Osa ligger inderst i Osafjorden, som er en smal fjordarm som går ut fra Ulviksfjorden - som igjen er en fjordarm av Hardangerfjorden i Vestland fylke. Dette er egentlig et litt øde og avsides sted, men med en spennende historie. Hele området var lenge brukt som beitemarker for lokale sauebønder, men så en dag dukket det opp noen fremmedspråklige ingeniører med industrielle planer og store ambisjoner.
Helt fra tidlige tider hadde dette vært en rute som er kjent som "Hallingskeidvegen frå Osa". Dette var både ruten opp til de gamle stølene på Ossete (som betyr "støl for Osa") og for folk som skulle videre over fjellet til Ulvik, Eidfjord eller Ullensvang. Denne smale gamle veien (som egentlig bare var en kjerrevei) ble brukt og brøytet som anleggsvei under byggeperioden.
Under krigen hadde tyskerne et stort behov for elektrisk energi til etableringen av flere aluminiumsverk i Norge - inkludert ett i Osa. Stedet var egentlig perfekt for dette, en øde trang fjord som var enkel å forsvare og store fosser i elvene Norddøla og Herbergselva som kunne reguleres til kraftverk.
Det tyske selskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (etablert etter initiativ fra Hermann Göring) startet opp med storstilte planer om å bygge et kraftverk og et stort aluminiumsverk i Osa. Målet var å øke aluminiumsproduksjonen for den tyske krigsindustrien og disse planene førte til en enorm aktivitet i det lille lokalsamfunnet. I hele Norge skulle man øke kraftproduksjonen med 520.000 kilowatt for å kunne produsere 150.000 tonn mer aluminium.
Rundt 1.800 mann, mange av dem tvangsarbeidere fra forskjellige europeiske land, ble satt i arbeid med å bygge anlegg, veier og tunneler. Dette ble en periode med intens byggevirksomhet. Til tross for den massive innsatsen ble verken kraftverket eller aluminiumsverket ferdigstilt. Dette regnes i dag for å være et av de største enkeltstående industriprosjekter under 2. verdenskrig.
Tyskerne ga opp prosjektet i 1944 og den norske staten overtok den norske delen av selskapet som bl.a. ble delt og videreført som Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Årsakene til de opprinnelige planene ble skrinlagt var sannsynligvis en kombinasjon av tekniske og produksjonsmessige utfordringer, samt endrede prioriteringer og tap på flere andre fronter i krigen. Den tyske lettmetallutbyggingen i Norge under krigen ble en stor feilinvestering og la beslag på store ressurser i både Norge og Tyskland. Den 1. september 1986 fusjonerte Hydro og ÅSV od dannet det nye selskapet Hydro Aluminium.
Rester av den tyske taubanen opp til toppenDa tyskerne trakk seg ut, etterlot de seg en rekke rester av utbyggingen, som jernbaneskinner, skrap, ødelagt matjord og noen spredte brannhydranter langt inne i skogen, samt restene etter en taubane fra dalen og opp på fjellet. Mye av dette er fortsatt synlig i terrenget. Mange av de halvferdige industriprosjektene tyskerne etterlot seg i 1945 ble overtatt av staten og videreført etter krigen. Det skjedde med aluminiumsverkene i Sauda og på Herøya, og flere store kraftanlegg som Aura i Sunndal - men altså ikke i Osa.
I dag har NVE overtatt energi potensialet i Norddøla elven og via tunneler i fjellet lagt elven inn i Sima kraftverk i Eidfjord. Historien endte altså i et kraftverk, men noe aluminiumsverk ble det aldri i Osa. I dag er det i stedet utviklet et lite eventyr innen kultur og design i de gamle lokalene. Her har Osa Kulturverkstad etablert seg med utstillingslokaler, verksteder, atelier og konsertlokaler i de gamle bygningene. Osa ligger litt avsides, men å ta denne "omveien" anbefales.
En liten kuriositet er at den første fergefrie veien mellom Oslo og Bergen i en meget kort periode (og med spesialtillatelse) faktisk gikk gjennom de omtalte tunnelene mellom Osa og Eidfjord. I dag går trafikken over RV17 med den store Hardangerbroen og Hardangervidda (467 km) eller omveien E16 over Sogn, Tyin og Valdres (514 km).
