Villefranche-sur-Mer, Provence-Alpes-Côte d'Azur, Frankike

Villefranche-sur-Mer

Villefranche-sur-Mer er en sjarmerende liten by og kommune på Den franske rivieraen, i departementet Alpes-Maritimes. Byen ligger kun seks kilometer øst for Nice og ti kilometer vest for Monaco, klemt mellom fjellene Mont Boron, Mont Alban og Mont Vinaigrier.

Villefranche-sur-Mer

Byen har en av Middelhavets dypeste naturlige havner, Villefranche-bukta, som gir en utmerket og trygg ankringsplass for store skip og luksusyachter. Landskapet er preget av bratte åser som går opp til 520 meter, med bygningene som klamrer seg fast i fjellsidene. De smale, trange gatene i gamlebyen fører ned mot den livlige havnen, som er full av restauranter og kafeer.

Inngangen til «Rue Onscure»

Villefranch-sur-Mer har en rik historie. Navnet "Villefranche" betyr "den frie byen" og stammer fra 1295 da Karl II av Anjou, greve av Provence, ga innbyggerne skattefritak for å oppmuntre dem til å bosette seg ved kysten. Byen var lenge en del av grevskapet Nice, som igjen var tilknyttet hertugdømmet Savoie. På 1500-tallet ble det bygget et stort citadel, Citadelle Saint-Elme, for å forsvare byen mot angrep. I 1860 ble byen, sammen med resten av Nice-regionen, en del av Frankrike.

«Rue Onscure» under bebyggelsen

Den gamle veien ned til havnen ble bygget som en tunnel gjennom husene for å kunne skjerme innbyggerne, som et bomberom, mot fiendtlig angrep. Den er 130 meter lang og går gjennom husene ned til havnen. På midten er det en tverrforbindelse slik at det ville være mulig å evakuere både opp i byen og ned til havnen.

«Rue Onscure» under bebyggelsen

Gamlebyen, med sine fargerike hus, trange smug og historiske fontener har en flott atmosfære. Den berømte «Rue Obscure» er en overbygd passasje fra 1200-tallet som er verdt et besøk. Chapelle Saint-Pierre er et kapell dekorert av den kjente franske kunstneren Jean Cocteau. Han dedikerte utsmykningen til byens fiskere og kapellet er et symbol på byens maritime historie. Den imponerende festningen, Citadelle Saint-Elme, fra 1500-tallet huser i dag rådhuset, et konferansesenter og flere museer, inkludert Volti-t og Goetz-Boumeester-museet.

Turist på svai utenfor Saint-Jean-Cap-Ferrat

Byen har en fin steinstrand, Plage des Marinières, som ligger rett nedenfor togstasjonen. Havnen, med sine tradisjonelle fiskebåter, er et naturlig samlingspunkt for både lokale og turister. Byens beliggenhet gjør den egentlig til et ideelt utgangspunkt for å utforske resten av den østlige Côte d'Azur, med enkel tilgang til både Nice og Monaco via tog eller buss.

Leste du om båten til 5 milliarder som lå utenfor Antibes? Til orientering er det her Rinas Akhmetov har villaen sin i Saint-Jean-Cap-Ferrat  - som er halvøyen som stikker ut fra Villefranche-sur-Mer

—-oOo—-

Det finnes flere steder i Frankrike som heter Villefranche. "Villefranche-sur-Mer" kommunen omtalt over. I tillegg finnes det også en "Villefranche-sur-Saône", som ligger lenger inn i landet i departementet Rhône, omtrent 25 km nord for Lyon.

Her er en video som viser mer av Villefranche-sur-Me

- - - - - - 

Annecy, Auvergne-Rhôn-Alpes, Frankrike

Palais de l'Isle

Annecy er en by i det sørøstlige Frankrike, i regionen Auvergne-Rhône-Alpes. Den er hovedstaden i departementet Haute-Savoie. Byen ligger fint til ved nordenden av Annecy-sjøen og er omgitt av snødekte fjelltopper, og blir ofte referert til som "Alpenes Venezia" på grunn av sine mange kanaler og elven Thiou som renner gjennom den gamle bydelen.

Annecy ligger ved nordbredden av Annecy-sjøen, cirka 35 kilometer sør for Genève. Byen har et kontinentalt klima med varme somre og kalde, snørike vintre.

Gamlebyen (Vieille Ville) er en av de mest sjarmerende gamlebyene i Frankrike, med brosteinsbelagte gater, fargerike hus og mange blomsterdekorasjoner. Trange gater og  det er her finner de fleste restauranter, kafeer og butikker.

Annecy-sjøen (Lac d'Annecy) er visstnok Frankrikes reneste innsjø. Den er et populært reisemål for sykling, bading, seiling, padling og andre vannsportsaktiviteter. En tur rundt innsjøen er en fin opplevelse.

Et av byens mest ikoniske landemerker er det gamle fengselet (Palais de l'Isle) som ligger på en liten øy i midten av elven Thiou. Bygningen er kjent for sin spesielle trekantede form og har fungert som både fengsel, rettshus og bolig.

Château d'Annecy er et middelalder slott som ligger på en høyde over gamlebyen. Det har vært residens for grevene av Genève og Savoia og er i dag et museum og et observatorium.

Annecy International Animated Film Festival er en verdenskjent animasjonsfilmfestival som tiltrekker seg profesjonelle, studenter og fans fra hele verden.

Hver tirsdag, fredag og søndag fylles gamlebyen med et livlig marked hvor du kan kjøpe lokale produkter, oster, ferske grønnsaker og håndverk - samt en masse ting du aldri viste du hadde bruk for.

Byen har et nettverk av sykkelstier -  både rundt innsjøen og i de omkringliggende fjellene.  En populær aktivitet er Paragliding  med spektakulær utsikt over innsjøen og fjellene. Om vinteren er det kort vei til kjente skisteder som La Clusaz, Le Grand-Bornand, Chamonix og Courchevel. Annecy er en populær destinasjon for både franske og internasjonale turister på grunn av sin kombinasjon av flott natur, historisk arkitektur og et bredt spekter av fritidsaktiviteter.

Les Issambres

 

Les Issambres ligger omtrent midt mellom Saint_Raphael og Sainte-Maxim på den franske riviera. Område strekker seg ca. 8 km. langs de mange fine sandstrendene ved Cote d'Azur. Det var i 1930  turistene oppdaget dette stedet og siden den gang har det vært preget av feriehus med sine karakteristiske inngjerede og private hager. Opprinnelig var det bare et hotell nede i byen og det er det tradisjonelle Hôtel Club Vacanciel des Issambres som ligger like ved stranden La Garonette. Tidligere var navnet på hotellet Hotel La Résidence og muligens var det når man startet byggingen av dette hotellet (altså i 1930) at turistnæring skjøt fart. I litt mer modere tid er det riktig nok bygget flere andre hotell og Hotel Amarante Golf Plaza - med egen 18 hulls internasjonal golfbane - er et alternativ for de som nødvendigvis ikke vil ligge på stranden hele dagene.

 

 

Stranden La Garonette er i alle fall verd et besøk. I den ene enden ligger det store seilsenteret som heter La Batterie, oppkalt etter et stort tysk kanonbatteri som engang var plassert akkurat her. Dette senteret huset også det offisielle franske treningssenteret for vannskisport. I den andre enden av stranden ligger båthavnen "Port des Issambres" med både restauranter og flere små butikker. Fra denne havnen går det også små hurtiggående rutebåter ut til både Saint Tropez og Sainte Maxime (se egen beskrivelse). Tar du denne turen passerer båten en liten øygruppe med en mengde små undervannsskjær. Dette området er et populært utgangspunkt for de som vil drive med dykking.

 

Les Issambres er nok først og fremst tilrettelagt for feriegjester. Skal du ut på en handletur finner du et langt bedre utvalg av butikker og restauranter i en av de små nabobyene. San-Peïre ligger litt lenger øst og dette er også det steder der de fleste restaurantene i området er lokalisert. Mandag er  markedsdag i den lille byen og da fylles de trange gatene opp med handlevogner. Videre kan man handle i Saint-Aygulf. Her finnes bl.a. et 2.000 år gammelt romersk fiskemarked og det passer kanskje for de som er mer interessert i historie enn i shopping.

 

 

 

Står du på stranden i Les Issambres så ser du rett over bukten til den lille, men hysteriske snobbete småbyen Saint Tropez (se egen beskrivelse). Disse strendene hadde en viss betydning for frigjøringen av det sørlige Frankrike i 1944. Den 15. august brukte de amerikanske styrkene dette som landingssted i en operasjon som fikk navnet "Operation Dragoon". I dag står det fortsatt noen tyske og amerikanske krigsminner igjen i området. Disse er gitt en viss monumental verdi i den europeiske krigshistorien.

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016

 

 

Gorges de Daluis

 

På grensen av nasjonalparken Parc national du Mercantour - på en 6 km. lang strekning mellom Guillaumus og Dôme de Barrot i Alpes Maritime regionen - ligger en ganske spesiell vegstrekning. Hvis du allerede har kikket på bildene og lurer på hvilken gjenglemt kjerrevei dette kan være så er svaret at dette faktisk er en del av den store alpeveien («Route des Grandes Alpes») og at det er hovedveien på denne strekningen. Veien går langs strykene i elven Le Var. Denne elven renner her gjennom et 260 millioner år gammelt område med sandstein og denne bergarten er gjennomfarget  dyp rød på grunn av de store forekomster av jern oksyd i grunnen.

 

Veien er gammel og smal. I tunnelene er det knapt nok plass til en bil om gangen og de som skal kjøre nordover må kjøre den gamle veien som går utenom disse tunnelene. De som kjører sørover kan bruke de smale tunnelene. Det kan være en utfordring når man kommer fra sterkt sollys og rett inn i en tunnel uten lys eller andre markeringer. Disse tunnelen virker som om de omtrent like brede som en middels sykkelsti. Når man i tillegg får et bilde av den formidable naturen som omgir veien kan bli en liten utfordring å holde blikket festet på den smale veien.

 

 

 

Denne veistrekningen ble åpnet i 1923 og på den 6 km. lange strekningen er det hele 17 slike smale tunneler. Terrenget er utformet av elven Le Var og de trange passasjne med de heftige strykene benyttes flittig til både rafting og elvepadling. Hele denne veistrekningen er også spesielt nevnt på nettestedet "Dangerous Roads".

 

Hvis du nå lurer på hvor det blir av dette vannet så samles det med seg flere andre mindre elver, passerer gjennom et par store kraftstasjoner før det til slutt renner ut i Middelhavet - helt i enden av rullebanen på flyplassen i Nice.

 

 

Roubion

 

 

 

Roubion er en liten og spesiell landsby som ligger like sør for Col de la Bonette. Byen ser nærmest ut som om den er limt rett inn på fjellveggen. Det er smalt og de øverste husene er bygget på toppen av husene under så det meste av bebyggelsen henger sammen med unntak av noen små trange og sjarmerende smug mellom husveggene. Det bor knapt 100 fastboende i denne byen, de fleste med en eller annen familiær tilknytning til dette stedet. Byen har bare et lite hotell og to små restauranter. I hotellet er det 4-5 små rom og restaurantene med noen ganske få bord. Den åpner når gjestene ankommer og stenger igjen når de har betalt regningen. Hotellet drives av Babeth og Nadine. Begge kvinnene kom fra gode jobber i Paris. Under deres første besøk i Roubin forelsket de seg i huset fra 1800 og før de dro derfra var de blitt husets nye eiere. Her startet de det lille hotellet som heter Roubionnais. Selv sier de at de aldri har angret på at de flyttet fra Paris til Roubion.

Det er bare 2 smale veier inn til denne lille byen, den øvre veien ender i en liten trang parkeringsplass. Her er det bare plass til 5-6 biler. Hvis det er fullt her får du ikke snudd bilen og må da rygge noen hundre meter tilbake på en smal, bratt og svingete grusvei uten kanter mot stupet. Den nedre veien ender opp på en litt større parkeringsplass - som sikkert også fungerer som festplass på uavhengighetsdagen den 14. juli. Her er det riktig nok plass til noen flere biler, men utfordringen er at hvis du har en bil med normal størrelse kommer du ikke forbi husene uten å legge inn speilene. Kanskje er det årsaken til at det finner mange små Fiat 500 av de gamle modellene på disse veiene.

Like ved den åpne plassen ligger også det andre spisestedet og byens beskjedne "katedral". Fra denne plassen går veien videre gjennom en liten tunnel og opp til byens gamle kornlager. Her ligger også kildene til elven Vionène. Den renner ut i havet ved Nice og på tross av sin relativt  beskjedne størrelse har den i stor grad vært med på å forme landskapet på sørsiden av Col de la Bonette. Det som også er verd et besøk er det lille kapellet som er tilegnet helgenen St. Sebastian. Her finner du originale veggmalerier fra tidlig på 1500 tallet.

I en by med bare drøyt 100 innbyggere kan det helt sikkert bli litt stusslig om vinteren. Dette har den italienske kunstneren Imelda Bassanello gjort noe med. Hun bor til vanlig i Bologna, men har sine røtter fra Roubion og hun ferierer her så ofte hun kan. Da bruker hun en del tid på å male opp de gamle dørene og fasadene i byen. På den måten får byen et helt spesielt særpreg