San Bernardino, Graubünden, Sveits

San Bernardino er en viktig geografisk fjellpass i Sveits. Veien går over fjellet med en spennensde og svingete vei. Dersom man heller vil se lysarmatur og reflexmerker er det mulig å kjøre tunnelen under fjellet. Tunnelen er helårsvei - passet er vinterstengt. Passet ligger på grensen mellom den tysktalende og  med den italiensktalende delen av Sveits

Dette er et historisk fjellpass, som er 2 066 meter på det høyeste. Det har vært brukt siden romertiden og var en viktig handelsrute i middelalderen. Veien over passet er kjent for sin natur med mystiske myrområder, glitrende fjellvann (som Lago Moesola) og polerte steinformasjoner fra istiden. Passveien er vanligvis åpen fra mai til november, da den stenger på førstevsnøfall om høsten (vi kjørte over dagen før)

For å sikre en helårsforbindelse ble San Bernardino-tunnelen åpnet i 1967. Tunnelen er en del av motorveien A13. Den er 6,6 kilometer lang og er et viktig alternativ til den mer trafikkerte Gotthard-tunnelen, spesielt for trafikk mellom Øst-Sveits og Ticino-kantonen i Italia

San Bernardino-landsbyen ligger ved foten av passet. Det er en liten italiensktalende landsby. Den har historisk vært et kursted, men har de senere årene utviklet seg til en helårsdestinasjon for både ski og fotturer.

San Bernardino markerer et viktig skille i Sveits, hvor den tysktalende regionen (Graubünden) møter den italiensktalende (Misox-dalen, som fortsatt ligger i Graubünden, men leder ned mot Ticino). 

(1986 - 1996 - 2025)

- TURTIPS - Fjellpass i Sveits

 Klikk her:

Fjelloverganger i Sveits

(Mer tekst og bilder er underveis)

Andermatt & Realp, Switzerland

I 1779 reiste Johann Wolfgang von Gothe gjennom Urserendalen ved minst 3 anledninger. Han ble bokstavelig talt helt bergtatt av naturen i dette området og etter at han kom hjem til Weimar i tidligere DDR skal han ha uttalt at denne dalen var en av de vakreste og mest interessante steder han noen gang hadde besøkt. I denne dalen ligger den lille byen Andermatt, på 1.447 moh., og ved foten av 5 kjente fjellpass - Süsten, Grimsel, Furka, St. Gotthart og Oberalp. Andermatt ligger i kantonen Uri, men er like vel knutepunktet for trafikken på øst-vest aksen mellom Graubründen - Wallis og for nord-sør aksen mot Ticinp i sør. På tross av sin sentrale plassering er det ikke flere enn drøyt 1.300 innbyggere i byen. Før St. Gotthard tunellene ble laget gikk det meste av trafikken til Italia gjennom denne dalen.

I mer moderne tid er Andermatt blitt et kjent vintersportssted. Her kan du stå på ski fra November til Mai, her finnes det ca. 60 km. med preparerte alpinløyper og ca. 25 km. med preparerte turløyper for de som foretrekker «flate bakker». I tillegg er områdene rundt Andermatt også kjent for sine mange og utfordrende «off-piste» bakker.

Byens store sønn er alpinisten Bernard Russi. Han debuterte i verdenscup’en i 1968 og karrieren skjøt fart etter at han ble verdensmester i utfor i 1970. Han ble også olympisk mester i 1972 og han tok olympisk sølv (bak Østerrikeren Franz Klammer) i 1976. I løpet av sin alpin karriere var Bernard Russi på seierspallen i 28 verdenscup renn, alle unntatt ett var i utfor. Etter at Bernard Russi la opp sin idrettskarriere i 1978 har han viet sin tid til å designe en mengde avanserte og krevende utforløyper over hele verden, bl.a. olympiabakken i Kvitfjell og nå sist utfor traseen til vinter OL i Sotsji. På Kvitfjell (som forøvrig er Norges bratteste alpinanlegg) er det mest spettakulære hoppet i utforløypen oppkalt etter han - "Russispranget". Her heller bakken over 50% og hopplengden er opp mot 60 meter. Imponerende med tanke på at de aktive gjør hva de kan for å hoppe kortest mulig. 


I dag preges Andermatt av stor byggeaktivitet med flere nye hotellkompleks. Det meste av denne byggevirksomheten er finansier av ulike arabiske sjeiker. Den sentrale beliggenheten har gjort Andermatt til et strategisk knutepunkt i hundrevis av år og rundt dalen ligger det flere steder som er verd et besøk. Haderslisbrucke er en av disse. Den opprinnelige broen over elven Reuss var bygget i 1646 og var en del av den gamle handelsruten gjennom dalen. Broen ble ødelagt av en storflom i 1987 og en ny bro ble satt opp i 1991 – bygget etter de gamle originale metodene. Litt lenger oppe i dalen ligger den langt mer berømte Teufelbrücke (se egen beskrivelse). Den ligger langs den samme handelsveien, men historien bak denne broen er langt mer dramatisk – både for byen Andermatt og for resten av Europa.

Realp (1.538 moh.) er et lite sted litt sørvest av Andermatt, men tross størrelsen er dette også et slags knutepunkt i Sveits. Her ender - eller starter - veien over Furka passet og her passerer den berømte jernbanen som heter "The Glacier Express" (se egen beskrivelse) forbi. For de farende finnes det et hotell og bortsett fra dette er det en besninstasjon og en jernbanestasjon på stedet - men fjellene rundt og resten av landskapet er formidabelt.

Previous visits: 2014 - 2019 

Tremola San Gotthardo, Switzerland (2.106 moh)

Den gamle veien over St. Gotthard passet i Sveits heter også Tremola San Gottardo eller Alpe di Sorecia. Det er egentlig ikke den eldste veien, men derimot den eldste kjørbare veien. I tillegg er det dette den lengste fjellovergangen i Sveits. Den har og en plass på listen over landets klassiske og historiske veier og regnes som det lengste vei monumentet i Sveits.

Denne veien var den (på den tiden) moderne forbindelsen mellom Sveits og Italia og det er også en av de høyeste asfalterte fjellovergangen i Europe. Det er 37 hårnålsvinger som alle har sine egne navn etter arbeidslaget som bygget hver sving - på samme måte som man gjorde det når man bygget veien opp Trollstigen i Norge. Man erfarte fort at asfalt ikke var helt optimat i krappe svinger så derfor er veidekket laget med håndhugget kvadratiske belegningsstein, sannsynlig i granitt. Det sies at for en syklist er denne strekningen Sveits og Alpenes svar på Paris-Roubaix strekningen, som ofte brukes som "hinderløype"i sykkelløpet Tour de France

Veien er bygget mellom 1828 og 1832 og på de 4 øverste kilometrene stiger veien med ca 300 høydemeter. Før veien stod klar i 1832 var det bare et eseltråkk over fjellet. På turen opp og ned kan man tydelig se konturene av et imponerende ingeniørarbeid. Ta bare en kikk på kartet så ser man hvor komplisert det må ha vært å bygge denne fjellovergangen. Veien er åpen for personbiler fra Pinse til snøen faller på høsten og den brøytes ikke om vinteren.

St.Gotthard passet har også hatt en viktig militær og strategisk betydning for Sveits. Oppe under toppen ligger det et gammelt festningsverk som i dag er et museum (Musseu Sasso San Gottardo). Her er det mulig å se et nett av hemmelige tunneler, fjellhaller og skyttergraver som vitner om stedets militære betydning som utpost og forsvarsverk på den sveitsiske grensen. Det er mulig å komme opp til museet med egen bil eller med buss og er man først oppe kan man være der i opptil 6 timer før man blir kastet ut. Vil du ha med deg både museet og veien kan det kanskje være lurt å vurdere en overnatting i den nærmeste landsbyen som heter Airolo.

Nå må man jo ikke akkurat nødvendigvis ta denne veien for det finnes også en nyere vei som går over fjellet og i tillegg det finnes en tunnel for de som foretrekker å se Alpene fra innsiden. Det er den kjente St. Gotthard tunnelen (16,32 km.). Dette er verden 5. lengste veitunnel - etter den norske Lærdalstunnelen (24,5 km). Yamatetunnelen i Japan (18,2 km), Zhongnanshan tunnelen (18,1 km) og Jipinghantunnelen (17,4 km), begge i Kina.

Den japanske tunnelen er forøvrig verdens lengste to løps tunnell med motorvei og doble kjørefelt i begge retninger - eller som en slags gigantisk "innendørs motorvei" om man vil. Verdens lengste undersjøiske tunnel er Ryfylketunnelen i Rogaland. Den er 14,4 km lang. Den neste undersjøiske tunnelen som planlegges i Rogaland er Boknafjord tunnelen som blir 26,7 km. lang og ca. 400 meter dyp.

Nå finnes det faktisk enda lengre tunneler. Verdens lengste togtunnel går også gjennom fjellmassivet St. Gotthard. Den er 53,8 km. lang, tok 17 år å bygge og koster 100 milliarder. 9 mennesker mistet livet under byggingen. I tillegg til å være verdens lengste har den en makimal dybde på 2,3 km. og er dermed også verdens dypeste tunnel.  

Den siste jernbanetunnelen gjennom St. Gottard. Gotthard Basistunnel ble åpnet i 2016 og kostnaden for å bygge denne var 115 milliarder kroner.  Tunnelen er 56 km lang og her kjører det høyhastighetstog som bare trenger 20 minutt med en fart på 230 km/t gjennom tunnelen.  

Men dette var ikke den første jernbanetunnelen gjennom fjellet. Den første åpnet i 1882 etter en anleggsperiode på 15 år. Den tunnelen er bare 15 km lang og var den gangen verdens lengste, men det måtte også bygges ny jernbane opp på begge sider av Alpene av for å få togene 1100 meter opp i fjellsiden der tunnelen kunne bygges kortest mulig.  For å få til dette ble det også bygget 79 mindre tunneler og 324 broer. Byggherren var franskmannen Louis Favre. Han døde av et hjerteinfarkt midt inne i tunnelene 3 år før den stod ferdig. Hans motivasjon var en klekkelig bonus hvis han greide å bygge tunnelen på 10 år og noen tilsvarende store dagbøter hva han ikke greide det. Prosjektet tok 15 år og med 150% overskridelse og 199 døde anleggsarbeidere. Familien han ble ruinert og muligens betaler de enda avdrag på disse bøtene. 

Klausen pass

Klausen passet (1.948 moh) er en relativt liten og ukjent fjellovergang mellom kantonene Uri og Glarus. Passet går i nord-sør retning og ligger sentralt i Sveits. Fra sør tar du veien opp fra innsjøen Wallen. Det første tettstedet du da kommer til er Buerglen. Dette var hjemstedet til Wilhelm Tell (han med eplet). Midt i byen har han fått sin egen statue i full størrelse, plassert på en pidestall like utenfor Tell Museum. 

Wilhelm Tell var en legendarisk helt. Hans eksistens er derimot er ikke historisk bekreftet, men han skal ifølge sagnet ha levd her tidlig i det 14. århundre. På denne tiden forsøkte Habsburg-slekten i Østerrike å få herredømme over det som i dag er kantonen Uri. Som et ledd i dette ville den østerrikske guvernøren, Albrecht Gessler i Altdorf, undertrykke lokalbefolkningen. Han hang derfor opp sin egen hatt på en stokk hatt midt på torget i landsbyen. Alle som gikk forbi denne var pålagt å hilse ærbødig på hatten. 

Den rabiate Wilhelm Tell og hans sønn kom til Altdorf 18. nov. 1307. Da han og sønnen passerte hatten unnlot han å bukke og dermed ble han umiddelbart arrestert. Han ble dømt for dette og fikk 2 valg – enten døden eller frihet ved å skyte et eple av hodet på sin egen sønn. Han valgte det siste og delte eplet i to med en pil fra armbrøsten sin, uten å skade sønnen. Senere skal han ha fortalt at hvis han hadde truffet sønnen, ville han umiddelbart ha skutt den østerrikske guvernøren. Dette kom selveste Albrecht Gessler for øret og han ble rasende. Wilhelm Tell ble igjen arrestert på tross av tidligere lovnader om fritt leide for seg og sønnen. Dette likte Wilhelm Tell dårlig og han lovet hevn. Etter å ha rømt fra fengselet skjøt han derfor Albrecht Gessler med en pil fra samme armbrøst som han brukte på eplet. I Østerrike ble han ansett som terrorist – i hjembyen Buerglen ble han hyllet som en helt. For øvrig en form for vurdering som fortsatt gjør seg gjeldende i mange av dagens konfliktsituasjoner.

Veien opp til toppen av passet er smal og svingete, sikringen er dårlig og det er forbudt å kjøre med tilhenger og campingvogn. Man skal ikke kjøre så lenge mot toppen før man innser at det er et helt riktig forbud. Det som derimot mangler er et forbud mot sykling i høy fart – og da spesielt i de uoversiktlige svingene. En gang i året arrangeres det et billøp for veteranbiler på disse veiene. 

Nesten opp på toppen av passet ligger Hotel Klausenpasshoehe. Et sjarmerende og ganske typisk fjellpass hotell med en smule overdrevet dekorasjon. Videre opp på toppen kommer man til et platå som heter Urnerboden og som ligger mellom de 3 imponerende fjelltoppene Chamerstock (2.124 moh), Ortstock (2.717 moh) og Gemsfairenstock (2.972 moh). På vei ned igjen passeres landsbyene Linthal og Ziegelbruecke før veien blir mye bedre. Når du først er her, og hvis du ikke er lei av slike fjellpass, så finnes det et til like i nærheten - det heter Ricken passet.

Oberalp pass

Oberalp passet (2.048 moh) er ikke blant de mest dramatiske fjellovergangene i Sveits. Dette passet ligger mellom kantonene Uri og Graubünden og må passeres på vei fra Andermatt til Flims og Rhine Gorge (se egen beskrivelse). Her er det noen fjelltopper, men stort sett er det et «fredelig» terreng som på tross av høyden består av frodige enger med stor alpeflora. På toppen av passet ligger restene etter et militært anlegg (bygninger og taubaner) samt et lite hotell som er oppkalt etter fjellet i bakgrunnen, Piz Calmot. Siden området er i flittig i bruk som turområde fra begge sider av fjellet - både på sommer og vintertid – er både hotellet og restauranten åpen det meste av året.

Over toppen av Oberalp pass følger veien lenge det svingete smale sporet til «Glacier Express», en av de fineste jernbanestrekningen i Europa. De som vil ha en uforglemmelig tur med denne jernbanen kan starte helt i sør-øst, fra den lille italienske byen Tirano nordøst for Como sjøen og fortsette med «Bernina Express» (se egen beskrivelse) til St. Moritz - en jernbanestrekning som står oppført på UNESCO liste over verdensarven. I St. Moritz skifter du til «Glacier Express» og fortsetter over flere imponerende fjellpass, gjennom byer som Thusis, Davos Chur, Brig og Andermatt før du kommer til endestasjonen i Zermatt – like ved foten av Matterhorn. «Glacier Express» er ca. 290 km. lang og underveis er det 1.500 høydemeter fra det laveste til det høyeste punktet. Banen er (som de fleste i Sveits) privat. Den drives av de 2 selskapene Rhaetian Railway og Matterhorn Gotthard Railway. Det tok 10 år å bygge denne jernbanestrekningen og det første toget gikk her i 1930, men det gikk nesten 50 år før man greide å passere Furka på vinterstid. En liten kuriositet i den forbindelse er at alle de gamle damp lokomotivene ble utrangert og sendt til Vietnam i 1947. I 1990 ble derimot de samme lokomotivene hentet hjem igjen og satt inn på de gamle rutene. Nettetopp disse rutene med damplokomotiv er naturlig nok de mest populære avgangene den dag i dag. Fra Zermatt kan man skifte tog og fortsette på en smalsporet tannstangbane opp til Gornegrat (se egen beskrivelse). Fra toppen av Gornegrat har du panoramautsikt til 29 av de 36 fjelltoppene i Sveits som er over 4.000 moh. Matterhorn er det mest iøynefallende av disse.

Fra toppen av Oberalp passet kan du ta en liten smal sidevei inne til den ene av kildene til elven Rhinen. Denne elven, som også er den største elven i Europa med en lengde på 1.230 km, samler vann fra 42 sideelver på sin vei til havet. Underveis renner Rhinen gjennom 5 europeiske land før den munner ut i havet i Nederland. Både Rhinen og Donau har hatt stor historisk betydning som grenseelver, spesielt etter slaget i Tetutoburger skogen i år 9. Etter dette ble Rhinen betraktet som den naturlige grensen for Romerriket. De europeiske elvene er i seg selv en studie verd og da skal man naturlig nok starte ved fjellet Piz Lunghin i nærheten av Malojapasset sørvest av St. Moritz i Sveits. Her er det 3 vannskiller som alle har hatt stor påvirkning på utviklingen i Europa. Nedbøren på fjellets nordsiden renner via elven Julia inn i Rhinen og deretter videre ut i Nordsjøen. Nedbøren på fjellets vest og sørside renner gjennom Comosjøen i Italia før det renner ut i elven Po som igjen er Italias største elv. Nedbøren på fjellets østside renner ut i Donau som til slutt ender i Svartehavet. Fjellet Piz Lunghin kaller av denne grunn ofte for «Det Europeiske Vannskillet».

Furka pass

Det er en stadig pågående lokal diskusjon hvorvidt Furka passet (2.431 moh) egentlig starter i landsbyen Ulrichen eller om det starter i veikrysset ved Gletsch. Fra Gletsch kan du nemlig enten ta veien over Grimsel passet eller velge å kjøre den andre veien over Furka passet. I dalbunnen er det også 2 ulike jernbane linjer som passerer hverandre. Den ene er den moderne jernbanelinjen som går i nord-sør aksen gjennom Sveits. Denne benyttes i stor grad til såkalt «roll-on/roll-off» service for biltransport gjennom de sveitsiske fjellene. Den andre jernbane linjen er den berømte «Glacier Express» som går fra St. Moritz til Zermatt. Denne dukker litt freidig opp i dagen i et lite øyeblikk før den klatrer videre opp til tunnelen gjennom Furka passet. Midt i dalen gjennom Gletsch renner og elven Rhone. Den har sine kilder i Rottengletcher som ligger like over fjellkanten inne i enden av dalen. Lokalt kalles derfor elven for Rotten og ikke Rhone.

Gletsch er blitt et senter for spesielt interesserte jernbane entusiaster. Her har de bidratt til å restaurere deler av det gamle sporet på «Glacier Express» og er nå i full gang med å sette i stand både den gamle stasjonen og flere små hoteller som ligger i området. Disse små hotellene ble opprinnelig bygget her for å huse de første turistene fra det engelske aristokratiet. Luften var ren og klar, utsikten opp mot Rottengletcher var formidabel og på toppen av det hele er dette et av de stedene i Sveits med flest soldager. På vei opp hårnålsvingene til toppen av Furka passet ligger Hotel Belvedere. En gang lå dette helt ved brekanten, men i dag må man spasere et lite stykke for å komme opp til isen. Breen kalver fortsatt så det er viktig å følge skiltingen på stien. Fra Hotel Belvedere er det en imponerende utsikt over hele dalen og de mange fjelltoppene rundt. I horisonten ser man også her den karakteristiske konturen av Matterhorn (se egen beskrivelse). Hotellet har bl.a. hatt besøk av James Bond i filmen «Goldfinger» (1964)

,

Hotel Belvedere, Furka passet

Når du kommer til toppen av Furka passet er det utsikt over store deler av kantonet Uri. Hvert år arrangeres det faste «kantonmøter» mellom Uri og nabo kantonet Valais her oppe. På østsiden av Furka passet blir veien smalere og mer svingete. Dette er kanskje ikke et optimalt sted for folk med høydeskrekk. Her er det en frodig flora, men ingen rekkverk langs veien. Det eneste som skiller veien fra stupet er noen enkle (og godt spredte) forstøtningssteiner. På veien ned passeres bl.a. et sted som heter Realp. Dette stedet ble brukt i James Bond filmen «Goldfinger» i scenen der en kvinne forsøkte å skyte James Bond med rifle. Litt lenger nede - like før du kommer inn til byen Andermatt - ligger det en stor rundkjøring. Her kan du ta første avkjørsel til St. Gotthard passet, andre avkjørsel til Andermatt og Oberalp passet eller tredje avkjørsel med mot «Teufelbrucke» (se egen beskrivelse) og derfra videre til landsbyen Wassen som igjen ligger ved foten av Susten passet. Med andre ord er dette en ganske sentral rundkjøring for de som vil opplever fjellpass i Sveits.

Grimsel pass

Grimsel passet (2.165 moh) ligger langs den ene av aksen rundt de 3 høyeste fjellpassene i Uri alpene. Det er mulig å kjøre en rundtur som dekker både Grimsel passet, Furka passet (2.431 moh) og Susten passet (2.234 moh). Hvis planen er å ta alle passene anbefales det å starte turen møt sør og kjøre i retning mot klokken. Denne rundturen er for øvrig også en mye brukt sykkelrute så følg godt med i de smale hårnålsvingene. Hvis det ikke er en sykkel som kommer, kan du risikere at du treffer på en konvoi med Ducati motorsykler. De bruker også disse veiene til sine kjøreturer.

Grimsel passet ligger på grensen mellom kantonene Uri og Bern Oberland. Hvis du kommer fra Interlaken og Meiringen i nordvest så blir du kanskje litt skeptisk på vei opp til fjellet. Tilsynelatende blir landskapet mer og mer likt et månelandskap. Årsaken er at det er gjort store inngrep i naturen gjennom oppdemming av 3 store sjøer. Like vel er dette et populært utfartssted med faste bussruter fra Meiringen og opp til Grimzel Hotel Hospitz som ligger med utsikt over den øverste sjøen - som for øvrig og betegnende nok heter Totensee. Er det fullt på Grimzel Hotel Hostpitx kan du forsøke det andre alternativet, Hotel Alpenroesli

Veien over passet er bare kjørbar på sommertid og den brøytes vanligvis ikke før månedsskiftet mai/juni. Ikke la deg skremme av det golde første inntrykket. Grimsel passet blir bare finere og finere etter at du har passert dammene og beveger deg opp mot toppen av fjellet. Fra toppen kan du ta en avstikker inn til Oberaar. Herfra er det en flott utsikt til flere store isbreen som ligger i området.  Vær bare oppmerksom på at denne smale veien er regulert med trafikklys og at dette bare skifter mellom rødt og grønt hver 30 minutt. På sørsiden av passet åpner det seg en imponerende utsikt over dalen ned mot Gletsch. Det er her elven Rhône har sine kilder og i dette området kalles denne elven fortsatt for Rotten. Årsaken er at den kommer fra det som en gang var den imponerende isbreen Rottengletcsher. Sist gang jeg var her (1990) var breen betydelig større enn den er i dag. Selv om det imponerende brefallet nå er helt borte, ser man fortsatt at dette har vært en imponerende isbre. Før du starter på de mange hårnålsvingene ned til Gletsch bør du også kaste et blikk opp møt mot høyre. I god vær vil du se fjellet Matterhorn trone over de andre toppene.

Helt nede i dalbunnen går en del av jernbanen «Glacier Express». Dette er en av de fineste togrutene i Europa. "Glacier Express" er koblet sammen med "Bernina Express" (se egen beskrivelse) så her kan du reise en rundtur på tog blant de høyeste fjellene i Sveits.

Alp Grüm

Alp Grüm er egentlig en liten jernbanestasjon på Bernina banen. Lik før ankomst på stasjonen gjør banen en imponerende 360 graders sving inn på området. I dag finnes det et lite hotell og en koselig restaurant her. Det er bygget på restene av et viktig observasjonspunkt fra siste verdenskrig. Hotellet benyttes i dag for det meste av studenter og av ivrige fjellfolk. Utsikten er formidabel og Palü isbreen (Vadret da Palü) utgjør sammen med brevannet under (Lach da Palü) en dominerende del av landskapet. Breen ligger mellom fjelltoppene Piz Palü (3.901 moh) og Piz Varuna (3.453 moh).

 

Herfra starter også ruten som kalles «Panorama stien». I gamle dager tok den 1 time på eselryggen – i dag må du bruke egne føtter. Turen går fra Alp Grum, et stykke ned i dalen før den igjen stiger til panoramapunktet som heter «Poschiavo».  Den franske forfatteren Marcel Proust  reiste over her i 1896. Da han kom fram på kanten og så ned i dalen skal han visstnok ha uttalt «Herfra kan man se hele Italia». Muligens var dette en noe forenklet konklusjon fra en forfatter som greide å bruke 3.200 sider fordelt på 7 bind å forklare at han var på sporet av den tapte tid. Denne ruten ble derimot ikke etablert utelukkende for å nyte den imponerende utsikten. Ruten heter «Via Valtellina» og var rett og slett hovedveien fra Italia gjennom Sveits og til Østerrike. Det finnes og en annen rute med utgangspunkt fra Alp Grüm. Det er en liten kuriositet og stien benyttes faktisk som praksisfag for ingeniører som skal studere vannkraftutbygging.

Bernina Express / Passo del Bernina

«Bernina Express» (forlengelsen av «Glacier Express”) er jernbanen som tar deg fra Tirano i Italia over fjellet via St. Moritz og derfra videre via Davos til Chur i Sveits. Herfra kan du komme deg videre på jernbaner i hele Europa. Selve banen stopper egentlig i Zermatt, men vil man enda videre opp mot Matterhorn kan man stige på tannstangsbanen opp til Gornegrat. Denne stopper på 3.089 moh. (se egen beskrivelse)

Den første kilometeren av Bernina Express på den italiensk siden av grensen og hele resten av strekningen ligger i Sveits. Det offisielle navnet på de 2 banestrekningene som ble koblet sammen i 2008 er Rhaetian Railway. På strekningen fra Tirano til Chur krysses 2 imponerende pass, det første over Bernina passet (2.309 moh) og det neste mellom Preda og Samedan (1.750 moh). Dette er ikke bare imponerende ingeniørkunst, det er rett og slett nesten frekt å bygge en jernbane i dette terrenget. Begge banene ble bygget mellom 1895 og 1905 og har imponerende 55 tunneler og 196 viadukter. Den høyeste viadukten er bygget i stein og går i en bue over dalen Landvasser. Høyden er ca. 70 meter og på toppen er den så smal på toppen at det kun er plass til sporet.

På sin vei fra Tirano og opp til toppen av Bernina passet klatrer toget opp til 2.309 moh. Det er en stigning på nesten 2.000 høydemeter på ca. 90 min. Fortsatt er det ytterligere 1.000 meter opp til de høyeste toppene man ser rundt passet. Herfra går banen i en litt enklere «nedstigning» ned mot St. Moritz. Kostnaden for den mest kompliserte delen av banen (Bernina) var på over 50 mill. sveitserfranc for 100 år siden og argumentasjonen for bygging av banen var primært å frakte varer over alpene, men også å sørge for en bedre infrastruktur for de som var bosatt i noen (på den tiden) nokså øde fjellområder i Sveits. Banen har for det meste vært vinterstengt, men i de siste årene har man gått til anskaffelse av automatisk og moderne brøyteutstyr som gjør det mulig å holde banen åpen det meste av vinteren. Fra toppen av passet går det gondolbaner videre opp i fjellet. Den lengste banen tar deg opp til toppen Diavolezza (2.973 moh). Det høyeste fjellet er derimot Cambrenne (3.604 moh).
 
Bernina Express er en av 3 europeiske jernbanestrekninger som står på UNESCO’s verdensarvliste, og tar man en tur over fjellet er det nokså innlysende hvorfor.

Følg turen på YouTube: https://youtu.be/Mw9qiV7XlFs

Simplon

 

Simplon passet er i dag helårsvei over fjellet mellom Piemonte i Italia og Walis i Sveits. Det høyeste punktet på veien ligger på 2.005 moh. Veien er av utmerket kvalitet og kan holdes åpen fordi den er bygget inn i fjellsiden eller med en mengde rasoverbygg. Slik har det ikke alltid vært. Den romerske hæren var de første som reiste over passet i år 196. Stien over fjellet ble i generasjoner benyttet som smuglerrute og under Napoleonstiden var dette et strategisk grenseområde - i det minste frem til Napoleon okkuperte det meste av Norditalia. På strategiske punkter på fjellovergangen står fortsatt kassernene etter Napoleons soldater. Midt mellom sommerens snøgrense og vinteres tregrense ligger fortsatt Simplon Dorf. En liten fjell landsby som ikke har endret seg på flere hundre år. Kaspar Jodok Stockalper var en lokal kjøpmann som bodde i den sveitsiske byen Brig ved foten av Simplon passet. Han oppdaget fort at han kunne skape seg et godt levebrød ved å etablere egen (og skattlegge andres) trafikk over passet. Dette gjorde han til en av de rikeste menn i Sveits. Som formuende måtte han bygge seg et hus som passet for sin status og dette huset i Brig var i over 100 år det største byggverket i Sveits. I dag er "palasset" i Brig brukt som konserthus, museum og bibliotek. I 1896 ble det startet arbeid for å bygge den første jernbanetunnelen gjennom fjellet. I 1906 startet man arbeide med å bygge enda en tunnel som skulle gå helt parallelt med den første . Tunnelene er 19,8 km lange, ble åpnet med 20 års mellomrom og går fra Domodassola i Italia til Brig i Sveits. Dette var engang verdens lengste jernbanetunnel og i dag er det nesten bare rene biltog for tungtrafikk og privatbiler som går på denne ruten. Under 2. verdenskrig ble hele Simplon passet minelagt og man har siden den gang forsøkt å rydde området for landminer og granater. Som fotturist må man skaffe seg spesialkart over disse områdene - for her bør man trø varsomt.

Gondo

Gondo er i dag en helt ubetydelig grenseby mellom Italia og Sveits. Den ligger på veien opp til Simplon passet og fikk sin første strategiske betydning under Napoleonstiden. Dalen er så trang at det var lett å kontrollere "trafikken" over fjellet. For det meste var det nok smuglertrafikk og dette gav nok også litt avkastning til den lokale befolkningen. Den første dokumenterte vandringen over fjellet var den romerske hæren (i år 196). De samme romerne startet også utvinning av gull i fjellsidene og det finnes fortsatt en del tydelige spor etter denne gruvedriften. Midt i landsbyen står det i dag et smalt høyt tårn. Det ble bygget i 2000 etter at det (samme året) hadde vært et uvanlig kraftig uvær. Kraftig regn forårsaket mange jordras og dette ga igjen en storflom som skyllet ned gjennom den trange dalen. Når vannmassene til slutt traff landsbyen Gondo ble 14 mennesker tatt av flommen. En overlevde på mirakuløst vis, mens de 13 andre omkom i flommen. Tårnet er bygget som et minnesmerke over disse.

Mont Joux, Haute-Savoie, France

Mont Joux er en  fransk fjellovergang som ligger i Haute-Savoie, som er en del av Beaufortain-massivet i Frankrike og Jura fjellkjeden som ligger like over grensen til Sveits. Toppen er på 1.964 moh. og er godt synlig fra det meste av dalen under. På den ene siden av fjellet er det alpinbakker i alle retninger og på den andre siden ligger det en ugjestmild og dominerende isbre. Skiområdet heter Évasion Mont-Blanc og på toppen møtes flere store heisanlegg som gjør det mulig å kjøre på ski en hel dag uten å ta samme heisen 2 ganger.!

Regionen Haute-Savoie ligger like sør for Lac Lèman (Genève sjøen). I nord-øst ligger Montreux, i vest ligger Genève og i sør ligger det høyeste fjellet i Alpene og det nest høyeste i Europas -  Mont Blanc på 4.807 moh.