Andermatt & Realp, Switzerland

I 1779 reiste Johann Wolfgang von Gothe gjennom Urserendalen ved minst 3 anledninger. Han ble bokstavelig talt helt bergtatt av naturen i dette området og etter at han kom hjem til Weimar i tidligere DDR skal han ha uttalt at denne dalen var en av de vakreste og mest interessante steder han noen gang hadde besøkt. I denne dalen ligger den lille byen Andermatt, på 1.447 moh., og ved foten av 5 kjente fjellpass - Süsten, Grimsel, Furka, St. Gotthart og Oberalp. Andermatt ligger i kantonen Uri, men er like vel knutepunktet for trafikken på øst-vest aksen mellom Graubründen - Wallis og for nord-sør aksen mot Ticinp i sør. På tross av sin sentrale plassering er det ikke flere enn drøyt 1.300 innbyggere i byen. Før St. Gotthard tunellene ble laget gikk det meste av trafikken til Italia gjennom denne dalen.

I mer moderne tid er Andermatt blitt et kjent vintersportssted. Her kan du stå på ski fra November til Mai, her finnes det ca. 60 km. med preparerte alpinløyper og ca. 25 km. med preparerte turløyper for de som foretrekker «flate bakker». I tillegg er områdene rundt Andermatt også kjent for sine mange og utfordrende «off-piste» bakker.

Byens store sønn er alpinisten Bernard Russi. Han debuterte i verdenscup’en i 1968 og karrieren skjøt fart etter at han ble verdensmester i utfor i 1970. Han ble også olympisk mester i 1972 og han tok olympisk sølv (bak Østerrikeren Franz Klammer) i 1976. I løpet av sin alpin karriere var Bernard Russi på seierspallen i 28 verdenscup renn, alle unntatt ett var i utfor. Etter at Bernard Russi la opp sin idrettskarriere i 1978 har han viet sin tid til å designe en mengde avanserte og krevende utforløyper over hele verden, bl.a. olympiabakken i Kvitfjell og nå sist utfor traseen til vinter OL i Sotsji. På Kvitfjell (som forøvrig er Norges bratteste alpinanlegg) er det mest spettakulære hoppet i utforløypen oppkalt etter han - "Russispranget". Her heller bakken over 50% og hopplengden er opp mot 60 meter. Imponerende med tanke på at de aktive gjør hva de kan for å hoppe kortest mulig. 


I dag preges Andermatt av stor byggeaktivitet med flere nye hotellkompleks. Det meste av denne byggevirksomheten er finansier av ulike arabiske sjeiker. Den sentrale beliggenheten har gjort Andermatt til et strategisk knutepunkt i hundrevis av år og rundt dalen ligger det flere steder som er verd et besøk. Haderslisbrucke er en av disse. Den opprinnelige broen over elven Reuss var bygget i 1646 og var en del av den gamle handelsruten gjennom dalen. Broen ble ødelagt av en storflom i 1987 og en ny bro ble satt opp i 1991 – bygget etter de gamle originale metodene. Litt lenger oppe i dalen ligger den langt mer berømte Teufelbrücke (se egen beskrivelse). Den ligger langs den samme handelsveien, men historien bak denne broen er langt mer dramatisk – både for byen Andermatt og for resten av Europa.

Realp (1.538 moh.) er et lite sted litt sørvest av Andermatt, men tross størrelsen er dette også et slags knutepunkt i Sveits. Her ender - eller starter - veien over Furka passet og her passerer den berømte jernbanen som heter "The Glacier Express" (se egen beskrivelse) forbi. For de farende finnes det et hotell og bortsett fra dette er det en besninstasjon og en jernbanestasjon på stedet - men fjellene rundt og resten av landskapet er formidabelt.

Previous visits: 2014 - 2019 

Zermatt & Matterhorn, Switzerland

Zermatt (se også egen beskrivelse) ligger ved foten av Europas mest kjente fjell - Matterhorn i Sveits. I nærområdet rundt denne lille byen er det 460 hoteller og hele 52 ski- og heisannlegg som gir 100 vis av muligheter i et alpint landskap som går fra byens sentrum på 1.610 moh. og opp til toppen av den lengste heisen som stopper på 3.882 moh. Byen er bilfri og eneste tilkomst - bortsett fra om du kommer på ski fra Italia - er via den lokale jernbanen som utgjør den siste (eller første) strekningen på "Glacier Express". Denne banen går mellom Zermatt og St. Moritz. For de toginteresserte kan man også ta toget videre til Tirano i Italia. Da heter banen "Bernina Express" eller også kjent som "Rhatetian Railway". Den går gjennom verdensarv områdene i Engadin Alpene mellom Sveits og Italia. Se egen beskrivelse for denne togturen.

Rundt Zermatt er det flere store isbreer og for å få et inntrykk av disse er det spesiet 2 fjellbaner som er verd et besøk - hele året. Det er "Gornegrat banen", en spesiell tannstangbane som går fra sentrum av Zermatt og opp til det kombinerte hotell  og solbervatoriet på toppen av fjellet Gornegrat (egen beskrivelse). Når det ligger ett solobservatorie akkurat her så sier vel det sitt om hvor klar himmelen er, hvor mørk natten er og kanskje også hvor mange soldager det er i dette fjelllandsapet. Fra toppen ved hotellet kan man se mer enn 10 fjelltopper som er høyere enn 4.000 meter og det mest dominerende og berømte fjellet er Matterhorn. Herfra har man også utsikt til det høeste fjellet i Italia - Monte Rosa (4.634 moh). I følge nyere geografiske målinger viser det seg faktisk at Mont Blanc (som heter Monte Bianco på italiensk)  ligger helt på grensen mellom de 3 landene Frankrike, Sveits og Italia. Derfor er det noen italienere som regner dette fjellet som Italias høyeste - når det passer seg. 

Den andre fjellbanen er gondolbanen som går opp til toppen av fjellet Kleine Matterhorn. Før bestod dette  heisanlegget av separate gondolbaner der man måtte skifte heis flere ganger på vei opp eller ned. Det er nå bygget 2 nye gondolbaner der den ene går fra Zermatt og nesten helt opp til toppen. Her passerer man gjennom 4-5 fjellstasjoner der det er mulig å stige av eller komme på underveis. Den siste banen opp til toppen av Kleine Matterhorn går like over isbreen og ender nesten på grensen til Italia. Dette er verdens høyeste gondolbane. Utsikten over det som heter "Matterhorn Glacier Paradise" er formidabel, men gir også tydelig bilde av landskapet som avdekkes når isbreene smelter. Alpinanlegget på toppen er et av få i verden  som kan garanterer gode snøforhold hver dag hele året. Været i denne høyden vil de derimot ikke gi noen garantier for.  

Fra toppen av Kleine Matterhorn ser man rett over mot selve Matterhorn (4.478 moh.) Den første som nådde toppen var den engelske fjellklatreren Edward Whymper (14.07.1865). Han ledet en ekspedisjon på 7 personer. Alle nåddet toppen men bare 3 av den kom levende ned igjen. En av de døde er fortsatt ikke funnet. Når man ser over på Matterhorn oppdager man også at det ligger noen tilsynelatende små steinhytter i fjellsiden. Tar men opp en kikkert ser man et der i realiteten er store 3 etg. hus som benyttes som mellomstasjoner eller aklimatisering for fjellekspedisjoner. Fra toppen av Kleine Matterhorn er det muligheter til å kjøre alpinløyper i nesten alle retninger og i alle vanskelighetsgrader - både på sveitsisk og på italiens side av grensen.

I dag er det mulig å ta en enklere rute til toppen av Matterhorn enn den Edward Whymper valgte i 1865. For en passende sum penger kan man leie en egen fjellfører for å guide deg til toppen. Turen består av både enkle passasjer og områder med stupbratte og kompliserte ruter på både fjell og på is. Pass på at guiden er IFMGA godkjent. Turen tar ca 5-6 dager (inkl. 2 dager til aklimatisering i høyden). Du kan ta denne turen med utgangspunkt i både sveitsiske Zermatt eller i italienske Cervina.  

Vil man heller ta den komfortable heisen opp til toppen og få utsikt mot dette mektige fjellet kan man ta gondolbanen opp til Kleine Matterhorn. Den nederste delen av denne banen består av mange mindre gondoler med plass til 6 personer i hver, mens den siste strekningen består av færre og større gondoler med plass til 20 personer. Et lite tips på tampen er at det kan være lurt å sjekke prisene på disse banene før man kjøper billetter - disse heisturene er ikke billige!

Uansett om du foretrakker klatring eller fjellheiser bør du i hvertfall stå opp så tidlig at du får med deg soloppgangen. Når solen først treffer toppen av Matterhorn ser den ut som om den er av gull. Samtidig ut som resten av landskapet fortsatt ligger i skyggen ser det nesten ut som om fjellet kommer dalende ned fra himmelen, mens sollyser brer seg nedover den stupbratte fjellsiden.   

Previous visits:  2007 - 2009 - 2019

Lenzeheide

 

 

Lenzeheide er kjent for 3 ting. Det er et kjent sveitsisk skisted, det er reserve arena for den alpine verdencup'en og det er det eneste stedet Rhätische Bahn (se egen beskrivelse av Bernina Express) har sporet av siden den ble åpnet i 1888. En lun og koselig liten landsby som er god tilrettelagt for aktiviteter på sommer som på vinter.

Oberalp pass

Oberalp passet (2.048 moh) er ikke blant de mest dramatiske fjellovergangene i Sveits. Dette passet ligger mellom kantonene Uri og Graubünden og må passeres på vei fra Andermatt til Flims og Rhine Gorge (se egen beskrivelse). Her er det noen fjelltopper, men stort sett er det et «fredelig» terreng som på tross av høyden består av frodige enger med stor alpeflora. På toppen av passet ligger restene etter et militært anlegg (bygninger og taubaner) samt et lite hotell som er oppkalt etter fjellet i bakgrunnen, Piz Calmot. Siden området er i flittig i bruk som turområde fra begge sider av fjellet - både på sommer og vintertid – er både hotellet og restauranten åpen det meste av året.

Over toppen av Oberalp pass følger veien lenge det svingete smale sporet til «Glacier Express», en av de fineste jernbanestrekningen i Europa. De som vil ha en uforglemmelig tur med denne jernbanen kan starte helt i sør-øst, fra den lille italienske byen Tirano nordøst for Como sjøen og fortsette med «Bernina Express» (se egen beskrivelse) til St. Moritz - en jernbanestrekning som står oppført på UNESCO liste over verdensarven. I St. Moritz skifter du til «Glacier Express» og fortsetter over flere imponerende fjellpass, gjennom byer som Thusis, Davos Chur, Brig og Andermatt før du kommer til endestasjonen i Zermatt – like ved foten av Matterhorn. «Glacier Express» er ca. 290 km. lang og underveis er det 1.500 høydemeter fra det laveste til det høyeste punktet. Banen er (som de fleste i Sveits) privat. Den drives av de 2 selskapene Rhaetian Railway og Matterhorn Gotthard Railway. Det tok 10 år å bygge denne jernbanestrekningen og det første toget gikk her i 1930, men det gikk nesten 50 år før man greide å passere Furka på vinterstid. En liten kuriositet i den forbindelse er at alle de gamle damp lokomotivene ble utrangert og sendt til Vietnam i 1947. I 1990 ble derimot de samme lokomotivene hentet hjem igjen og satt inn på de gamle rutene. Nettetopp disse rutene med damplokomotiv er naturlig nok de mest populære avgangene den dag i dag. Fra Zermatt kan man skifte tog og fortsette på en smalsporet tannstangbane opp til Gornegrat (se egen beskrivelse). Fra toppen av Gornegrat har du panoramautsikt til 29 av de 36 fjelltoppene i Sveits som er over 4.000 moh. Matterhorn er det mest iøynefallende av disse.

Fra toppen av Oberalp passet kan du ta en liten smal sidevei inne til den ene av kildene til elven Rhinen. Denne elven, som også er den største elven i Europa med en lengde på 1.230 km, samler vann fra 42 sideelver på sin vei til havet. Underveis renner Rhinen gjennom 5 europeiske land før den munner ut i havet i Nederland. Både Rhinen og Donau har hatt stor historisk betydning som grenseelver, spesielt etter slaget i Tetutoburger skogen i år 9. Etter dette ble Rhinen betraktet som den naturlige grensen for Romerriket. De europeiske elvene er i seg selv en studie verd og da skal man naturlig nok starte ved fjellet Piz Lunghin i nærheten av Malojapasset sørvest av St. Moritz i Sveits. Her er det 3 vannskiller som alle har hatt stor påvirkning på utviklingen i Europa. Nedbøren på fjellets nordsiden renner via elven Julia inn i Rhinen og deretter videre ut i Nordsjøen. Nedbøren på fjellets vest og sørside renner gjennom Comosjøen i Italia før det renner ut i elven Po som igjen er Italias største elv. Nedbøren på fjellets østside renner ut i Donau som til slutt ender i Svartehavet. Fjellet Piz Lunghin kaller av denne grunn ofte for «Det Europeiske Vannskillet».

St. Moritz

St. Moritz endret seg fra en liten "alpe-bygd" til en betydningsfull «alpe-metropol» tidlig på 1800 tallet. Årsaken var at det kom flere og flere engelske turister til områdene rundt byen. I starten var det sommerturister som ville klatre i fjellene, men etter hvert ble det også gode forhold for vinteridretter. I 1928 og 1948 ble det arrangert olympiske vinterleker i byen. Norge tok 6 medaljer i 1928. Sonja Henie og Ivar Ballangrud tok hver sin, mens  Johan Grøttumsbråten alene tok 2 medaljer (18 km. langrenn og kombinert). De øvrige medaljene gikk til Alf Andersen (hopp) og Bernt Evensen (500 skøyter). Under OL i 1948 ble det 4 norske medaljer (1 i hopp og 3 på skøyter).

I dag er det 2 tettsted som til sammen utgjør St. Moritz. Nede ved sjøen ligger St. Moritz Bad, litt lenger oppe i fjellsiden ligger St. Moritz Dorf. Parkering er i bunn av dalen, men fortvil ikke – det går en vanvittig rulletrapp fra parkeringshuset i bunn av dalen og helt opp til sentrum av St. Moritz Dorf. Butikkvinduene viser at kjøpekraften er over et middels nivå. St. Moritz er for øvrig kjent for en ting til – nemlig det stedet i Sveits som har flest soldager – 322 soldager på et normalt år er jo egentlig ganske imponerende for et tettsted som ligger på 1.852 moh.

Bernina Express / Passo del Bernina

«Bernina Express» (forlengelsen av «Glacier Express”) er jernbanen som tar deg fra Tirano i Italia over fjellet via St. Moritz og derfra videre via Davos til Chur i Sveits. Herfra kan du komme deg videre på jernbaner i hele Europa. Selve banen stopper egentlig i Zermatt, men vil man enda videre opp mot Matterhorn kan man stige på tannstangsbanen opp til Gornegrat. Denne stopper på 3.089 moh. (se egen beskrivelse)

Den første kilometeren av Bernina Express på den italiensk siden av grensen og hele resten av strekningen ligger i Sveits. Det offisielle navnet på de 2 banestrekningene som ble koblet sammen i 2008 er Rhaetian Railway. På strekningen fra Tirano til Chur krysses 2 imponerende pass, det første over Bernina passet (2.309 moh) og det neste mellom Preda og Samedan (1.750 moh). Dette er ikke bare imponerende ingeniørkunst, det er rett og slett nesten frekt å bygge en jernbane i dette terrenget. Begge banene ble bygget mellom 1895 og 1905 og har imponerende 55 tunneler og 196 viadukter. Den høyeste viadukten er bygget i stein og går i en bue over dalen Landvasser. Høyden er ca. 70 meter og på toppen er den så smal på toppen at det kun er plass til sporet.

På sin vei fra Tirano og opp til toppen av Bernina passet klatrer toget opp til 2.309 moh. Det er en stigning på nesten 2.000 høydemeter på ca. 90 min. Fortsatt er det ytterligere 1.000 meter opp til de høyeste toppene man ser rundt passet. Herfra går banen i en litt enklere «nedstigning» ned mot St. Moritz. Kostnaden for den mest kompliserte delen av banen (Bernina) var på over 50 mill. sveitserfranc for 100 år siden og argumentasjonen for bygging av banen var primært å frakte varer over alpene, men også å sørge for en bedre infrastruktur for de som var bosatt i noen (på den tiden) nokså øde fjellområder i Sveits. Banen har for det meste vært vinterstengt, men i de siste årene har man gått til anskaffelse av automatisk og moderne brøyteutstyr som gjør det mulig å holde banen åpen det meste av vinteren. Fra toppen av passet går det gondolbaner videre opp i fjellet. Den lengste banen tar deg opp til toppen Diavolezza (2.973 moh). Det høyeste fjellet er derimot Cambrenne (3.604 moh).
 
Bernina Express er en av 3 europeiske jernbanestrekninger som står på UNESCO’s verdensarvliste, og tar man en tur over fjellet er det nokså innlysende hvorfor.

Følg turen på YouTube: https://youtu.be/Mw9qiV7XlFs