Rossnesvågen, Agder, Norway

Rossnesvågen ligger på Skjernøy i Lindesnes kommune, midt i mellom Rossnes og Farestad Skjernøy er den største øya i kommunen med rundt 300 innbyggere og et areal på 6 km2. Rossnesvågen er et populært turområde for både gående og båtturister. En kjent tur er "Rossnesvågen rundt", som er en natursti som går fra Skjernøy kapell (med parkering), over en 110 meter lang og 80 cm bred hengebru til Rossnes, og videre sørover langs Rossnesvågen til Bådeviga. Her ligger Nebeholmen og skjermer for en lun uthavn med brygger, bord og grillmuligheter. Turen rundt er godt skiltet og tar rundt 2 timer, med muligheter for avstikkere.

Underveis på turen kan man finne informasjonstavler om tidligere bosetninger, samt informasjon om fiske i eldre tider. Fra Bådeviga går det en enklere og flatere rute tilbake. Dersom du foretrekker ulendt terreng kan du ta turen opp på "Åksla" (64 moh.) - ikke så mye stigning, men en fantastisk utsikt over skjærgården. Skjernøy er et flott turområde hvor man lett finner steder for å sykle, gå, padle eller bade. 

Historien om Rossnesvågen er preget av lang tids bosetting og bruk av området, men det finnes lite informasjon om de første innbyggerne. Selv om det er funnet spor etter mennesker fra både steinalderen og folkevandringstiden. Rossnesvågen er en naturlig havn med nærhet til fiskeressursene i Skagerak. 

Rossnesbrua

Rossnesbroa er av nyere historie. Den forbinder Rossnes og Farestad. Den opprinnelige hengebrua ble innviet den 19. juni 1953. Denne broen var 80 cm bred og ble revet vinteren 2010. Den ble så erstattet av en noe bredere og mer solid gangbro som ble innviet den 27. april samme år. Broen er et viktig landemerke og en del av infrastrukturen som har knyttet lokalsamfunnet sammen.

Norges sydligste fyr er Ryvingen fyr utenfor Sjernøy

Norges sørligste fyr er Ryvingen fyr som ligger ca. 6 km sør for Mandal og like utenfor Rossnesvågen. Det ble først tent i 1867, og dagens fyrtårn i støpejern stod ferdig i 1897. Ryvingen fyr var det første fyret i Norge som fikk elektrisitet, og fyrlyset var en gang verdens nest sterkeste. Fyret ble automatisert i 2002. 

Norges sørligste punkt er Pysen, et skjær som også ligger i Lindesnes kommune. De fleste tenker nok på Lindesnes fyr som sydspissen av Norge. Det var en gang Norges sørligste fastlandspunkt, men dette endret seg når kanalen i Spangereid åpnet. Pysen er et skjær som ligger enda litt lenger sør for fastlandet.

Skjernøy historielag har beskrevet livet i landets sydligste øysamfunn over en periode fra 1919 til 2019. Dette er utgitt som  bok med tittelen «Skjernøy - Et glimt inn i Norges sydligste øysamfunn mellom 1919-2019». 

Nerdrummuseet, Stavern, Vestfold og Telemark, Norway

Stavern og Larvik er kjent for mange ting som Farris, Fredriksvern Verft, enorme skogsområder, norske grever, stor andel offentlig eiendom, nakenbading på Farris bad, Treschow familien, Fritzøe Skoger og Fritzøehus (som forøvrig er Norges største privateide gods og har enorme skog- og eiendomsområder), og ikke minst Farris vannet (som forøvrig en periode ble solgt som landets eneste radioaktive mineralvann).- se forklaring nederst i teksten)

Men dette handler ikke om noe av dette - det handler om Odd Nerdrum og hans museum i Stavern. Det er ikke stort, det er ikke lyst og det er vel strengt tatt mer et galleri enn et museum - bortsett fra at ingen originale verk er til salgs (for et anstendig beløp). 

Nerdrum museet ligger i Pipehuset på Agnes i Stavern og dette er nok det stedet hvor flest av hans bilder er utstilt. Det åpnet i april 2024 og har en permanent utstilling av 46 verk fra Odd Nerdrums kunstnerskap

.

Det er overhodet ingen tvil om at Nerdrums kunst er av ypperste klasse, men man blir ikke direkte lys til sinns av en runde her. Både lokalet og bildene (med noen få unntak) er mørke, dystre og viser noen temmelig brutale motiver. Enkelte av dem mangler og den detaljrikdommen og det spesielle lyset han er så kjent for. 

Men på den andre siden må man huske på at maleriene hans er unike originaler og derfor stort sett bare finnes i et ferdig eksemplar - og at de derfor ikke står på et lager, men er solgt til samlere og gallerier  i andre deler av  verden. Konklusjonen er kanskje at hvis man vil se de beste av verkene fra Nerdrum må man gå på Nasjonalmuseet (Oslo), Astrup Fearnley Museet (Oslo), KODE Kunstmuseer (Bergen), Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Universitetet (Oslo), Tønsberg Kunstforening eller på besøk hos private samlere - hvis du har noen så rike venner. Hans dyreste bilder har tittel  «Skyen» ble solgt på auksjon i 2008 for 1.9 millioner.

 

Det er mange private samlere som har kjøpt Odd Nerdrums verk. Han har lenge vært en svært ettertraktet kunstner på auksjoner og i gallerier. Nerdrum har en dedikert følgerskare blant seriøse kunstsamlere i Norge, som verdsetter hans unike stil og teknikk.Verkene hans selges jevnlig for høye priser på auksjoner i Norge, som hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) og Blomqvist. Dette indikerer en sterk etterspørsel fra private budgivere.

.

Odd Nerdrum har selv uttalt at han er "lei av å bli innkjøpt av private samlere, og ønsker at hans kunst skal være offentlig", noe som var en av drivkraftene bak åpningen av Nerdrummuseet. Dette understreker at en stor del av hans verk tidligere har havnet i private hender.

En litt artig kommentar som ble overhørt mellom 3 damer i salen med flere nakne motiver var omtrent slik « jeg likte bedre bildet der den stod rett opp». Maleriet hun tenkte på var nok «Selvportrett i gylden skrud».  Det ble malt i 1997//98 og er et av hans  mest kjente og provoserende malerier. Om de var skuffet over at dette ikke var blant de utstilt maleriene sier historien ingen ting om. Nasjonalmuseet kjøpte aldri dette bildet, men det gjorde Astrup Fearnley Museet….

—oOo—

Om det radioaktive Farrisvannet…

Det var Quisling som startet å reklamere for det radioaktive vannet. Han viste til samme kilde (Kong Haakons kilde) som ble oppdaget av dr. Ingebrigt Christian Holm i 1875. Det var Holm som opprettet gamle Larvik Bad. Tapping på flasker begynte i 1907 under navnet Salus. I 1907 ble navnet endret fra Salus til Farris. I en annonse fra 1890-årene ble det reklamert for «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvik Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde». Holm anbefalte vannet som kur ved en rekke sykdommer, men noen medisinsk dokumentasjon for anbefalingen ga han aldri…

Havlystparken, Ramme Gård, Viken, Norway

Havlystparken er et imponerende parkanlegg ved Ramme Fjordhotell Vestby, Parken er tett knyttet til Ramme Gård, den strekker seg nedover mot Nedre Ramme og det er lett å se at det har vært både kostbart og tidkrevende å lage denne parken.

Gårdstunet på Øvre Ramme har bygninger fra rundt 1800. Denne gården ble skilt ut fra Ørebæk i 1840. Etter flere eierskifter ble Ramme sommerbolig for rederfamilien Olsen i 1857. Et nytt hovedhus i sveitserstil ble bygget rundt 1880. 

I 1906 ble Ramme sanatorium for Aker sykehus, drevet av Agnes og Johan Møinichen. Ramme ble da det første  sanatoriet i Norge som fulgte det såkalte "natur- lege" prinsippet, med fokus på frisk luft, sunt kosthold, hvile, og betydningen av den rensende og helbredende effekten i et sjøbad. Einar Møinichen, som startet sanatoriet, var inspirert av Sebastian Kneipp og hans filosofi om at "Natura sanat – naturen helbreder".

På sanatoriet ble det bygget anneks for pasienter, og frukthagen nedenfor sanatoriet ble utvidet. Hagen ble også videreutviklet med en akse ned til "Dukkestuen" (nå en pagode) rundt 1919. Ramme Sanatorium var i drift frem til 1911, da Møinichen startet Midtstuen Sanatorium, som senere ble til Akershus Fylkessykehus.

Allen opp mot pagoden

På denne tiden ble Hagen bygget ut, blant annet med en akse ned til "Dukkestuen"  som senere  (1919) ble bygget om til en pagode. En pagode er en tårnformet bygning, vanligvis med flere etasjer, som man finner i Asia. De er ofte assosiert med buddhistisk arkitektur og tjener som religiøse minnesmerker eller helligdommer.

Pagoden

De er karakterisert av etasjer som blir gradvis smalere oppover, ofte med tak som buer svakt oppover i hjørnene. Hver etasje har vanligvis et eget utstikkende tak. Opprinnelig ble de brukt til å huse relikvier av Buddha eller viktige buddhistiske tekster. De fungerer også som landemerker og steder for meditasjon eller bønn. Pagoder har en rik historie og varierer i stil og størrelse avhengig av region og periode. De er et viktig symbol på asiatisk kultur og religion.

Gamle Ramme gård

Petter Olsen overtok Ramme i 1966. Grunnmuren til det gamle hovedhuset ga utgangspunktet for Havlystparken, som ble påbegynt i 1981. Parken er bygget ut fra rester  og linjer fra tidligere hageanlegg fra 1880 og 1920, og dagens park som ble påbegynt i 1981. 

Parken er inspirert av store hageanlegg som som Versailles i Frankrike. Petter Olsen har vært inspirert av landskapsarkitektene André Le Nôtre og svenske Peter Rudolf Abelin, som også anla familien Olsens haver i både Hvitsten og i Oslo.

'

I  Havlystparken går den sentrale aksen fra øverst ved Havestuen og fortsetter ned gjennom Æresportalen med pagoden, gjennom en allé av røde søylebøk, via den lille amfiscenen før den ender opp ved Edvard Munchs sommerhus (Nedre Ramme). Edvard Munch kjøpte dette huset  i 1910 og eide frem til sin død i 1944.

Ramme er i dag en kulturdestinasjon med hotell, restaurant, kafe, kunstgalleri, økologisk gårdsbruk og en rekke kulturarrangementer som teaterforestillinger og konserter i Havlystparken. Det går en egen kyststi langs sjøen og det er bare en kort spasertur mellom Hvitsten og parken.

Nedre Ramme, Viken, Norway

Munchs sommerhus på Nedre Ramme

Hvitsten har en lang historie som ladested under den såkalte Hollendertiden på 1600 og 1700 tallet. Det ble eksportert tømmer og trelast til Nederland, og hollandske varer ble importert. Dette førte til at borgerskapet etablerte seg i Hvitsten, og stedet har i dag et godt bevart trehusmiljø fra denne perioden. På 1800-tallet ble eksport av is en viktig næring, med isen som ble eksportert fra Hvitsten ble visstnok importert av Dronning Victoria i England.

Mot slutten av 1800-tallet ble Hvitsten et populært feriested for byfolk fra Kristiania. Med jernbane og dampbåter ble området lett tilgjengelig, og da  kom både den kulturelle eliten og velbemidlede familier. Blant de mest kjente med tilknytning til Ramme og Hvitsten er Fred. Olsen-familien, den sentral skipsrederfamilien som har bodd på stedet gjennom generasjoner og som i sin tid stod bak rederiet Fred Olsen Lines.  Hvitsten kirke, bygget i 1903 ble for eksempel gitt til lokalsamfunnet av skipsreder Petter Olsen og hans kone Bolette. Blant de som ikke hadde så mye penger, men desto mer kreativ energi og kraft er kjernen av Kristiania bohemen.

Sommerhus med eplehagen

Edvard Munch var definitivt en del av Kristiania bohemen, selv om han ofte regnes som en individualist. Hans tilknytning til denne radikale kunstner- og forfattergruppen hadde derimot en betydelig innflytelse på hans kunstneriske utvikling. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, som var den ubestridte lederskikkelsen for Kristiania bohemen. Jæger og bohem miljøet oppfordret Munch til å fornye kunsten og uttrykke sin egen indre - og dette ga viktige  impuls for Munchs utvikling og særegne stil.

Noe av Bohemenes ideer var å bryte med konvensjoner, utlevere seg selv og utforske tabubelagte temaer som seksualitet og sykdom. Munch eksperimenterte derfor med nye uttrykksformer, og hans berømte maleri "Det syke barn" (1886), som forøvrig skapte stor debatt, regnes som et resultat av nettopp denne eksperimenteringen.

Skulpturen oppe i venstre hjørne av bildet er laget av svenske Peter Linde. 

Bohemene hadde noen egne leveregler («de ni bohemreglene») . De var studenter, akademikere og kunstnere, ofte med borgerlig bakgrunn. De representerte et ungdomsopprør og et oppgjør med samfunnets normer og moral. 

Munch var svært fornøyd med beliggenheten på Nedre Ramme og beskrev den som «det Sted jeg har er næsten det vakreste langs hele kysten». Her levde Munch et mer tilbaketrukket liv, og stedet preget både hans liv og kunstneriske virke. Han hentet inspirasjon fra landskapet, og flere av hans motiver er fra områdets svaberg og kystlandskap i nærmiljøet. Det var også her  han satte sammen dekorasjonene til Universitetet i Oslos Aula. I dag går det en kultursti «I Munchs fotspor» og der kan man se hans kunstverk på stedene der han hentet motivene. 

Skulpturen «Solveig med eplet» av Peter Linde

Munch sitt hus og gården på Ramme var inntil nylig eid og drevet av Petter Olsen, som har gjenreist og utviklet området med stor respekt for historien og naturen. Han har til sammen investert nærmere 1,75 milliarder (!) på Ramme før han dessverre gikk konkurs i 2024. Hotelldriften fortsetter med nye eiere.

Øvre Ramme, Viken, Norway

Ramme ligger i Hvitsten ved Vestby på østsiden av Oslofjorden. En 30-40 minutter kjøretur fra Oslo eller med tog til Vestby stasjon og deretter en kort taxitur. Ramme Hotell ligger som en oase midt i en kombinasjon av natur, kunst, historie og økologisk landbruk som går under fellesbetegnelsen Ramme

Ramme Gård har vært et attraktivt sted for kunstnere gjennom historien, spesielt mot slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Mange kjente norske kunstnerne har hatt en tilknytning til Ramme se nederst i teksten). Tidligere eier, Petter Olsen, har selv samlet en betydelig samling med Munch bilder (som nå er gjenstand for salg på grunn av hans konkurs) og han har lagt stor vekt på å formidle Munchs arv gjennom Ramme Gård.

Hotellet ble åpnet i 2020, men er bygget i en gjennomført, klassisk stil med inspirasjon fra 1700 og 1800 tallet. Hvert av de 42 rommene er unikt innredet med antikviteter og stilmøbler fra denne tidsperioden. Hotellet er fordelt på to bygg. «Herberget» med byggestil og innredning inspirert fra 1780 tallet og «Brenneriet» som er bygget i det som kalles «Hannover stil». Dette er en byggestil som kom til Norge med arkitekter som hadde studert i Tyskland. I Norge er det flere eksempel på slik byggestil og mest kjente er nok arkitektene Paul Duve og Paul Armen Duve (far og sønn) som bl.a. tegnet mange jernbanestasjoner for NSB. 

En kuriositet ved hotellet er at de 42 rommene ikke har tradisjonelle romnummer, men et navn på en person som har hatt en tilknytning til stedet (se eksempel i teksten under)

Like ved ligger sommerhuset der Edvard Munch bodde og malte i store deler av sitt liv (Nedre Ramme). Mellom dette  sommerhuset og hotellet ligger den gamle Ramme gård med en imponerende botanisk hage. Den kalles Havlysparken. I den delen av hotellet som kalles «Brenneriet» er det et lite Munch museum med flere reproduksjoner av Munchs malerier motiv fra Ramme. Dette galleriet ble åpnet i 2021.

Steder som Ramme oppstår ikke av seg selv og har gjerne en historie som går langt tilbake i tid. På Ramme er det en sterk kobling til rederifamilien Olsen. Petter Olsen, som er en arving i den kjente Fred. Olsen rederifamilien, kjøpte Ramme Gård i 1966. Han har siden investert betydelig i å utvikle Ramme fra en liten gård til det unike kultur- og opplevelsesstedet det er i dagv. 

Familiens tilknytning til området er enda eldre. Selve Ramme eiendommen kom i Olsen-familiens eie allerede i 1857, da Fredrik Christian Olsen kjøpte den. Den har siden da fungert som et viktig sommersted for familien. Den opprinnelige grunnleggeren av det som skulle bli Fred. Olsen & Co., Petter Olsen (1821-1899), hadde også dype røtter i Hvitsten, hvor han bodde og var sterkt engasjert i lokalsamfunnet. I Hvitsten er den en egen park der mange av gallionsfiguren fra hans skip er utstilt.

S

I september 2024 ble det endringer i eierskapet på Ramme Gård. Da arvingen Petter Olsens gikk personlige konkurs og eierskapet ble overtatt av hans barndomsvenn Kristian Siem. Den nye eieren vil videreføre Petter Olsens visjon om en destinasjon for kultur- og naturopplevelser. 

—o0o—

Om kjente kunstneren med tilknytning til Ramme

Ramme har vært et attraktivt sted for kunstnere gjennom historien, spesielt mot slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Noen kjente kunstnerne som har hatt en tilknytning til Ramme

Edvard Munch (1863-1944). Den mest kjente kunstneren med tilknytning til Ramme er Edvard Munch.Han kjøpte eiendommen Nedre Ramme (også kalt Muncheramme) i 1910 og bodde der til sin død i 1944. Deler av Aula-dekorasjonene til Universitetet i Oslo, ble skapt her. Ramme var et viktig sted for ham - her fikk han fikk inspirasjon fra naturen, solen og havet,

Christian Krohg (1852-1925) Var.en del av «Kristiania-bohemen». Krohg var gift med Oda Lasson, og familien Lasson hadde eiendom i Hvitsten. Christian Krohg tilbrakte mange somrene her sammen med Oda, og han hentet mange av sine motiv hos de lokale fiskerne.

Oda Krohg (1860-1935). Født Oda Lasson, hun var også en anerkjent maler og en viktig skikkelse i «Kristiania-bohemen». Hun var en av «Larsonssøstrene» og hennes familie eide Rammebråten. Hun og Christian Krohg var aktive deltakere i miljøet som samlet seg rundt Ramme og Hvitsten. De fikk en sønn som senere malte veggmaleriene i Sikkerhetsrådets sal i FN - og det var hans første kone, Lucy Vidil, som innførte tangoen til Norge.

Frits Thaulow (1847-1906). Maleren Frits Thaulow var gift med forfatteren og skinnkunstneren Alexandra Lasson (se tekst under). Aleksandra var søsteren til Oda Krogh og hun malte også i Hvitsten. Han har blant annet flere malerier med motiver fra selve Rammebråten.

Theodor Kittelsen (1857-1914). Maleren Theodor Kittelsen bodde i Hvitsten fra 1891 til 1896,  og hans tid i Hvitsten regnes som hans mest produktive periode. Han tegnet blant annet «Nøkken» og «Svartedauen» mens han bodde i Hvitsten.

Paul Fischer (1860-1934). Den danske kunstneren Paul Fischer tilbrakte ferier i Hvitsten-området.

Oscar Wergeland (1844-1910). Historikeren og maleren Oscar Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett, bodde også i Hvitsten med sin danske kone Siegfride.

—-oOo—-

Om romnummer og romnavn

Alexandra Larsson levde fra 1862 til 1955. Hun var en norsk forfatter og kunstner. Hun var og en av «Larssonsøstrene» som tilbrakte mange år på familiens feriested på Ramme. Hemnes tekster var sterkt inspirert av Erik Werenskiolds nasjonalromantiske tegninger. I tillegg til å være forfatter lagde hun kunstverk i skin.som igjen ble brukt til å dekorere andre gjenstander. For dette mottok hun sølvmedalje på  verdensutstillingen i Paris i 1900. Alexandra giftet seg med kunstneren Frits Thaulow og de fikk 3 barn. En av Aleksandra kjente tekster er «Mens Frits Thaulow malte». 

I dag ville kanskje tittelen vært «Scener fra et ekteskap», og siden den tittelen var ledig tok Ingmar Bergman den til sitt klassisk drama fra 1973. Dette handler om dynamikken i ekteskapet og samlivet gjennom historien om Marianne og Johan. Handlingen dreier seg om parets tilsynelatende perfekt ekteskap, separasjon, skilsmisse og et komplekst vennskap - inkl. temaer som kjærlighet, utroskap, sjalusi, ensomhet, maktkamp og den vanskelige kunsten å kommunisere. Hovedrollene ble spilt av Liv Ullmann som Marianne og Erland Josephson som Johan, og deres prestasjoner er anerkjent som noen av deres beste. 

Filmen har vunnet en Golden Globe og mange andre internasjonale utmerkelser - Alexandra Thaulow  derimot måtte nøye seg med å få navnet sitt på en av hotelldørene på Ramme.

Jørpelandsvassdraget, Rogaland, Norway

Dalen kraftstasjon

Nedslagsfeltet for Jørpelandselva er i heiene mellom Lysefjorden og Årdalsfjorden i Strand kommune, Rogaland. Vassdraget får tilførsel fra flere innsjøer og mindre elver i dette fjellområdet. Den viktigste kilden er Liarvatnet. Dette vannet ligger på grensen mellom Strand og Hjelmeland kommune og elven ned til Jørpelandsvassdraget heter Liaråna. Liarvatnet får igjen tilsig fra blant annet Grimsliåna, som kommer fra Furenesvatnet og Longavatnet. Derfra renner elva nedover mot Jørpeland, hvor den munner ut i Idsefjorden i Ryfylke. Elven har en lengde på omtrent 25 kilometer, en fallhøyde på neste 300 meter og et nedbørfelt på 70 kvadratkilometer.

Dalen kraftstasjon

Kraftverkene i Jørpelandselva er knyttet til industrialiseringen av Jørpeland og behovet for elektrisk kraft. Det første kraftverket (Jørpeland I) ligger helt nede ved sjøen. Det ble etablert i 1909 av A/S Ryfylke Kraftanlæg for å forsyne det planlagte stålverket på Jøråeland med energi. Dette kraftverket ble åpnet i 1911 med en kapasitet på 1.1 mW. I 1988 ble dette kraftverket nedlagt. Bygningen er godt vedlikeholdt med rørgate, turbin og tavle intakt. Den har senere blitt brukt til kontorer, restaurant og er nå brukt av Lysefjorden Sjokolade.

‘

Liarvatnet og Foreneset

I 2003 ble det vurdert å bygge et nytt kraftverk og i 2010 ble Dalen 1 kraftverk åpnet. Det ble bygget lenger oppe i elva i stedet for å bygge nytt nede ved Vågen. Det gamle kraftverket er nå bygget om til selskapslokale, mens produksjon av strøm er flyttet til et nybygg på nabotomten.

Regulert minste vannføring er 0,5 m3 i sekundet hele året

Det største kraftverket ble satt i drift 10. desember 2010 og offisielt åpnet i juni 2011. Det utnytter et fall på 281 meter fra Dalavatn og har en francisturbin på 34 mW med en årsproduksjon på rundt 93 GWh. Jørpelandselva er utbygd med til sammen ni kraftverk, hvorav de fleste er svært små. Den samlede installerte kapasiteten er på 41,8 MW med en midlere årsproduksjon på 124 GWh. Områdene langs vassdraget og landskapet rundt er et populært turområde. Herfra går det merkede løyper for både korte lokale turer og lengre turer til bl.a. Prekestolen i Lysefjorden. 

Elven er regulert, noe som påvirker vannføringen både over og under kraftverkene. På grunn av sur nedbør ble det i perioden fra 1995 kalket flere innsjøer i Jørpelandsvassdraget for å bedre vannkvaliteten. I 1998 ble det bygget en fisketrapp i Fossen for å hjelpe laks og ørret å vandre opp i elva, men denne fungerte dårlig. 

I 1991 ble Jørpeland Kraft AS etablert med formål om å utnytte vannet i Jørpelandselva. Selskapet eies nå av Lyse Produksjon og driver Jøssang og Dalen 1 kraftverk. Utbyggingen av kraftverkene i Jørpelandselva har vært viktig for industrien og lokalsamfunnet, men har også hatt miljøkonsekvenser. De nyere kraftverkene representerer en betydelig økning i kraftproduksjonen fra elva - fra 1.1 mW til 124 mW.

Reiser til steder på UNESCO verdensarv liste

 

Den komplette UNESCO verdensarv listen

Link til alle UNESCO steder som er omtalt på denne tur(b)loggen

Castello Scaligeri di Sirmione, Lombardia, Italy

 
Borgen Rocco di Scaligeri i Sirmione

Sirmione ligger på en smal halvøy i sørenden av Garda sjøen - Italias største innsjø - og er et sted man bare må besøke på en reise rundt sjøen. Halvøyen er knyttet til fastlandet via en bro som går gjennom borgen til den gamle ærverdige italienske adelsfamilien Scaligeri. Når de bygget borgen på denne måten kunne de kontrollere all trafikk inn og ut fra halvøyen. Det er vel en grunn til å anta at de som bodde på innsiden av borgporten var eid med hud og hår av den mektige familien og at de neppe unnlot å kreve skatter og avgifter av alt som foregikk eller ble solgt fra området.

Familien Scaligeri bodde opprinnelig i Verona og borgen er i samme bygestil som man finner igjen i flere sentrale bygg i sentrum av byen. Borgen i Sirmione heter Rocco Scaligeri og er en av flere borger som opprinnelig var i familiens eie. Den ble bygget på 1200 tallet og med de karakteristiske buede skyteskårene. Disse hadde en viss militær betydning, men hovedårsaken var nok at de bli bygget slik som en politisk markering (se siste avsnitt). Det ligger også en borg eid av familien Scaligeri ved Riva di Garda, helt i andre enden av Garda sjøen. Den heter "Rocco di Riva" og en i Malcesine som heter "Castello Scaligeri».

 

Den gang borgen ble bygget var det turbulente tider i Italia. I år 1263 startet familien Scaligeri sitt 127 år lange styre over Verona og omegn - og deres metode for å beholde makten var relativt kynisk og hensynsløs. Derfor fikk familien lokale kallenavn som "Mastino" (Mastiff) og "Can Grande" (Store Hund), men når de først satt trygt ved makten skapte de både ro og orden i en by som hadde vært herjet av ulike maktkamper mellom flere sterke familie klaner. Den verste var nok den pågående Visconti familien som på denne tiden regjerte store deler av nabo regionen Lombardia.

Scaligeri familien styrte i Verona og Veneto med jernhånd helt frem til byen ble inntatt av soldater fra Milano i 1387. Etter dette var det flere fremmede makter som tok kontroll over både Verona og store deler av regionen Veneto. I tur og orden ble de styrt av bystaten Venezia, Frankrike og Østerrike før Verona til slutt ble innlemmet i det forente kongeriket Italia i 1866.

 

Scaligeri familien var nok ikke så usiviliserte som datidens autokratiske ledere normalt var. De inviterte bl.a. poeten Dante Aligieri (1265-1321) til å bo ved deres hoff fra 1301 til 1304 og mens han bodde der tilegnet han siste del av verket "Den gudommelige komedie" til familien. Denne delen av Dantes verk heter "Paradiset", men om det var tiltenkt som en gest til familiens gjestfrihet sier ikke denne historien noe om. Dante døde for øvrig i Ravella på Amalfi kysten sør for Napoli (se egen beskrivelse). Ravella var den samme byen som skagen maleren Peder Severin Krøyer bodde i mens han malte sine mest berømte sommerbilder fra sandstrendene rundt Skagen - men det er en helt annen historie som ikke er spesielt populær blant danske nasjonalister.

,

Selv i dag går den eneste veien ut til halvøyen i Sirmione gjennom borgen. Veien er smal gjennom de gamle bygatene og man må ha en spesiell godkjenning for å ta med bil inn i byen - enten som fast innbygger eller som gjest på et av de få hotellene innenfor bymuren. Gjester og besøkende må derfor parkere bilen på utsiden av borgen og gå inn gjennom den omtale broen. Som en del av borgen ble det også bygget en egen havn som faktisk ligger innenfor murene. Her var det plass til både de lokale fiskebåtene og familiens egen flåte i tilfelle dårlig vær eller angrep utenfra. 

Grotto di Gutollo og “Jamaica Beach”

Helt nord på halvøyen ligger ruinene etter en gigantisk romersk villa som ble bygget av den relativt ubetydelige og ukjente dikteren Gutollo. Ruinen heter "Grotto di Gutollo". I dag kan man bare se grunnrisset av dette enorme byggverket og de omliggende hagene. Mange av steinblokkene fra bygget er fjernet og sikkert brukt til å bygge opp mange hus og gårder rundt omkring på halvøyen. Rundt borgen ligger et stort friområde med en strand uten sand, men med store flatere av stein ut i vannet - det er denne som heter "Jamaica Beach"

….og hvis du lurer på symbolikken i utforming av fasadene på mange av borgene i dette området så er det rett og slett et resultat av en politisk markering.  Før Italia ble samlet til et kongerike i var det styrt av flere autonome småstater og mindre kongedømmer. Av disse er det bare San Marino som fortsatt ikke er en del av Italia. Veneto området var lenge underlagt Venezia og de var mot paven i Roma. Derfor bygget de tårnene med en omvendt pavehatt - altså en form som peker nedover - i motsetning til hvordan man bygde i de regionene som var for paven i Roma. Venezia og Roma var de siste som ble innlemmer i det nye Italia, men disse borgene var da allerede bygget flere hundre år før dette….

Previous visits:  2005 - 2019  - 2025

Verona, Veneto, Italy

Verona Ponte Vastel Vecchio

Verona ligger i Veneto-regionen i Nord-Italia. Den ligger ved elven Adige, omtrent 110 km vest for Venezia og like sør for Gardasjøen. Adige er Italias nest lengste elv. Den kommer fra grensen mot  Østerrike og renner ut i Adriaterhavet. 

Verona har rundt 255 000 innbyggere og er hovedstaden i Veneto. Verona er og et viktig knutepunkt for trafikk mellom Nord-Italia og Mellom-Europa, spesielt via Brennerpasset. Byen ble først grunnlagt i det 1. århundre og senere overtatt av romerne rundt 300 f.vt. Under Romerriket ble Verona et viktig knutepunkt på grunn av sin strategiske beliggenhet ved flere viktige hovedveier for handelsrutene.

 
Ponte Scalihero

Etter Romerrikets fall opplevde Verona ulike herskere, inkludert gotere og langobarder, før den ble en del av Det tysk-romerske riket. På 1300-tallet nådde Verona et høydepunkt under Scaliger-familien, som gjorde byen til et sentrum for kunst og kultur.

Verona er fortsatt rik på historie og kultur, med mange godt bevarte bygninger fra ulike tidsperioden, fra antikken, middelalderen og renessansen. UNESCO erklærte byen som verdensarvsted i 2000 på grunn av en spesielle bystruktur og bevarte arkitektur. Byen er også kjent som stedet der William Shakespeares fortelling om en kjærlighets tragedie mellom Romeo og Julie utspiller seg (Casa do Guiletta)

Arena di Verona

I sentrum av byen ligger det et imponerende romersk amfiteater (Arena di Verona) som er fra det 1. århundre e.vt. Det er over 50 år eldre og bedre bevart enn Colosseum i Roma og det 2. største  i Italia. Mens Colosseum i Roma stort sett er bygget oppå bakken er store deler av Arena di Verona senket ned i bakken. I dag brukes arenaen til operaforestillinger under åpen himmel. Det er plass til over 20.000 tilskuere og i 2025 skal avslutningsseremonien i Vinter-OL arrangeres her.

Torget ved det gamle romerske forumet heter Piazza dele Erbe og et annet kjent torg er Piazza del Signori som er omgitt av historiske palasser, inkludert Loggia del Consiglio og Palazzo del Capitano. Ved elven Adige  ligget en imponerende middelalderborg med bymur og byporten. Her ligger og et kunstmuseum og den berømte Castel Vecchio broen. Opp gjennom alle tider har byen hatt problemer med stor vannføringen i flomperiodene. I 1239 ble nesten hele byen ødelagt i en storflom. Elven er i dag regulert gjennom en tunnel og flomfaren er dermed kraftig redusert. 

Verona Duomo

Det er flere store kirker i byen. Domkirken i Verona (Duomo) har en sammensmelting av ulike arkitektoniske stiler som viser at bygget er satt opp over lang tid og i forskjellige tidsepoker. Kirken har flere kunstverk av kjente kunstnere. San Zeno Maggiore er en fin romansk basilika som regnes som en av de viktigste kirkene i Verona. Verona er en by som kombinerer historie, kunst, romantikk og gastronomi, noe som gjør den til et attraktivt reisemål for mange forskjellige besøkende.

I tillegg til sine historiske og kulturelle attraksjoner, er Verona også kjent for sin vinproduksjon, spesielt de kjente vinene Valpolicella, Amarone, Soave og Bardolino. Det arrangeres også en årlig vinmesse i byen.

(Tidligere besøk:  2005 - 2025)

Garda, Veneto, Italy

Rundt Gardasjøen er det spor etter mennesker helt tilbake til bronsealderen. Romerne oppdaget området rundt 200-100 fvt. og da gikk det ikke så lang tid før områdene ble befolket. De kalte innsjøen «Lacus Benacus» og etterlot seg betydelige spor, som villaer og veier som det fortsatt finnes i områdene rundt sjøen. 

Byen Garda ble en viktig maktfaktor da den ble opphøyd til et grevskap av keiser Karl den store på begynnelsen av 800-tallet - og dermed endret man også navn på sjøen fra det romerske Lacus Benacus til Lago di Garda (som betyr «sjøen ved Garda»)

I 1405 kom Garda under kontroll av Republikken Venezia (La Serenissima). Venezianerne hadde stor innflytelse på området i de neste fire århundrene. Garda fortsatte som  et administrativt senter for den østlige bredden av innsjøen.

Etter republikken Venezias fall på slutten av 1700-tallet kom området under kontroll av Østerrike. På 1800-tallet var Gardasjøen åsted for kamper under Italias samling og etter denne perioden ble hele Gardasjøen en del av Italia. Rundt 1900 ble byen Garda og områdene Gardasjøen oppdaget av turister. Det milde klimaet og den historiske arven gjorde byen til et populært reisemål. 

I Garda er det fortsatt spor fra hele denne perioden. "Rocca di Garda" er festningen som ga byen og innsjøen sitt navn. Den ble ødelagt av venetianerne, men ruinene er fortsatt synlige i terrenget. "Palazzo dei Capitani" er et venetiansk-gotisk palass fra 1300-1400-tallet. Man antar at dette  har vært residensen til kapteinen som en gang representerte Venezia ved Gardasjøen. "Villa degli Albertini" er en villa fra 1500-tallet omgitt av imponerende magnolia trær. "Chiesa Parrocchiale di Santa Maria Assunta" er en kirke med røtter tilbake til 500-600-tallet (den gang det var steinalder i Norden).

 

Byen Garda bærer fortsatt preg av sin lange og varierte historie, med sine smale gater, gamle palasser og den imponerende «Rocca» som ruver over byen.

- oOo -

FUNFACTS

Habsburger monarkiet som i 100 år regjerte 

i nord før Italia ble samlet til et eget kongerike

På 1700-tallet regjerte det østerrikske Habsburger monarkiet det nordlige Italia. Maria Teresias regjeringstid regnes ofte som den viktigste reformperioden. Listen under viser hvem som satt med makten i perioden fra 1700 til 1800.

 

Leopold I (1658-1705): 

Selv om han døde i 1705, regjerte han i de første årene av 1700-tallet. Han var tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og konge av Ungarn, samt erkehertug av Østerrike.

Josef I (1705-1711): 

Han var sønn av Leopold I og var også tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og Ungarn, og erkehertug av Østerrike.

Karl VI (1711-1740): 

Josefs bror som arvet tronen. Han var den siste mannlige arvingen i den habsburgske linjen. For å sikre at hans datter kunne etterfølge ham, innførte han den pragmatiske sanksjonen (som kort fortalt ga arverett til hans egne døtre dersom det ikke fantes noen sønner i arve rekken)

Maria Teresia (1740-1780): 

Datter av Karl VI. Hennes tronbestigelse ble utfordret, noe som førte til den nye østerrikske arvefølgekrigen. Hun ble erkehertuginne av Østerrike, dronning av Böhmen og dronning av Ungarn. Hennes ektemann, Frans Stefan av Lorraine, ble valgt til tysk-romersk keiser som Frans I i 1745.

Josef II (1780-1790): 

Sønn av Maria Teresia og Frans I. Han ble tysk-romersk keiser ved farens død i 1765 og medregent med moren i de østerrikske arvelandene. Etter morens død i 1780, ble han enehersker over Habsburger monarkiet. Han er kjent for sine mange reformer.

 

Leopold II (1790-1792): 

Josef II's yngre bror. Han arvet tronen etter Josefs død. Før dette var han storhertug av Toscana.

Frans II (1792-1835):

Leopold II's sønn som regjerte i de siste årene av 1700-tallet og fortsatte inn på 1800-tallet

...men så kom general Guiseppe Garibaldi fra Sardina!

Kortversjonen av Italia samling var at Garibaldi erobret 

Sicilia og deretter overførte denne øyen til kong Emauel II av Sardina

(som ble Italia første konge) den 17. mars 1861. Dermed var sør- og nord- 

Italia samlet og det Italienske kongeriket kunne formelt opprettes i 1870.