Rocca Vitaliana, Lago Maggiore, Italia

Dette er ikke bare vanlige ruiner - de ligger på små øyer i Lago Maggiore, og ser ut som de har seilt rett ut av en eventyrbok. Historien til disse ruinene er like vill som beliggenheten deres. Det er ikke en fortelling om fornemme herrer og damer, men en saga om pirater, beleiringer og mye strategisk tenkning. Disse slottene, som ligger nær bredden av Cannero Rivieraen var ikke alltid de romantiske ruinene du ser i dag. De startet som et piratgjemmested, en base for Mazzardi-brødrene, som i utgangspunktet var skrekken for reisende langs og på Lago Maggiore helt tilbake på 1400-tallet. Mer om disse brødrene kan du lese i fotnoten nederst i denne posten.

De er skikkelige ruiner, med en historie som er litt mer «Game of Thrones» enn en gjennomsnittlig attraksjon ved innsjøen. Plasseringen gjør at ruinene får et litt spøkelsesaktig og mystisk preg.

Slottsruineme er faktisk to separate strukturer, plassert på de små holmene. Det er litt som om de flyter på innsjøens, noe som gir dem en unik og litt uhyggelig stemning. Det handlet ikke bare om å bygge ett slott, det handlet om å skape flere forsvarspunkter. Du kan se restene av tårn, murer og til og med noen indre skyteskår og rester etter boplasser.

—-oOo—-

FOTNOTE

Legenden om Mazzardi brødrene

Mazzardi-brødrene var ikke vanlige pirater, men en beryktet familie av banditter som terroriserte Lago Maggiore området tidlig på 1400-tallet. De var kjent som "Mazzarditi-brødrene" og kom fra landsbyen Ronco. De erobret byen Cannobio like sør for grensen til Sveits og bygde en festning på øyene ved Cannero, som deretter ble deres base for røvertokt.

Ifølge denne historien var de fem brødre. Giovanolo, Beltramino, Simonello, Petrolo og Antonio. I over 10 år plyndret og voldtok de landsbyene rundt innsjøen, frem til hertug Filippo Maria Visconti av Milano i 1414 bestemte seg for å beleire og ødelegge festningen deres. Brødrenes borg ble omringet og til slutt ble de tvunget til å overgi seg på grunn av sult.

Noen historikere mener imidlertid at brødrene ikke bare var rene banditter, men heller militære ledere for en bevegelse som ville ha selvbestemmelse mot Milano. Legenden om de blodtørstige piratene skal ha oppstått i rettsdokumenter for å diskreditere dem og rettferdiggjøre konfiskeringen av eiendelene deres - den strategien benyttes jo fortsatt av enkelte statsledere….

Slottet, som brødrene bygde, ble kalt "Castello della Malpaga", og det ble senere fullstendig revet. I 1519 bygde Borromeo-familien festningen Rocca Vitaliana på restene av det gamle slottet. Dette var for å forsvare innsjøen mot sveitsiske raid. Ruinene av denne festningen er det som i dag kalles Castelli di Cannero.

Historien om Mazzardi-brødrene har overlevd gjennom folkeeventyr og er til og med beskrevet i verk av forfatteren Piero Chiara. Deres historie er en viktig del av lokal folklore og historien til Lago Maggiore.

Spor etter Borromeo familien i Lago Maggiore

Familien eide de 3 store øyene like utenfor Stresa ved Lago Maggiore. De 3 øyene som heter «De Borromeiske Øyene» er Isola Bella, Isola Madre og Isola Superiore (også kjent som Isola dei Pescatori - fiskernes øy) og du kan lese mer om alle disse på denne tur(b)loggen. Den 4. øyen i Borromeo eie var altså «Rocca Vitaliana», men den nevnes ikke i samme åndedrag som de 3 første imponerende øyene

Chiesa di San Catarina del Sasso (Lago Maggiore)

Historiebøkene sier at klosteret Chiesa di San Catarina del Sasso ble anlagt av hellige Alberto Besozzi etter at han hadde overlevd en stormfull kryssing av Lago Maggiore. Kapellet på klosteret er tilegnet St. Catarina og kan fortsatt ses i enden av den første kirken. På 1200 tallet ble det bygget 2 nye kirker på klosteret. Den ene ble tilegnet San Nicola og den andre Santa Maria Nuova. Fra denne perioden og helt frem til midt på 1600 var det gode tider for klosteret. Både pengebingen og klosterets innflytelse vokste raskt. I denne perioden (1300-1650) var klosteret både selvstyrt dominikansk og delvis underlagt Sant'Ambrogio ad Nemus ordenen i Milano. På 1900 tallet snudde utviklingen og klosteret ble til slutt avviklet som et Benedictiner kloster. I den perioden det stod tomt skal det (i følge lokale rykter) ha vært både pensjonat og bordell her. Stedet er ikke spesielt tilgjengelig. Det ligger 25 meter over sjøen og det er en over 100 meter rett fjellvegg på baksiden. Plasseringen ble jo tross alt valgt nettopp for at de ikke skulle forstyrres. Går du ned er det over 400 trappetrinn fra porten og ned til klosteret - og ikke glem at det er samme vei opp igjen. Om sommeren kan du derimot komme hit med båt, og om noen år vil de (kanskje) være ferdig med å installer en ny heis.

Isola Bella (Lago Maggiore)

Isola Bella er den mest berømte av de Borromeiske øyene og var bare en gold klippeøy da Grev Carlo 3. Borromeo bestemte seg for at han skulle bygge et palass til seg selv og konen Isabella. Øyen fikk sitt navn etter henne - Isola Bella. Hele øyen og villaen er fortsatt i familenes eie. På Isola Belle er havnen nærmest dekket med små boder, butikker og restauranter. Pallazo Borromeo, grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott) er åpent for publikum, men grevens etterkommere disponere delv de øverste etasjene som feriebolig når de ikke er for opptatt med å styre Fiat konsernet. Grev Carlo bestemte seg også for å lage en park på høyde med "Edens hage" til sin kone. Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Den er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. På en alltid veltrimmet gressplen treffer du både hvite hester og hvite påfugler. Øyen ligger like utenfor Stresa og det finnes mange taxi båter som tar deg ut dit.

Isola Superiore (Lago Maggiore)

Isola Superiore er den mest sjarmerende av de tre Borromeiske øyene og her var det en gang bare en fattig fiskelandsby. Landsbyen ligger der fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. På vestsiden finner du alle souvenir bodene og et godt utvalg i ulike små restauranter. Tar du deg derimot tid til en avstikker mellom husene, vil du finne en total ro på den andre siden av øyen. Her ligger fortsatt de gamle fiskerhusene med sine små brygger og urtehager. Øyen kaller også Isola Perscatori (fiskernes øy) og er den eneste av de 3 øyene som ikke lenger er i Borromeo familiens eie. I dag er det bare 50 fastboende, mens det på dagtid i sommersesongen kan det være veldig folksomt her.

Isola Madre (Lago Maggiore)

Isola Madre er den største av de tre Borromeiske øyene. Historiske skrifter forteller at øyen en gang het Isola di San Vittore (etter martyren Victor Maurus) og senere Isola Maggioredet - samt at det midt på 900 tallet stod en kirke med egen gravplass her ute. Gravplassen var anlagt som en stor trapp og beskrives som "Scala dei Morti" (trappen for de døde). Den ble avdekket i forbindelse med at hagen rundt villaen ble anlagt. Det finnes også eldgamle spor etter dyrking av oliven og man antar at disse hadde en viss religiøs betydning. I 1501 introduserte Lancillotto Borromeo, en av de 5 barna til Giovanni III Borromeo og Cleofe Pio di Carpi, sitrusfrukten. Han hentet både planter og en gartner fra Liguria og startet dyrking i stor målestokk. Lancillotto startet også byggingen av en ny familie villa i rennesansestilen fra Renato I Borromeo.

Stresa (Lago Maggiore), Italy

Navnet Stresa dukket første gang opp i dokumenter datert helt tilbake til år 998. Hele området har frem til 1900 tallet vært styrt av greveslektene Borromeo og Visconti. Borromeo slekten har satt de tydeligste sporene (se eget innlegg om de Borromeiske øyene). I følge lokalbefolkningen er det fortsatt ikke mulig å slå inn en spiker uten at Borrome'ene kjenner til det. Området er flere ganger omtalt av kjente personligheter som Rosmini, Manzoni og Hertuginnen av Genova (Elizabeth av Sassonia) og dette har utvilsomt gitt området en viss status. Byen fikk et kraftig oppsving i forbindelse med at jernbanen gjennom Simplon (fra Italia til Sveits) ble påbegynt. I dag brukes byen ofte til internasjonale konferanser, men for det meste er det turistnæringen som dominerer.

Lago Maggiore, Italy

Lago Maggiore ligger i en kløft som er gravd ut av isbreer for millioner av år siden. Sjøen er 54 km. lang og 12 km. bred. Vestsiden ligger i Piemonte regionen, østsiden er i Lombardia regionen og nordenden stikker 12 km. inn i Sveits. Lago Maggiore er den nest største innsjøen i Italia (Lago d'Garda er størst) og ligger på 195 moh. Vannflaten er dermed det laveste punktet over havet i Sveits.

Den delen av historien på Lago Maggiore som kanskje er mindre kjent er at den italienske flykonstruktøren Giovanni Caproni benyttet sjøen som testbane for sitt spesielle interkontinentale flyprosjekt som han kalte "Transaero". Han hadde hatt stor suksess med sine flermotors bombefly under første verdenskrig og hadde en drøm om å kunne lage en flybåt som kunne kryssse Atlanterhavet med opp til 100 passasjerer. Siden han var opptatt av sikkerhet utstyrte man flyet med 8 motorer og 9 vinger. Flyet var 23 meter langt og over 9 meter høyt. Vingekonstruksjonen tok han fra bombeflyene, og med 9 sett med vinger ble den bærende vingeflaten på over 750 kvadratmeter. Prototypen skulle altså testes på Lago Maggiore, men allerede på den første turen (9. feb. 1921) mente konstruktøren at flyet var for lett i fronten. De la da inn 300 ekstra kilo, men på tross av dette gikk flyet rett til værs da de forsøkte å lette for andre gang. Piloten gjorde en generaltabbe og reduserte motorkraften med det resultat at halepartiet traff vannet. Flyet var uten kontroll og et totalhavari var uunngåelig. Flyet kollapset helt og ble ytterligere ødelagt i et forsøk på å slepe det til land. Kostnadene med å reparere flyet var enorme, den italienske staten ville ikke betale og Giovanni Caprone ga opp sin gigantiske flybåt. Den første transatlantiske overfarten ble derfor aldri med et italiensk fly.   

Locarno (Lago Maggiore)

Locarno ligger helt nord i Lago Maggiore. Byen er kanskje mest av alt italiensk på tross av beliggenheten like over grensen til Sveits, godt plassert i en halvsirkel av omliggende fjell. Området er bl.a. kjent fra åpningsscenen i James Bond filmen "The spy who loved me" der denne veldige James Bond (eller kanskje stuntmannen Rick Sylvester) først kjører på ski utfor stupet i Valle Verzasca for deretter med letthet flyr ned til sivilisasjonen i fallskjerm. Området rundt byen er et eldorado for fotturister og seværdighetene ligger på rekke og rad i fjellheimen, men James Bond treffer du neppe på. Fallskjermen ble nemlig ødelagt av en ski under det famøse hoppet og ingen stuntmannen ville derfor gjøre dette på nytt - verken før eller senere.

Pallanza (Lago Maggiore)

Pallanza er egentlig en del av byområdet Verbania i Lombardia. Det mest spesielle ved byen er den flotte strandpromenaden og havneområdet rundt denne. Byens plassering er helt perfekt i forhold til både sjøutsikt og ikke minst kveldssol på de mange små uterestaurantene langs promenaden. Viste man ikke bedre - ville det vært lett å tro at hele byens befolkning bodde midt på denne promenaden. Like utenfor byen ligger de Borromeiske øyene og hvis man vil besøke disse går det en egen rundtur med båt. Denne rundturen går bl.a. innom byen Stresa på den andre siden av sjøen. Har du tid - så ta en stopp der også...

Borromeiske øyer (Lago Maggiore)

De Borromeiske øyene ligger i Lago Maggiore - mellom byene Stresa og Pallanzza. Navnet er et samlenavn for de 3 øyene Isola Superiore, Isola Bella og Isola Madre. Det var greveslekten Borremeo som på 1500-1600 tallet bygget sine imponerende palasser og flotte hager her ute. To av øyene er fortsatt i familenes eie og alle er åpne for publikum. På Isola Belle er hele havnen dekket med små boder, butikker og restauranter. Denne øye var engang en gold klippeøy, men den driftige Grev Carlo 3. Borromeo bestemte at den skulle bli en park på høyde med "Edens hage". Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Øyen har fått sitt navn etter grevens kone - Isabella. Her ligger også Pallazo Borromeo - grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott). Hagen rundt er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. Isola Superiore var en gang bare en hyggelig fiskelandsby. Det er den fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. Isola Madre er den fredeligste av øyene og her er finnes enda en av de godt bevarte barokk-parkene til Borromeo'ene