Restene etter Mnajdra tempelet
Mnajdra tempelet er og på Malta er og eldre enn både pyramidene i Giza , Newgrange og Stonehenge. Mnajdra ble bygget i perioden mellom 3600 og 2500 f.v.t. av en sivilisasjon vi i dag vet svært lite om. De etterlot seg ingen skriftlige kilder, bare disse massive monumentenr av stein. Tempelet ligger på en isolert terrasse på Maltas sørkyst, med utsikt over det åpne havet og den lille forbudte øya Filfla.
Den hellige og forbudte øyen Filfa
Bygget består hovedsakelig av hard korallkalkstein, som tåler vær og vind bedre enn den mykere globigerinakalksteinen som ble brukt i interiøret. Komplekset består av tre separate templer som ligger i en halvsirkel (en "kløverblad-form"), knyttet sammen av en felles gårdsplass.
Tempelet regnes i dag som en «Himmelske kalender» og det mest utrolige med Mnajdra er det sørlige delen av tempelet som er bygget som et astronomisk instrument. Ved jevndøgn og solverv fungerer inngangen som en presis lysmåler ved soloppgang. Ved vår og høstjevndøgn passerer solstrålene rett gjennom hovedporten og lyser opp den innerste aksen. Ved vintersolverv treffer solstrålene kanten på en av de store steinhellene til høyre for inngangen og ved sommersolverv treffer solenstrålene kanten på hellen til venstre. Dette tyder på at de som bygde Mnajdra hadde en avansert forståelse av solens bevegelser, sannsynligvis for å holde styr på landbrukssesongene eller på religiøse høytider. Om de noen hang fant ut at solen stod i ro og at jdet var jorden som beveger seg spiller ingen stor telle for resultatet.
Det er funnet spor etter livet og ritualene innenfor disse murene. Det er bl.a. funnet beinrester fra dyr og flintkniver, som tyder på rituelle ofringer. De dyrene man har funnet beinrester fra er storfe, sau og geiter. Man har og funnet figurer og graveringer som viser store omfangsrike damer (kalt "Fat Ladies"), og dette antas å representere fruktbarhet eller en modergudinner. Noen arkeologer mener Mnajdra kan ha vært et sted for helbredelse, basert på funn av små terrakotta modeller av menneskelige kroppssegmenter.
Rundt 2500 f.Kr. stoppet byggingen av megallittempler på Malta brått. Man vet ikke sikkert hvorfor, men teorier forklarer dette med ressursmangel, tørke eller sosiale omveltninger. Templene ble stående forlatt helt til de ble "gjenoppdaget" og gravd ut på 1800-tallet. I dag er både Ħaġar Qim og Mnajdra på UNESCOs verdensarvliste. For å beskytte de eldgamle steinene mot erosjon og sur nedbør, er hele komplekset nå dekket av store beskyttelsestelt.
