetninger helt tilbake til yngre steinalder. Navnet er fra et middelalderslott som ble bygget på toppen av åsen. Slottet fikk navnet Mons Fortis. I 1028 hadde biskopen i Milano sett seg lei på det han mente var kjetteri blant føydalherrene i Montforte. Han sendte derfor en avdeling soldater for å innta borgen. Byens innbyggere ble tatt med til Milano og fikk der velge mellom frafall av kjetterske tanker eller å brennes på bålet. Konsekvente som de var - valgte de fleste flammene. Man antar at navnet Moteforte kommer av Mons Fortis og at navnet er knyttet til denne episoden. I det 13. århunde var dette en del av Carretto som senere ble overtatt av Marquis Scarampi som på den tiden hersket i Kairo. I 1703 ble området erobret av troppene til Savoi og innlemmet i datidens kongedømme over Piemonte og Sardinia.

Serralunga d’Alba

Det gamle slottet i Serralunga d’Alba ligger på med en imponerende panoramautsikt. I 1340 fikk datidens helt, Pietrine Falletti, dette område som militær fortjeneste og startet nokså omgående å bygge seg et passende slott. På den tiden var det stor militær aktivitet i området og bygningen måtte derfor forsterkes slik at den også kunne fungere som et forsvarsverk. Dette var nok og grunnen til at det som skulle bli et slott mer nå mer og mer begynte å ligne på en borg. Dette var sikkert også årsaken til at resten av byen etter hvert ble bygget helt opp mot forsvarsmurene. Der ligger den fortsatt, som en ekstra forsvars ring rundt selve borgen.

Borgen består av flere hoveddeler. Det er store og overlappende langstrakte rom («Palacium», hver på ca. 80 kvadratmeter), et sylindrisk tårn som på den tiden var et ganske frekt og innovativt byggeprosjekt, et kvadratisk tårn som skulle understreke hvor vanskelig det ville bli å innta borgen – og selvfølgelig også et eget kapell. I mange år stod borgen som et monument over en middelalder festning i forfall. Borgen var i privat eie helt frem til den siste Falleti solgte den til den italienske staten i 1949. Da kom den med på listen over nasjonalmonumenter. Et ledd i bevaringen var å skape aktiviteter gjennom å etablere en restaurant i borgen – en praksis som for øvrig ikke er så helt uvanlig i Italia.

Navnet Serralunga er nok, på tross av denne historien, mest kjent for sin egen Barolo vin. Landskapet ligger ofte innhyllet i tåke , noe som har gitt Nebbiolo druen dens navn (nebbia betyr  tåke). Jordsmonnet her er nokså spesielt. Det er mer sandstein og mindre leire enn i resten av Barolo distriktet. Dette gjør at Nebbiolo druene i dette området gir en kraftigere vin som trenger noe mer modning enn de øvrige Barolo vinene.  Bare i Serralunga produseres det årlig over 6 millioner flasker  vin.

Asti, Piemonte, Italy

 

Asti er regionhovedstaden i Piemonte. Byen ble grunnlagt på romertiden og det finnes fortsatt noen enkle rester etter den gamle bymuren fra den tiden. Like i nærheten renner Tanaro elven, en sideelv av Italias største elv - Po. Tanaro er ca. 280 km lang og har sine kilder i de Liguriske Alpene i grenseområdet mot Frankrike. Det høyeste fjellet der er Gran Sasso d'Italia (2914 moh.). Denne fjellkjeden henger og sammen med Apeninnene, en 1.000 km. lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia, via Sicilia og til de nordafrikanske Atlasfjellene (se og beskrivelser fra regionen Marche). I godt vær er de Liguriske Alpene godt synlige fra store deler av Piemonte regionen.

Asti er nok like vel mest kjent for sin musserende hvitvin med lavt alkoholinnhold, den originale Asti Spumante. Nå er jo italienere nesten like pragmatiske som hollendere så da det ble flere og flere dårlige vinmerker på markedet, og disse i stor grad benyttet betegnelsen «spumante» fikk denne vintypen et dårlig rykte. Siden Asti er et beskyttet stedsnavn ble dette også det nye navnet på den lokale vinen som produseres her. Druene som benyttes er  Muskat og i Asti har de dyrket frem en helt egen gren av denne druen, den heter Muscato d’Asti.

Macugnaga, Italy

Macugnaga er en liten fjell landsby helt nord i Piemonte regionen. Landsbyen ligger i den øvre enden av Anzasca dalen og ved foten av det mektige Monte Rosa fjellmassivet. Anzasca dalen er en av de 7 berømte dalene rundt Monte Rosa. Bebyggelsen er typiske alpehus i tre og her finnes det ingen modere høyfjellshotell, selv om landsbyen ligger på over 1.300 moh. og er et hyppig besøkt skiområde. De fastboende her er ikke helt typiske italienere. De har lyst hår og de er lyse i huden. Årsaken er at de første innbyggerne opprinnelig ikke kom sørfra, som i de fleste andre områder i Italia, men over fjellet fra nord - fra Tyskland og de sørlige delene av Sveits. Dette preger også dialekten som fortsatt er en totalt uforståelig blanding av tysk og italiensk. Det er egentlig ikke så langt herfra til den sveitsiske grensen, men høydeforskjellen til denne grensen er på over 3.000 meter. Landsbyen er også kjent for gullgruven Miniera della Guida. Dette er den første av gullgruven i Alpene som ble åpnet for publikum. Guller her var ikke i klumper, men kun som støv i malmen. I 1942 ble det sprengt ut over 40.000 tonn malm og av dette greide man utvinne 408 kg. gull. Gruvens beste periode var fra 1937-44. På 50 tallet var det fortsatt over 300 gruvearbeidere her. Gruven ble nedlagt og stengt i 1961.

Isola Bella (Lago Maggiore)

Isola Bella er den mest berømte av de Borromeiske øyene og var bare en gold klippeøy da Grev Carlo 3. Borromeo bestemte seg for at han skulle bygge et palass til seg selv og konen Isabella. Øyen fikk sitt navn etter henne - Isola Bella. Hele øyen og villaen er fortsatt i familenes eie. På Isola Belle er havnen nærmest dekket med små boder, butikker og restauranter. Pallazo Borromeo, grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott) er åpent for publikum, men grevens etterkommere disponere delv de øverste etasjene som feriebolig når de ikke er for opptatt med å styre Fiat konsernet. Grev Carlo bestemte seg også for å lage en park på høyde med "Edens hage" til sin kone. Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Den er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. På en alltid veltrimmet gressplen treffer du både hvite hester og hvite påfugler. Øyen ligger like utenfor Stresa og det finnes mange taxi båter som tar deg ut dit.

Isola Superiore (Lago Maggiore)

Isola Superiore er den mest sjarmerende av de tre Borromeiske øyene og her var det en gang bare en fattig fiskelandsby. Landsbyen ligger der fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. På vestsiden finner du alle souvenir bodene og et godt utvalg i ulike små restauranter. Tar du deg derimot tid til en avstikker mellom husene, vil du finne en total ro på den andre siden av øyen. Her ligger fortsatt de gamle fiskerhusene med sine små brygger og urtehager. Øyen kaller også Isola Perscatori (fiskernes øy) og er den eneste av de 3 øyene som ikke lenger er i Borromeo familiens eie. I dag er det bare 50 fastboende, mens det på dagtid i sommersesongen kan det være veldig folksomt her.

Isola Madre (Lago Maggiore)

Isola Madre er den største av de tre Borromeiske øyene. Historiske skrifter forteller at øyen en gang het Isola di San Vittore (etter martyren Victor Maurus) og senere Isola Maggioredet - samt at det midt på 900 tallet stod en kirke med egen gravplass her ute. Gravplassen var anlagt som en stor trapp og beskrives som "Scala dei Morti" (trappen for de døde). Den ble avdekket i forbindelse med at hagen rundt villaen ble anlagt. Det finnes også eldgamle spor etter dyrking av oliven og man antar at disse hadde en viss religiøs betydning. I 1501 introduserte Lancillotto Borromeo, en av de 5 barna til Giovanni III Borromeo og Cleofe Pio di Carpi, sitrusfrukten. Han hentet både planter og en gartner fra Liguria og startet dyrking i stor målestokk. Lancillotto startet også byggingen av en ny familie villa i rennesansestilen fra Renato I Borromeo.

Stresa (Lago Maggiore), Italy

Navnet Stresa dukket første gang opp i dokumenter datert helt tilbake til år 998. Hele området har frem til 1900 tallet vært styrt av greveslektene Borromeo og Visconti. Borromeo slekten har satt de tydeligste sporene (se eget innlegg om de Borromeiske øyene). I følge lokalbefolkningen er det fortsatt ikke mulig å slå inn en spiker uten at Borrome'ene kjenner til det. Området er flere ganger omtalt av kjente personligheter som Rosmini, Manzoni og Hertuginnen av Genova (Elizabeth av Sassonia) og dette har utvilsomt gitt området en viss status. Byen fikk et kraftig oppsving i forbindelse med at jernbanen gjennom Simplon (fra Italia til Sveits) ble påbegynt. I dag brukes byen ofte til internasjonale konferanser, men for det meste er det turistnæringen som dominerer.

Lago Maggiore, Italy

Lago Maggiore ligger i en kløft som er gravd ut av isbreer for millioner av år siden. Sjøen er 54 km. lang og 12 km. bred. Vestsiden ligger i Piemonte regionen, østsiden er i Lombardia regionen og nordenden stikker 12 km. inn i Sveits. Lago Maggiore er den nest største innsjøen i Italia (Lago d'Garda er størst) og ligger på 195 moh. Vannflaten er dermed det laveste punktet over havet i Sveits.

Den delen av historien på Lago Maggiore som kanskje er mindre kjent er at den italienske flykonstruktøren Giovanni Caproni benyttet sjøen som testbane for sitt spesielle interkontinentale flyprosjekt som han kalte "Transaero". Han hadde hatt stor suksess med sine flermotors bombefly under første verdenskrig og hadde en drøm om å kunne lage en flybåt som kunne kryssse Atlanterhavet med opp til 100 passasjerer. Siden han var opptatt av sikkerhet utstyrte man flyet med 8 motorer og 9 vinger. Flyet var 23 meter langt og over 9 meter høyt. Vingekonstruksjonen tok han fra bombeflyene, og med 9 sett med vinger ble den bærende vingeflaten på over 750 kvadratmeter. Prototypen skulle altså testes på Lago Maggiore, men allerede på den første turen (9. feb. 1921) mente konstruktøren at flyet var for lett i fronten. De la da inn 300 ekstra kilo, men på tross av dette gikk flyet rett til værs da de forsøkte å lette for andre gang. Piloten gjorde en generaltabbe og reduserte motorkraften med det resultat at halepartiet traff vannet. Flyet var uten kontroll og et totalhavari var uunngåelig. Flyet kollapset helt og ble ytterligere ødelagt i et forsøk på å slepe det til land. Kostnadene med å reparere flyet var enorme, den italienske staten ville ikke betale og Giovanni Caprone ga opp sin gigantiske flybåt. Den første transatlantiske overfarten ble derfor aldri med et italiensk fly.   

Sacro Monte (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Sacro Monte ligger på toppen av fjellet like over Orta San Giulio. I perioden fra 1510 og frem til 1770 ble det bygget 22 kapeller til ære for Franz av Assisi her (les mer om Assisi her). I disse byggverkene finnes det ca. 900 fresker og 376 terrakottafigurer av dyr og mennesker - alle i normal størrelse. Hvert av kapellene (som ikke er små) forteller sin egen historie fra Franz av Assisi's liv. Liker man terrakottafigurer og religiøse fresker er det enda et et hellig fjell i Varello, litt lenger vest. Hvis man derimot ikke er spesielt begeistret for de bibelske fortellingene er bare utsikten over sjøen og Isole San Giulio alene verd turen opp.

(2008 - 2009 - 2012 - 2025)

Isole San Giulio (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Øyen Isole San Giulio ligger omtrent midt i Lago d'Orta og er bebygget med både flotte villaer og et stort kloster med en egen romersk kirke fra 1100 tallet. Innvendig er det brukt svart marmor i utsmykningen og prekestolen illustrerer kristendommens kamp mot hedenskapen - vist som en kamp mellom Griffen (fabeldyr, krysning mellom løve og ørn) og krokodillen. Hvem som er hvem skal være usagt, men flott er det. På sommeren går det lokaltrafikk med båter ut til øyen, men på vinterstid kan du praie en av de lokale fiskerne i havnen. Det er mulig å gå en rundtur langs strandkanten. Utsikten er begrenset på grunn av bebyggelsen, men bare å lytte til stillheten er verd rundturen...

Orta San Giulio (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Denne byen er virkelig verd et besøk. Den ligger ytterst på en lite halvøy omtrent midt i den drøyt 12 km. lange og 1 km brede innsjøen Lago d'Orta. Denne innskjøen ligger helt vest og i Piemonte regionen, er blant de mindre italienske sjøene, men samtidig en av de flotteste. Hele Orta San Giulio er en naturlig og meget godt bevart middelalderby, selvfølgelig helt bilfritt og med trange originale gater. Havnen ved Piazza Motta er også spesiell. Her ligger byens gamle markedsplass, det originale torget og byens beskjedne rådhus. Utsikten herfra er rett mot klosterøyen Isole San Giulio - som for et par Euro's kan nås med en av de lokale båtene.

Borromeiske øyer (Lago Maggiore)

De Borromeiske øyene ligger i Lago Maggiore - mellom byene Stresa og Pallanzza. Navnet er et samlenavn for de 3 øyene Isola Superiore, Isola Bella og Isola Madre. Det var greveslekten Borremeo som på 1500-1600 tallet bygget sine imponerende palasser og flotte hager her ute. To av øyene er fortsatt i familenes eie og alle er åpne for publikum. På Isola Belle er hele havnen dekket med små boder, butikker og restauranter. Denne øye var engang en gold klippeøy, men den driftige Grev Carlo 3. Borromeo bestemte at den skulle bli en park på høyde med "Edens hage". Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Øyen har fått sitt navn etter grevens kone - Isabella. Her ligger også Pallazo Borromeo - grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott). Hagen rundt er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. Isola Superiore var en gang bare en hyggelig fiskelandsby. Det er den fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. Isola Madre er den fredeligste av øyene og her er finnes enda en av de godt bevarte barokk-parkene til Borromeo'ene