Båly, Agder, Norway

Restauranten - 5 meter under havoverflaten

Restauranten «Under» på Båly i Lindesnes, Agder, er en helt unik restaurant, mest kjent for å være Europas første undervannsrestaurant og i utgangspunktet for den meget spesielle menyen. Den er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Bygget ser ut som en stor betong monolitt som har sunket og lagt seg på skrå ned i sjøen. Selve spisesalen ligger 5 meter under havoverflaten, der gjestene sitter foran et gigantisk panoramavindu  som er 11 meter bredt og 3,4 meter høyt - og som gir direkte innsyn til det yrende livet i Skagerrak

Restauranten serverer nå gourmetmat basert på nordiske råvarer (såkalt Nordic gastronomy). Menyen er gjerne en fast smaksmeny som består av mange serveringer - 5 småretter til lunsj og rundt 11-13 retter og snacks til middag. Rettene er små og særdeles velsmakende. Det er stort fokus på ferske lokale råvarer fra havet, fugler, viltkjøtt og tilbehør av lokale urter fra strandkanten langs Lindesnes . Restauranten har fått en stjerne i den prestisjetunge Michelin guiden og menyen er sterkt forbedret etter en grundig reorganisering siste årene

Den van(n)vittige ideskissen

Stemningen kan beskrives som eksklusiv og tidvis hypnotisk, ettersom lyset under vann forandrer seg med årstidene, været og tiden på døgnet. En dempet bakgrunnsmusikk, belysningen og resten av interiøret er nøye utvalgt for å utfylle inntrykkene fra havet utenfor.

En kuriositet er kanskje at restauranten er bygget for å imot 60 gjester, men kan nå bare dekke opp til 59 kuverter fordi en av stolene er ødelagt. Disse stolene er helt unike og de eneste av sitt slag/design i hele verden - og de kan ikke erstattes.

Utsikt fra Champagne baren

Restauranten har for øvrig god tilgjengelighet med rullestol vennlig inngang, og romslige sitteplasser. Til maten tilbyr de tilhørende vin- eller alkoholfrie drikkepakker, med både spesielle viner og selvlaget juice alternativer.

Halvveis ned i dypet er det en egen Champagne bar. Der er det et stort vindu som går fra gulv til tak og som ligger halvveis under vann - kikker du litt oppover ser du sørlandske svaberg og ser du litt nedover ser du livet i sjøen helt ned til sjøbunnen. 

Vil du ha bord på restauranten «Under» må du nok bestille på forhånd - for ellers slipper du neppe forbi hovmesteren….

Og til slutt litt funfacts….

Alan Walkers musikk er avspilt over 60 milliarder ganger. Store deler av musikkvideoen til Alan Walkers remix av Hans Zimmermann «Time» er spilt inn på Under - den video en finner du på YouTube

 

D/S «Bjoren», Agder, Norway

D/S Bjoren

Dampskipet D/S Bjoren ble bygget ved Aker Mekaniske Verksted i Christiania i 1866 og ble levert til trafikk på Kilefjorden i Agder. Den var opprinnelig 52 fot lang og tok over for roflåter for å frakte folk og varer. Frendriften var ikke med propell, men med skovler på siden av skipet (som på Skibladner)

Da Setesdalsbanen åpnet frem til Byglandsfjord i 1896, falt behovet for dampbåt på Kilefjorden bort. Året etter ble båten derfor flyttet lenger opp i dalen til Byglandsfjorden og Åraksfjorden. For å ta mer last og flere passasjerer ble den og forlenget med 6 meter. I 1914 ble den igjen ombygget til sin nåværende form, med overbygd salong og styrhus på dekk og med en totallengde på 67 fot (ca. 20,4 meter).

Storestraum sluse

Etter hvert som veiene langs Byglandsfjorden og Åraksfjorden ble utbygd og rutebilene tok over, sviktet passasjergrunnlaget. Den ordinære rutetrafikken ble lagt ned i 1957, og båten ble stående til forfall på land. Lokale entusiaster nektet å la den historiske båten gå til grunne og opprettet da Selskapet Bjoren AS. Etter  et omfattende restaureringsarbeid mellom 1970 og 1994 - med god støtte fra Riksantikvaren - ble båten i 1994 igjen sertifisert for persontrafikk. Riksantikvaren fredet D/S Bjoren i 2013 som et kulturminne av nasjonal verdi.

Storestraum sluse

Båten drives fremdeles av sin originale dampmaskin som fyres med lokal bjørkeved, noe som gjør den helt unik i verdenssammenheng. En av de mest kjente strekningene er turen gjennom Storestraum sluse, Nord-Europas eldste trekonstruerte sluseanlegg som fortsatt er i bruk. Båten går i dag i sommerrute på Byglandsfjorden og går da mellom Byglandsfjord, Bygland og Åraksbø.

D/S Bjoren og D/S Dølen var to historiske søsterskip bygget ved Aker mekaniske verksted i 1866 for å betjene dampskipsrutene på 2 forskjellige innsjøer. Mens Dølen til slutt ble opphugd, er Bjoren bevart som et fredet, levende kulturminne i ordinær sommerdrift.

 

 — oOo —

Fotnote

Byglandsfjord er en del av Otra vassdraget. Dette er den største elven på Sørlandet og Norges åttende lengste elv. Den strekker seg rundt 245 kilometer fra fjellområdene ved Breidvatn i Bykle kommune og  sørover gjennom hele Setesdalen. Underveis danner flere store innsjøer som bl.a. Byglandsfjord og Åraksfjorden  Elven passerer gjennom kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand. Den er og en av Norges mest regulerte elver med over 20 kraftverk, de fleste driftet av Å Energi. 

Otra var historisk den viktigste ferdsels- og tømmerfløtingsåren på Sørlandet frem til fløtningen ble avviklet på 1960-tallet. Rester fra den tiden er bl.a Tømmerrenna i Vennesla. Etter omfattende kalkingstiltak fra 1990-tallet for å motvirke sur nedbør, er elven igjen en av Norges mest populære lakseelver, særlig på strekningen opp til Vennesla. Rundt Evje er det gode forhold for rafting, kajakk og elvesport. Otra treffer sjøen midt i Kristiansand, mellom Kvadraturen og Lund.

Landeskogen Kunstsanatorium, Agder, Norway

Hovedbyggningen på sanatoriet

Historien om Landeskogen kunstsanatorium strekker seg over mer enn hundre år og inneholder viktige kapittel i norsk helse-, omsorgs- og kulturhistorie og ikke minst i dagens rolle som et kunstgalleri. På begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose - som den gang ble omtalt som «den hvite pesten» - en av de mest alvorlige folkesykdommene i Norge.

Etter at Tuberkuloseloven ble vedtatt i 1900, besluttet staten å bygge flere regionale sanatorier. Landeskogen ble valgt som behandlingssted for befolkningen i Agder og Rogaland.

Til ettertanke…..

En liten avsporing….

Landeskogen var 1 av 13 slike tuberkolosesanatorier som ble bygget i Norge rundt 1900. Da dette sanatoriet ble bygget var kostnaden for hele bygget med pleiekapasitet for 120 pasienter ca. 1 million kroner. Omregnet til dagens kurs (indexregulert) vil det tilsvare opp mot 250 millioner for en tilsvarende byggningsmasse. Slik  brukte man pengene før foretaksmodellen ble innført…..og etter dette er det i følge tall fra departementet rundt 641 direktører og toppledere i de regionale (RHF) og lokale helseforetakene (HF) som samlet mottar over 1,1 milliarder årlig i lønn og godtgjørelser. Fra 1900 til i dag har staten helsekostnader økt fra ca 1-2% til 11% av BNP.

M

Området rundt Lande gård i Grendi ved Byglandsfjorden ble valgt på grunn av det tørre innlandsklimaet, den tynne fjelluften og de skjermende furuskogene – forhold som ble ansett som helt avgjørende for behandling av lungepasienter. I tillegg lå stedet strategisk til med god tilgang til Setesdalsbanen.  

Anlegget ble tegnet av arkitekt Kristian Hjalmar Biong. Byggearbeidene startet i 1912, og det over 5 000 kvadratmeter store hovedbygget fremstod som et ruvende palass i skogen. For å gi sanatoriet strøm, ble Longerak kraftverk bygget mellom 1914 og 1916.

Sanatoriet ble offisielt åpnet 1. oktober 1916 med plass til ca. 120 pasienter.  Behandlingen besto av hvile, frisk luft på overbygde liggeverandaer og næringsrik mat. Rundt anlegget ble det anlagt lette turstier som pasientene kunne gå i sitt eget tempo. Ut over i 1950 årene bidro ny antibiotika til at tuberkulose som folkesykdom ble bekjempet og dermed ble behovet for slike store sanatorier etter hvert borte. Landeskogen stengte dørene som sanatorium i 1961.  

I 1962 overtok Norsk Diakonforbund og fylkeskommunen bygningsmassen. Stedet ble omgjort til en institusjon for personer med HVPU diagnoser. Landeskogen fungerte da som et stort institusjonssamfunn frem til den nye landsomfattende HVPU-reformen trådte i kraft 1. januar 1991. 

 

Fra utstillingen: 

 «To øyer» av Kathe Merete Kjetså

 (kjent fotograf, og forfattar fra Evje)

Etter dette ble de store store statlige og fylkeskommunale institusjoner avviklet til fordel for ordninger basert på kommunal omsorg.  Etter nedleggelsen som omsorgsinstitusjon gikk eiendommen gjennom en usikker periode. Lokalene ble da bl.a. brukt som asylmottak og rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.  

Fra utstillingen:

«Når havet holder pusten - dypets arv, stille rop” av Cathrine Lie

(kjent fotograf og billedkunstner fra Stavanger)

Det store hovedbygget forfalt gradvis, og i 2009 forelå det konkrete planer om å rive hele det historiske bygningskomplekset. I 2010 ble anlegget reddet da organisasjonen Aktive Fredsreiser (drevet av Helga Arntzen) fikk kjøpe eiendommen og etablere Landeskogen Peace Center.  Målet med oppkjøpet var å ta vare på det historiske bygget med å fylle det med nytt innhold fokusert på Internasjonalt freds- og menneskerettighetsarbeid, milljøvern, bærekraft, økologi og kunst- og kulturutveksling. 

Skogen rundt sanatoriet

Gjennom konseptet Landeskogen Kunstsanatorium videreføres stedets opprinnelige helbredelsesidé - fra å være et sanatorium for kroppslig helse til å bli et rekreasjons- og skapersted for «ånd, kunst og kultur». 

Bygningene og uteområdene brukes til kultur og kunstprosjekter, utstillinger, konserter, teater-  forestillinger, workshops og har bomuligheter med tilgang til verksted for kunstnere fra hele verden. Det er mulig for besøkende å leie rom for overnatting på «B&B Sisters». like ved sanatoriet. Senteret drives fortsatt med en gjennomført profil basert på ideene fra Landeskogen Peace Center. 

— oOo —

Fotnote

Sommeren 2026 er det satt opp en stor utstilling med over 200 verk av 57 ulike kunstnere fra Rogaland og Agder. Utstillingen heter “Over heia - Landeskogen pREåpning” og målet er å markere en ny æra for Landeskogen, samt å etablere et nytt kunstnerisk samlingspunkt mellom Rogaland og Agder.

Det er 4 hovedkategorier for denne utstillingen

Maleri teknikker (olje, akryl og blandingsteknikker)

Grafikk, tegning og papirbaserte teknikker

Skulptur, tre, metall og installasjoner

Foto, video og konseptuell kunst 

Mer om kunstneren Kathe Merethe Kjelsås

https://kathemk.smugmug.com/

Mer om kunstneren Cathrine Lie

https://www.instagram.com/bycathrinelie/

Mer om Landeskogen Kunstsanatorium

https://landeskogen.com/nb/

Varnes fort, Agder. Norway

Varnes fort var underlagt Artilleri gruppen Vanse og ligger ytterst i Flekkefjorden, på fastlandet ved Lista og  på sørsiden mot Hidra, Det ar koblet sammen med Hidra, Marka og Hausvik. 

Batteriet hadde fire 10,5 cm kanoner med 16.000 meters skuddvidde og en skudd hastighet på 5 pr. sekund

To av kanonen stod i kasematt, som var et stort tunnel anlegg ved batteriet, bl.a. med kommando tårn over den ene kanonstillingen. I tillegg til kanonene var fortet utstyrt med våpen for nærforsvar.

Batteriet på Varnes var et ledd i den enorme Vestvollen som tyskerne bygde i 1940. Den gikk langs hele Atlanterhavnskysten fra Norge til Pyreneene og som skulle sikre mot en alliert invasjon. Bare langs den norske kysten er det bygget over 350 slik batterier.

North Sea Races, SAIL Training International, Kristiansand, Norway

"ARA Liberstad". fra Argentina
340 ft. fullrigger med seilareal på 2652 kvadratmeter

Arrangementet starter fredag 4. juli og fortsetter til og med lørdag 9. august, med fire kappseilaser og et  «Cruise-in-Company» arrangement, Racet besøker havner i Frankrike, England, Norge og Danmark. Alle landene har en historie med å være vertskap for slike maritime arrangementer i verdensklasse. The Tall Ship Races gir muligheten på flotte seilaser og gir erfaring for et liv til sjøs. 

"Shaba Oman II" fra Oman
285 ft. lang fullrigger med seilaral på 2.700 kvadratmeter

Tall ship Race 2025 startet i Frankrike og det er 4 stopp før målgang i danske Esbjerg. Målet med Tall Ship Races er å bringe sammen mennesker med forskjellige nasjonaliteter, religioner og kulturer og besøker en rekke internasjonale havner for å fremme internasjonalt vennskap og forståelse. Seilasen i 2025 starer i franske Le Havre og har målgang i danske Esbjerg - med totalt 4 stopp underveis. Her finner du flere bilder av årets deltakere.

LE HAVRE

Le Havre var den siste havnen i Tall Ships 2017, Den gangen var det over 100 000 besøkende på den siste festdagen. I 2025 er det her starten på Tall Ship går.

DUNKIRK

The Tall Ships Races 2025 blir første gang Dunkirk er vertskap for et Tall Ships Races arrangement. Denne kystbyen er avslutnings havnen for første seilasen

"Dar Młodzieży" fra Polen
357 ft. fullrigger med seilareal på 3015 kvadratmeter

ABERDEEN

Aberdeen er Skottlands tredje største by, hovedstaden i nordøst, og et senter for maritim ekspertise. Byen har vært vertskap for en rekke sports- og kulturarrangementer

KRISTIANSAND

Kristiansand  er (i flg. arrangør, programmet, reklamen og ivrige innbyggere) Norges sydligste by, men det  stemmer ikke - se fotnote. Det som derimot stemmer er at byen ble  grunnlagt i 1641, og er et av Norges beste eksempler på en velbevart sørlandsby. Kristiansand har vært vertskap for Tall Ship Races i 2010 og 2015.

ESBJERG

Den internasjonale flåten har besøkt Esbjerg i 1993, 2001, 2014, 2018 og 2022 Å returnere for sjette gang (2025) i løpet av 30 år er et bevis på Esbjergs evne til å levere arrangementer i verdensklasse

Tall Ship Races 2026 starter i Belgiske Anrwerpen 24 juni, går via Stavanger Aalborg, Aarhus og med målgang i Nederlandske Harlingen 2. august (se ruten i figur under).

«

Tall Ship Race 2026

---oOo---

Fotnote:

 Geografisk korreksjon av faktaboks fra arrangøren

(for de som bryr seg om slike detaljer)

Mandal ligger på 58°01' 38" N

Dette plasserer Mandal som Norges sørligste by

og «Pysen», et lite skjær utenfor Mandal, som Norges sørligste punkt.

Breddegraden for Kristiansand er 58°08′50″N.

Dette blir dermed den 2. sørligste byen i Norge og

altså ikke den sørligste byen slik arr. påstår..

Lillesand ligger på  58° 14′ 49″ N,

og er dermed Norges 3. sørligste by

Beregningen er slik:

(fortsatt for spesielt interesserte) 

 Breddegrad Mandal: 58° 1' 38" N = 58.0272°

 Breddegrad Kristiansand: 58° 8' 50" N = 58.1472°

 Avstanden mellom byene i breddegrad er da:

58.1472° - 58.0272° = 0.12°

Konvertert til minutter og nautisk mil:
0.12° x 60 minutt/grad = 7.2 minutter
dette tilsvarer 7,2 nautiske mil 

1 nautisk mil er 1852 meter

7,2 nautisk mil x 1852 meter = 13.3 km

dette tilsvarer avstanden mellom 

de 2 byene i rett nordlig retning

 Avstanden mellom breddegradene er ca. 111,1 km. i 

rett nordlig retning mellom Mandal og Kristiansand blir 

avstander og ca. 13.3 km.  Også beregnet på denne måten.

Bare pirk…..?

Mulig det, men nå er det alle fall avklart!

Rossnesvågen, Agder, Norway

Rossnesvågen ligger på Skjernøy i Lindesnes kommune, midt i mellom Rossnes og Farestad Skjernøy er den største øya i kommunen med rundt 300 innbyggere og et areal på 6 km2. Rossnesvågen er et populært turområde for både gående og båtturister. En kjent tur er "Rossnesvågen rundt", som er en natursti som går fra Skjernøy kapell (med parkering), over en 110 meter lang og 80 cm bred hengebru til Rossnes, og videre sørover langs Rossnesvågen til Bådeviga. Her ligger Nebeholmen og skjermer for en lun uthavn med brygger, bord og grillmuligheter. Turen rundt er godt skiltet og tar rundt 2 timer, med muligheter for avstikkere.

Underveis på turen kan man finne informasjonstavler om tidligere bosetninger, samt informasjon om fiske i eldre tider. Fra Bådeviga går det en enklere og flatere rute tilbake. Dersom du foretrekker ulendt terreng kan du ta turen opp på "Åksla" (64 moh.) - ikke så mye stigning, men en fantastisk utsikt over skjærgården. Skjernøy er et flott turområde hvor man lett finner steder for å sykle, gå, padle eller bade. 

Historien om Rossnesvågen er preget av lang tids bosetting og bruk av området, men det finnes lite informasjon om de første innbyggerne. Selv om det er funnet spor etter mennesker fra både steinalderen og folkevandringstiden. Rossnesvågen er en naturlig havn med nærhet til fiskeressursene i Skagerak. 

Rossnesbrua

Rossnesbroa er av nyere historie. Den forbinder Rossnes og Farestad. Den opprinnelige hengebrua ble innviet den 19. juni 1953. Denne broen var 80 cm bred og ble revet vinteren 2010. Den ble så erstattet av en noe bredere og mer solid gangbro som ble innviet den 27. april samme år. Broen er et viktig landemerke og en del av infrastrukturen som har knyttet lokalsamfunnet sammen.

Norges sydligste fyr er Ryvingen fyr utenfor Sjernøy

Norges sørligste fyr er Ryvingen fyr som ligger ca. 6 km sør for Mandal og like utenfor Rossnesvågen. Det ble først tent i 1867, og dagens fyrtårn i støpejern stod ferdig i 1897. Ryvingen fyr var det første fyret i Norge som fikk elektrisitet, og fyrlyset var en gang verdens nest sterkeste. Fyret ble automatisert i 2002. 

Norges sørligste punkt er Pysen, et skjær som også ligger i Lindesnes kommune. De fleste tenker nok på Lindesnes fyr som sydspissen av Norge. Det var en gang Norges sørligste fastlandspunkt, men dette endret seg når kanalen i Spangereid åpnet. Pysen er et skjær som ligger enda litt lenger sør for fastlandet.

Skjernøy historielag har beskrevet livet i landets sydligste øysamfunn over en periode fra 1919 til 2019. Dette er utgitt som  bok med tittelen «Skjernøy - Et glimt inn i Norges sydligste øysamfunn mellom 1919-2019». 

Boen Gård, Tveit, Agder, Norway

Hovedbygningen

Historien rundt Boen Gård går helt tilbake til 1520, da Kong Christian II var eier av denne  landbrukseiendommen med det rike laksefiske i Tovdalselven (se fotnote) og sagene som etter hvert ble bygget i den 13 meter høye Boenfossen. Da Kristiansand vokste frem som by, eide kong Christian II laksefisket i hele Tovdalsvassdraget, men han leide bort både gården, sagene samt fiskerettigheten til sine embetsmenn. På slutten av 1670-tallet ble hele gården og alle rettighetene overført til kong Christian III's kone, dronning Sophie Amalie av Danmark og Norge. Etter denne perioden har det vært mange av de mektigste familiene i Agder som har stått som eiere. En viktig milepæl var i 1808 da Daniel Isachsen startet oppføringen av dagens hovedhus. Det stod ferdig i 1830 og er et godt bevart eksempel på byggestilen som kalle "Sørlandsklassisisme". Hele bygget har liggende panel på en helt symmetrisk fasade med engelske skyve vindu. Hovedhuset ble fredet allerede i 1923. 

I 1702 overtok Lagmann Christian Braunmann gården for å få i gang sag driften igjen, da det var denne som ga best utbytte til gården. Administrasjonen i København hadde lagt ned mange av sagene i regionen, og disse måtte ha egne privilegium for å drive videre. Boen og Braunmann var blant dem som slike fikk privilegium. Braunmann døde i 1729, men etterkommerne hans eide gården frem til 1753 da iren Edvard Smith, en fremgangsrik kjøpmann, kjøpte Boen med alle fiskerettighetene. Mange av bygningene var da forfalne, men Smith aktet å rette opp godsets uteseende og renommé og flyttet selv fra Kristiansand til Boen.

Hovedbygningen

Smith vendte tilbake til Irland allerede i 1765, og overlot det hele til sin datter Margaretha og hennes ektemann kaptein Just Arctander for 14 500 riksdaler. Da Margaretha døde i 1801 lot arvingene Boen gå ut på auksjon. Det høyeste budet var på 26 000 riksdaler, og den nye eieren het Daniel Isachsen. Han var eier av Kristiansands største handelshus. Det lå da til rette for at Boen skulle gå ut av Margaretha Smith Arctanders mektige slekt, men ved en skjebnens ironi giftet Margaretha's datterdatter Hanne Nideros (24 år) seg med den nye eieren, nemlig Daniel Isaachsen (61 år), og gjennom henne levde slekten videre på eiendommen. Da Isaachsen døde i 1813, fikk hun utdelt store verdier, deriblant Boen Gård med sagbruk, fiske og jordbruk. På et besøk i Christiania i 1815 traff hun sin nye kommende ektemann, den 51 år gamle Eidsvoll helten Diderich Hegermann. Året før ble Diderich kalt inn som statsråd i armédepartementet for å bli utnevnt til generalmajor. Da paret giftet seg i 1815, søkte Diderich om avskjed fra embetsforretningene sine og slo seg ned på Boen Gård.

Gml. Kornmagasinet, ombygget til overnatting og konferanser

Sønnen deres, Didrik, overtok gården i 1850. Hegermann familien hadde ofte venner og bekjente på besøk. Iblant også besøk fra utlandet, som da admiral Lesovsky og hans menn ble invitert til Boen. Blant dem var den unge Nikolay Rimsky Korsakov, som senere ble en verdensberømt komponist. I 1891 var også kong Oscar den. 2 på besøk. Didrik overlot godset til sønnen Cay i 1902, men nedgangstiden i 1920-årene ble vanskelig for den nye eieren. Gjelden var høy da Cays sønn Ditlef overtok i 1927, og 30-årene ble en avviklingsperiode for familien Hegermann.

I 1940 kjøpte skipsmegler Johan G. Olsen herresetet på Boen. Like etter brøt andre verdenskrig ut, og tyskerne inntok gården og rekvirerte den til krigens slutt. Etter krigen ble industrivirksomheten ved fossen modernisert og en ny parkettfabrikk ble bygget i 1955.

Alléen inn til eplehagen

Sagbruksdriften har alltid vært en god inntekt for Boen Gård. Allerede på slutten av 1500-tallet ble det ført betydelige mengder tømmer nedover Tovdalsvassdraget fra skogsområdene i Tveit og Birkenes. Fra elvemunningen ble tømmerstokkene fløtet ut til ladestedene Grovika, Lyngholmen og Kuholmen ytterst i Topdalsfjorden. Der lå hollandske skip klar til å laste tømmeret videre til kontinentet. Skogene i Vest-Europa var i ferd med å tømmes, mens de norske skogsområdene nesten lå ubrukte.

I middelalderen ble bearbeidingen av tømmerstokkene utført med øks. Det var et tidkrevende og tungt arbeid. Det var derfor et enormt fremskritt da de vanndrevne oppgangssagene kom til Norge på slutten av 1500-tallet. Langt større kvanta bearbeidet tømmer kunne leveres på kortere tid. I 1639 fikk lensherren Palle Rosenkrantz tillatelse av kongen til å oppføre en nye sager i fossen ved Boen, og to år senere sto disse sagene klare til bruk. Det var imidlertid ingen tilfeldighet at disse sagene sto ferdige samtidig med at Kristiansand ble grunnlagt. Ingen andre steder på Agder var tømmereksporten så stor som fra ladestedene i Kristiansandsfjorden, før byen ble grunnlagt. Tømmerhandel med Holland, Skottland og Danmark var en av forutsetningene for at Kristiansand ble grunnlagt rundt utløpet av Tovdalselven.

Baren

På 1500-tallet svømte laksen i tette stimer oppover elven og den sto lenge under under fossen, før den forserte vannfallet og fant frem til gyteplassene lenger oppe i elven. Dette laksefisket var opprinnelig kong Christian IIs eiendom. På statens vegne overdro kongen bruksretten av laksefisket og gården på åremål til noen av sine høyeste embetsmenn i Norge i bytte mot naturalier. Den årlige leien var 8 lester saltet laks og 100 spekelaks. Den årlige avgiften lå dermed på omkring 10 tonn bearbeidet laks.

På 1500-tallet vokste det frem et lite eget samfunn av fiskere, håndverkere og handelsmenn på Boen, og i noen hektiske måneder under og etter laksefisket var Boen et folksomt og travelt sted. På denne tiden ble det anlagt både en tømmerrenne og en egen liten jernbane for å frakte tømmer forbi den 13 meter høye Boen fossen.

Stue

På midten av 1800-tallet begynte velhavende og lidenskapelige engelskmenn å betrakte Norge som et paradis for laksefiske. Flere av elvene på Sørlandet og spesielt Tovdalselven var naturligvis ettertraktet. Der kunne de i større grad enn andre steder bo herskapelig hos Hegermann på Boen mens de fisket fra strandveien langs elven. De engelske sportsfiskerne ble populært kalt ”lakselorder” på grunn av sin adelige herkomst. Blant dem var lord Cunlife, direktør for Bank of England, Mr. Kenley og den skotske godseieren Harold C. Wilson, som ofte hadde med sin fetter Mr. William Radcliffe. I 1924 dro Radcliffe og Wilson opp 1352 laks i løpet av to måneder.

Stue

Tovdalselven var lenge blant de beste lakseelvene i landet med en fangst på over 30 tonn laks i gullårene, men sur nedbør begynte å få negativ betydning allerede tidlig på 1900-tallet. I 1970 var hele den gamle laksestammen utdødd. Etter dette er det tatt grep med kalking og kultivering og dette har resultert i at det igjen kan fiskes laks i elven. Maks fiskekvote er nå satt til max. 2 laks og 2 sjøaure pr. fisker pr. døgn. 

Tovdalselven er og den lengste elven i Sør-Norge (ca 150 km.) som bortsett fra noen små gamle kraftverk, renner fritt fra høyfjellet i Telemark og ned til utløpet øst for Kristiansand. Hovedhuset på Boen ble restaurert mellom 2010 og 2015 og drives i dag som et spesielt gjestmildt hotell med et utrolig kjøkken i Michelin stil. Boen Gård er med i kjeden av Historiske hotell og eies i dag av Johan Olsen og Øystein Eidsaa.

Fotnote:
Hvis du stusser over navnet på elven så er forklaringen at den heter Tovdalselven øverst i vassdraget og at den heter både Tovdalselven og/eller Topdalselven i den nedre delen av vassdraget. Disse navnene bruke om hverandre.  Hvis du og husker parketten som heter Boen så produseres den fortsatt, men ikke her. Fabrikken ved gården er nå tom og hele produksjonen er flyttet til Litauen, Kroatia og Sveits.

Knarestad i Tveit. Agder, Norway

Historien om gården Knarestad, strekker seg over 450 år tilbake i tid. Opprinnelig var Knarestad en husmannsplass under Boen gård og helt fra 1865 fungerte som et viktig anløpssted for båter som trafikkerte Topdalselva. Dette var så lang man kunne reise med båt før man traff på de første strykene i elven. Den røde bygningen som står på vollen ved bryggen fungerte i sin tid som skysstasjon med tilbud om kost og losji.

Dampskipet D/S Topdal var den viktigste båten som trafikkerte på Topdalselven. Den ble bygget ved Christiania Mek. Verksted for rederiet Dampskipselskapet Topdal i Kristiansand i 1874. Den hadde et jernskrog, var 76,5 fot langt og ble drevet av en 2-sylindret dampmaskin på 15 hestekrefter. I 1894 ble skipet returnert til verftet for ombygging, og i 1902 fikk det installert en ny motor. I 1910 endret eierselskapet navn til Dampskibsselskabet Topdal A/S og skipet ble satt inn i ruten Bergen, Laksevåg, Kleppestø, Strusshamn/Askøy, Alvøen, Håkonshella og senere også Sotra. Denne ruten var populær, spesielt i ferietiden. I 1924 ble skipet solgt til et nytt rederi i Bergen (D/S Topdal A/S) og i 1940 ble skipet igjen solgt videre til Skibs-AS Farmann, også det i Bergen. Under andre verdenskrig ble skipet kontrollert av tyskerne og delvis brukt som slepebåt, men det lå for det meste for anker i Store Lungegårdsvann i Bergen - der den sank 10. juli 1946 etter at noen gutter lekte ombord og ved et uhell åpnet en bunnventil.

Vraket ble gjenfunnet i 1998 og ligger fortsatt på 15-19 meters dyp. Det regnes som et av Norges eldste eksisterende norskbygde skip med propell og har derfor en kulturhistorisk verdi. Det har vært diskutert om vraket skal heves og restaureres, men slike prosesser tydeligvis så lang tid at det nå er tvilsom om skipet kan reddes. Det finnes og et større skip med navnet D/S Topdalsfjord. Det  ble bygget i Canada (1931) for Den Norske Amerikalinje og hugget opp i 1955. D/S Topdalsfjord hadde ingen tilknytning til ruten i Topdalsfjorden eller anløpene på Knarestad. 

I 1953 ble husmannsplassen på Knarestad gitt som gave til Tveit kommune av Kathinka og Nils Kjevik fra Lilleboen, med den betingelsen at stedet skulle fortsatt være et bygdemuseum. Museet (som ble åpnet av Kathinka og Nils i 1952) ble møtt med stor lokal entusiasme. Mange innbyggere i Tveit donerte gamle gjenstander, inkludert en verdifull boksamling etter sokneprest Erling Bødker.

Driften av museet ble etter hvert en utfordring for kommunen, og i 1987, da Tveit Historielag ble stiftet, overtok laget ansvaret for Tveit Bygdemuseum. Siden den gang har historielaget stått for drift og vedlikehold av museet, hovedsakelig basert på dugnadsinnsats og donasjoner fra lokalsamfunnet. Tveit Historielag har som formål å fremme interessen for lokalhistorie og kulturvern i tidligere Tveit kommune.