Canterbury, Kent, England

The King’s School er verdens eldste skole,

Etablerte av den hellige st.Augustin i år 597 e.vt.

Canterbury er en historisk og kjent katedralby i grevskapet Kent i det sørøstlige England. Byen ligger ved elven Stour og har en plass både i britisk historie, religion og litteratur.

The Beaney House of Art & Knowledge

Canterbury er det åndelige senteret for den engelske kirke (Church of England) og  Erkebiskopen av Canterbury er den øverste lederen for den anglikanske kirke på verdensbasis. Den anglikanske kirke er et globalt kristent kirkesamfunn som oppsto i England på 1500-tallet under den protestantiske reformasjonen. Det fungerer som en mellomting mellom den romersk-katolske kirke og de protestantiske kirkesamfunnene. Den anglikanske kirke bevarer katolske tradisjoner og liturgi samtidig som den slutter seg til protestantiske teologiske prinsipper.

 

Westgate Gardens og elven Stour

Byens historie strekker seg tilbake til år 597 e.vt., da ble St. Augustin sendt av paven for å kristne angelsakserne. Han etablerte byens første katedral og ble den aller første erkebiskopen. 

Canterbury Cathedral Precincts - Church of England

Midtpunkt i Canterbury er den monumentale katedralen (Canterbury Cathedral). Sammen med The King’s School og ruinene av St. Augustine's Abbey og St. Martin's Church står den på UNESCOs verdensarvliste. Katedralen ble et av Europas viktigste pilegrimsmål etter det dramatiske mordet på erkebiskop Thomas Becket i 1170. Han ble myrdet inne i selve katedralen av kong Henrik II’s fire riddere, og det ble raskt rapportert om at det skjedde mirakler ved hans grav.

De 4 ridderne ble straffet for drapet, men ikke med dødsstraff eller fengsel av den engelske kronen. Kong Henrik II overlot saken til Pave Aleksander III siden drapet fant sted i en kirke og offeret var en geistlig. Paven lyste de fire ridderne i bann og kommandert dem til å reise til Jerusalem og kjempe som korsfarere i 14 år for å sone syndene sine. Mens de var borte benyttet Kong Henrik II muligheten til å beslaglegge alle deres inntekter og landeiendommer i England.

På sine eldre dager ble Henrik II’s styresett preget av flere væpnede opprør, også fra hans egne sønner - Rikard Løvehjerte og Johan uten land - og ikke minst fra hans egen hustru Eleonora. Likevel står Henrik II igjen som en av middelalderens mest reformvillige og strategisk dyktige statsledere.

Westgate Gardens

Byens status som pilegrimsmål ble udødeliggjort av forfatteren Geoffrey Chaucer på 1300-tallet i hans verk The Canterbury Tales. Boken handler om en fargerik gruppe pilegrimer som reiser fra London til Canterbury for å besøke Beckets skrin. De forteller hverandre historier for å få tiden til å gå.

Canterbury Cathedral

I dag er Canterbury en levende og sjarmerende universitetsby som tiltrekker seg millioner av turister hvert år. Byen har bevart mye av sitt middelalderpreg, med smale gater, bindingsverkshus og deler av den gamle romerske bymuren. Med flere store universiteter (blant annet University of Kent) har byen en ung og dynamisk atmosfære med mange kafeer, puber og kulturtilbud. Byen ligger kun en times togtur unna London, noe som gjør den til et populært mål for dagsutflukter.

— oOo —

Om skrinet med Thomas Becket

Canterbury Cathedral og var i flere århundrer et av de rikeste og mest storslagne pilgrimsmålene i det kristne Europa, helt til det fikk en dramatisk skjebne under kong Henrik VIII  og den engelske reformasjonen. 

Etter kanoniseringen i 1173 lå Becket først i katedralens krypt. I 1220 ble levningene hans flyttet opp til et nytt, spektakulært skrin i det nyoppførte Treenighetskapellet (Trinity Chapel) bak høyalteret.

Skrinet var besatt med gull, sølv og utallige edelstener gitt av konger og pilegrimer fra hele Europa. Millioner av pilegrimer knelte ved skrinet over en periode på 300 år - og trappetrinnene rundt kapellet viser fremdeles spor av groper og slitasje etter alle knærne som har hvilt der.

Thomas Becket-skrinet var i flere århundrer et av de rikeste og mest storslagne pilgrimsmålene i det kristne Europa, helt til det fikk en dramatisk skjebne under den engelske reformasjonen. I 1538 bestemte kong Henrik VIII at denne helgendyrkelsen av Becket skulle avskaffes. Henrik VIII erklærte Becket for en forræder mot kirken og mot den britiske kronen. Det overdådige skrinet ble da fullstendig demontert og ødelagt. Gullet og de dyrebare steinene, blant annet den berømte rubinen Regale of France ble beslaglagt og kjørt bort i to fulle vogner til kongens eget skattekammer. Beckets levninger ble brent eller spredt for alle vinder, slik at ingen lenger kunne tilbe dem.

Stedet der skrinet med Thomas Becket en gang stod…

I dag fremstår området der skrinet sto som et fredfylt og sterkt minnested i Canterbury Cathedral. På det eksakte stedet der skrinet en gang sto i Treenighetskapellet, brenner det nå et enslig, uslokkelig lys på gulvet. På gulvet står navnet «THOMAS» risset inn i steinen rett ved lyset. På stedet der selve drapet fant sted i det nordvestlige tverrskipet, står et moderne minnesmerke og et alter bestående av to stiliserte sverd og en skulptur som symboliserer bruddet og drapet. Det er fortsatt mulig å gå opp de slitte steintrappene til Treenighetskapellet og se hvor dypt sporene fra middelalderens pilegrimer er skåret inn i historien.

Kong Henrik VIII ble ikke bare berømt for sin konflikt med paven, men og for behandlingen av sine 6 koner. En kjent engelsk huskeregel for konenes skjebne er «Divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived»

Tanum Gestifveri, Tanumhede, Bohuslän, Sweden

Tanum Gestifveri (navnet er riktig skrevet så det er ikke en skrivefeil) i Tanumhede i Bohuslän er et av Sveriges aller eldste og mest tradisjonsrike gjestgiverier som fortsatt er i drift. Siden Bohuslän en gang var norsk og historisk sett fortsatt har sterke bånd til Norge - er historien vel så spennende sett med norske øyne - ikke minst pga. de store hellerissningsfeltene som ligger her (mer om deti egen post). 

Historien om Gestifveriet strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. På denne tiden var veiforbindelsene mellom datidens Christiania og København/Göteborg en viktig transportvei. Karl IX og senere dronning Kristina av Sverige spilte viktige roller i å systematisere det svenske post- og skyssystemet på denne strekningen.

1663 regnes som det offisielle startåret for Tanum Gestifveri. Det var da stedet fikk sine offisielle gjestgiverirettigheter, bare fem år etter at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Gjestgiveriet fungerte som et "skjutshåll" (som betyr skysskifte). Her måtte bøndene i området stille med hester og vogner for å frakte reisende, kongelige kurerer og post videre til neste stasjon.

Det å drive gjestgiveri på 1600- og 1700-tallet var strengt regulert, men kom også med store fordeler. Gjestgiveriet hadde eksklusiv rett til å brenne og selge brennevin og skjenke øl i sognet. Eieren hadde plikt til å tilby mat og husly til reisende uansett stand – fra fattige bønder til de kongelige. Prisene var regulert av staten, og man måtte føre en «dagbok» eller «gjestebok» der de reisende kunne klage på servicen.

På den tiden kostet et solid måltid mat 22 øre, mens et middels måltid mat med  husmannskost kostet hele 20 øre. En glass renset brennevin kostet 4 øre. Ville man overnatte kostet en bred seng (uten lys og varme på rommet) 6 øre pr. natt og for en smalere seng måtte man betale 2 øre. Hadde man med seg egen hest kostet det 1 øre pr. døgn med stallplass. 

De eldste delene av dagens anlegg har vegger som stammer fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet. Som mange andre trebygninger fra denne tiden, har Gestifveriet også vært utsatt for dramatiske hendelser. Hovedbygningen har blitt ombygd og renovert i flere omganger, spesielt etter herjingene under de mange svensk-norske grensekrigene og av lokale branner, men sjelen og den opprinnelige sjarmen har alltid blitt bevart.

På 1900-tallet gikk Tanum Gestifveri fra å være et nødvendig stoppested for hesteskyss til å bli et populært reisemål for rekreasjon og god mat. I dag drives stedet som et moderne hotell og restaurant, men med den historiske atmosfæren intakt. Her serveres det fortsatt mat inspirert av Bohusläns tradisjoner, med stort fokus på lokal sjømat og bruk av andre lokale råvarer. Veggene  er fulle av kunst, antikviteter og minner fra over 360 års uavbrutt drift. Men hvis du er sulten så kan det være greit å vite at prisene i restauranten har steget med ca. 3000 % siden prisene nevnt over ble presentert for gjestene på etablissementet.

Og bare som en kuriositet så har altså svenske kongen Carl Gustaf vært gjest på Gestifveriet - i den grad det har noen som helst betydning. Det som derimot har en viss betydning er at de har et særdeles godt kulinarisk kjøkken. En annen enda bedre grunn for et besøk er at Gestifveriet ligger like i nærheten av Tanumhedes helleristninger fra bronsealderen. Dette helleristningsfeltet dekker et område på hele 45 kvadratkilometer og består 4 av forskjellige områder med tildels ulike typer motiver - og dette er såpass unikt at det står på UNESCOs verdensarvliste (se egen post).

Tanum Helleristninger, Bohuslän, Sweden

Tanumhede er et koselig og rolig tettsted med rundt 2000 innbyggere, plassert i det historiske landskapet Bohuslän i Västra Götalands län. Den lille byen er administrasjonssenter for Tanum kommune og ligger rett ved motorveien (E6). ca. 1,5 timer nord for Göteborg og under 2 timer sør for Oslo. Selv om Tanumhede i seg selv ligger et par kilometer inn i landet, har kommunen en fantastisk kystlinje. De kjente skjærgårdsperlene Grebbestad og Fjällbacka, som begge bare ligger 10–15 minutters biltur unna, er preget av hvite hus med røde sjøboder i en helt spesiell skjærgård.

Det som gjør Tanumhede unikt på verdensbasis, er den enorme konsentrasjonen av helleristninger fra bronsealderen (ca. 1700–500 f.v.t.). Dette er et av verdens mest kjente og imponerende områder for helleristninger. På grunn av sin historiske og kunstneriske verdi ble hele området inkludert på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Området dekker et areal på rundt 45 kvadratkilometer og rommer over 500 forskjellige helleristningsfelt med mer enn 10 000 unike motiver (!). Da ristningene ble hugget ut for rundt 3000 år siden, sto havet mye høyere enn i dag og feltene lå da helt i vannkanten.  På grunn av landhevningen etter istiden ligger klippene med helleristningene i dag omtrent 25–30 meter over havnivå, midt i et frodig jordbruks landskap. Weichsel-istiden oppstod for ca. 115.000 år siden og varte til ca. 15-20.000 år siden.

Helleristningene ble hugget inn i granittblokkene, sansynligvis med harde slagsteiner som kvartsitt. Motivene forteller historier om ritualer, reiser og hverdagsliv. Det vanligste motivet er skip og båter. Skipene symboliserer transport, rikdom og antas også å ha hatt en rituell betydning knyttet til solens reise over himmelen eller reisen til dødsriket. Båtene har ofte loddrette streker som symboliserer et mannskap.

Mange av figurene er avbildet som krigere med økser, spyd og skjold. Noen figurer er betydelig større enn andre, noe som kan forestille guder eller høvdinger. Hjortedyr, okser, hester og hunder er gjengitt i detalj, ofte i forbindelse med jaktscener. Det finnes og noen små, runde fordypninger i berget. Disse er  trolig brukt til ofringer eller fruktbarhets ritualer. Det det spesielt fire store felt som er tilrettelagt og oppmalt med rød farge slik at de er lettere å se.

--oOo--

De 4 viktigste helleristningsfeltene

Vitlykefeltet er det største og mest kjente feltet, og ligger rett ved Vitlycke museum. Her finner du det berømte «Brudeparet» – en scene som viser to mennesker som omfavner hverandre, mens en større mann med en hevet øks står ved siden av, trolig en prest eller gud som velsigner ekteskapet, men det kan jo og ha vært en forsmådd beiler.

Fossumfeltet er unikt fordi det gir inntrykk av å være en helhetlig komposisjon, nesten som et stort maleri. Det antas at bildene (rundt 130 figurer med jaktscener, skip og krigere) ble hugget ut av én og samme person i løpet av en kortere tidsperiode.

Litslebyfeltet består av de største enkeltfigurene («Spydguden» ) i Bohuslän. Det er en over to meter høy mannsfigur utstyrt med et spyd, som mange forskere mener kan være en tidlig forløper til guden Odin.

Aspeberget feltet ligger på en høyde og viser scener preget av jordbruk og dyrehold, blant annet folk  som pløyer med okser, samt flere detaljertebilder av flokker med dyr og store skip.

Kronborg slott, Helsingør, Sjælland, Denmark

Kronborg slott

Helsingør og det verdenskjente Kronborg Slot utgjør til sammen en av Danmarks mest historiske steder. Selve byen ligger på det absolutt smaleste punktet av Øresund på spissen av Nord-Sjælland, med kun fire kilometer over sjøen til Helsingborg i Sverige. Kombinasjonen av det monumentale renessanseslottet og den og den gamle handelsbyen er verd et besøk. Kronborg er et av Nord-Europas mest betydningsfulle renessanseslott og har siden år 2000 stått på UNESCOs verdensarvliste. Det omtales og som "Hamlets hjem" og "Øresunds vaktbikkje"

Slottets plassering var ren maktpolitikk. Fra 1429 til 1857 krevde den danske kongehuset toll av alle skip som seilte gjennom Øresund (kalt Øresundtollen eller Sundtollen). For å tvinge skipene til å betale, bygde Erik av Pommern først festningen som het Krogen, som kong Frederik II på 1500-tallet bygde videre om til  renessanseslottet Kronborg. Med kanonene pekende ut over sundet var slottet et ubestridt symbol på Danmarks kontroll over inngangen til Østersjøen.

Slottet ble kjent som åstedet for William Shakespeares berømte skuespill om den danske prinsen Hamlet (i denne teksten kalles Helsingør for Elsinore). Hver sommer spilles dette Shakespeares stykker på slottets utendørsscene under den årlige Hamlet festivalen. Dypt nede i de mørke, underjordiske gangene under slottet sitter (i flg. Shakespeare) den sagnomsuste kjempen Holger Danske som en steinstatue. Legenden sier at han sover, men vil “våkne og rase til dåd for å forsvare Danmark” dersom landet noensinne havner i ekstrem livsfare. Om det også gjelder for territoriale trusler mot Grønland sier derimot ikke ikke historien noe om. 

Helsingør havn

Takket være de enorme inntektene fra Sundtollen ble Helsingør i flere århundrer en av Danmarks rikeste og mest internasjonale byer. Dette preger byen sterkt den dag i dag. Sentrum har et usedvanlig godt bevart nettverk av gater fra 1500- til 1800-tallet. Her finnes fargerike bindingsverkshus, gamle kjøpmannsgårder og originale brosteinsgater som Stengade og Gamle Færgestræde. Byen har også et av Nordens best bevarte klosteranlegg, Sct. Mariæ Kirke og Vor Frue Kloster (se footnote )

Det gamle skipsverftet i Helsingør, som i over hundre år preget byen med tungindustri, har blitt forvandlet til et topp moderne kulturområde rett ved siden av slottet. Her ligger Værftets Madmarked som er en stor og populær mathall innredet i de gamle verftshallene, med gatemat fra hele verden. Her ligger og byens moderne kulturhus med konsertscener, bibliotek og utstillinger. M/S Museet for Søfart er det prisvinnende, underjordiske museet er bygget direkte ned i det gamle verftets tørrdokk, tegnet av det verdenskjente arkitektkontoret BIG (Bjarke Ingels Group). Museet tar deg med på en spektakulær og interaktiv reise gjennom Danmarks stolte historie som sjøfartsnasjon. I Norge står det 2 ikoniske bygg tegnet av BIG. 

- På Kistefoss museum  står  «The Twist» som nå regnes som det mest ikoniske bygg i Norden. Det fungerer som et kunstgalleri, en bro over Randselva og en skulptur i seg selv, der hele bygget vrir seg 90 grader på midten.  

- På en møbelfabrikk for Vestre, som er bygget som et plusstegn (+) midt i skogen. Det er kåret til et av verdens mest miljøvennlige fabrikkbygg.  

Helt ytterst på molen i havnen ved Kronborg står  skulpturen "Han" laget av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset. Den er støpt i blankpolert rustfritt stål som reflekterer både havet og himmelen - og er en mannlig motpart til  "Den lille havfrue" som i København. Helsingør og Kronborg er absolutt et sted man bør stoppe opp, enten du kommer kjørende langs den flotte kystveien (Strandvejen) eller man tar toget direkte til eller fra København.

— oOo —

Sct. Mariæ Kirke og Vor Frue Kloster

Dette klosteret er et av de best bevarte middelalderklostrene i hele Nord-Europa og det består av 2 deler.

Vor Frue Kloster ble grunnlagt i 1430 av kong Erik av Pommern, som inviterte karmelittermunkene (kjent som «hvitebrødrene») til byen. Bygningen sto ferdig rundt år 1500. Klosteret er bygget i klassisk rød gotisk teglstein. Det firkantede bygget med den lukkede korsgangen er nesten helt intakt, noe som er unikt i Norden ettersom mange klostre ble revet eller radikalt endret etter reformasjonen i 1536. Da munkene ble kastet ut, ble bygningene først gjort om til et sykehus og fattighus. Senere fungerte det som latinskole, og fra 1900-tallet har deler av anlegget vært  bruk til menighetskontorer og eldreboliger.

Sct. Mariæ Kirke er selve klosterkirke og utgjør den andre fløyen av det firkantede klosteranlegget. Det er en treskipet kirke som opprinnelig ikke hadde noe tårn (munkene foretrakk en enkel arkitektur). Det nåværende markante tårnet ble bygget langt senere. Kirken er berømt for sine usedvanlig godt bevarte kalkmalerier med bibelske motiv og for detaljerte botaniske tegninger fra slutten av 1400-tallet. Kirkens orgel inneholder fortsatt deler og piper fra det opprinnelige 1600-tallsorgelet i kirken.

Fredriksborg slott, Hillerød, Sjælland, Danmark

Danmark har to kjente slott med svært like navn. Det er Frederiksborg Slot som ligger i Hillerød og Fredensborg Slot i Fredensborg. Frederiksborg Slot kalles og ofte «Nordens Versailles». Slottet ligger spredt over tre små holmer i Slotssøen i Hillerød, på Nordsjælland. Dette slottet regnes som et av Nordens mest imponerende renessanseanlegg.

Frederiksborg Slot har fått sitt navn etter den danske kongen Frederik 2. Før slottet fikk sitt nåværende navn, lå der en herregård på stedet, som het  Hillerødsholm.  I 1560 overtok kong Frederik 2. herregården gjennom en byttehandel med adelsmannen Herluf Trolle. Kongen var begeistret for stedet og han bygget om den gamle herregården til et jaktslott - før han på eneveldig vis kalte det opp etter seg selv - og dermed ble Hillerødsholm til Frederiksborg.

Selvom det var Frederik 2 som ga slottet sitt navn var det hans sønn Christian 4, som ble født på slottet, som bestemte at farens jaktslott skulle rives for å bygge det som i dag er Fredriksborg Slot. Navnet valgte han derimot å beholde for å ære sin far. Slottet bygde han som et monument over sin egen makt og rikdom. Stilen er nederlandsk renessanse, preget av røde murstein, store gavler, rike dekorasjoner av sandstein og høye spir. Slottet ble brukt som kongebolig, og mellom 1671 og 1840 ble de absolutte eneveldige danske kongene salvet i slottets slottskirke.

Natt til 17. desember 1859 rammet katastrofen. En voldsom brann brøt ut, og store deler av slottets indre ble fullstendig lagt i aske. Kun slottskirken og noen få andre rom ble reddet. Gjenoppbyggingen etter brannen ble finansiert gjennom landsomfattende innsamlinger, statlige midler og ikke minst en enorm donasjon fra Carlsberg-bryggeriets grunnlegger, J.C. Jacobsen.

Da slottet sto ferdig gjenoppbygget i 1878, ble det etter J.C. Jacobsens initiativ omgjort til Det Nationalhistoriske Museum. I dag fungerer slottet som et museum som forteller 500 års dansk historie gjennom en enorm samling av historiske malerier, Danmarks største samling av portretter, møbler og kunsthåndtverk.

Slottskirken som ble spart under brannen i 1859 og fremstår i dag i all sin originale prakt fra Christian 4s tid. Den har et interiør med ibenholt, sølv og et orgel fra 1610. Kirken brukes i dag som vanlig sognekirke, samt til offisielle ridderseremonier for Elefantordenen og Dannebrogordenen. Audienssalen ble heller ikke skadet under brannen og har et unikt bevart barokkinteriør fra 1680-årene.

Rundt slottssjøen ligger det et storslått parkanlegg som er delt inn i to veldig forskjellige stiler. Barokkhagen ble anlagt av anlagt av Frederik IV på 1720-tallet. Den er strengt symmetrisk med snorrette hekker, kongelige monogrammer formet i busker, og kunstige fosser. Hele anlegget har flere stier, innsjøer, kanaler og små historiske bygninger som bl.a. Badstueslottet.

Og bare for ordens skyld - kongefamilien har ikke brukt Fredriksborg slott siden 1700-1800 tallet, men de bor derimot på Fredensborg slott om våren og høsten. Kongehuset har imidlertid fortsatt en formell tilknytning til Frederiksborg slotskirke, som blant annet huser ordenskapellet for de danske ridderordenene  - for slik lever aristokratene….

— oOo —

Elefantordenen og Dannebrogordenen er de to offisielle ridderordenene i Danmark. Begge tildeles av det danske kongehuset, men de har svært forskjellig status, historie og formål. Mens Elefantordenen er en eksklusiv orden forbeholdt kongelige og statsoverhoder, er Dannebrogordenen Danmarks primære måte å hedre vanlige samfunnsborgere for fremragende innsats.

Harald Blåtanns ringborger, Danmark i Denmark

Danmark under vikingtiden

Harald Blåtann sine Ringborgene var langt mer enn bare defensive festninger – de var i realiteten Danmarks første store, landsdekkende statsinfrastruktur. Da kong Harald Blåtand reiste disse byggverkene rundt år 970–980, sto han midt i en eksistensiell maktkamp både internt i Danmark og mot ytre fiender. Borgene fungerte da som et helhetlig nettverk for å demonstrere makt, kreve inn skatter og sikre kontroll over riket.

Før ringborgene ble bygget, var forsvaret i vikingtiden basert på lokale høvdinger som stilte med menn når kongen ba om det. Ringborgene endret alt ved å innføre en permanent, stasjonær hær. Borgene ble plassert ved helt kritiske knutepunkter. «Aggersborg» kontrollerte sjøveien gjennom Limfjorden, «Fyrkat» lå ved den jyske hovedveien (Hærveien), mens «Trelleborg» og «Borgring» voktet skipsfarten og landeveiene på begge sider av Sjælland. Langhusene inne i borgene var ikke bondegårder, men kaserner. De var rigget for å huse tusenvis av topptrente krigere som kunne mobiliseres på ekstremt kort varsel hvis en flåte truet kysten.

På denne tiden sto den tysk-romerske keiseren, Otto II, klar ved sørgrensen av Danmark (Danavirke). Ringborgene fungerte som et defensivt skjold og en base for motangrep hvis tyskere eller opprørske stammer trengte inn i riket. Harald Blåtands største interne problem var derimot de lokale høvdingene som nektet å underkaste seg en sentral kongemakt. 

Rekonstruert ringborg, kilde Dock Yards

Borgene var arkitektoniske maktdemonstrasjoner. Med sine skyhøye jordvoller, dype vollgraver og snorrette trepalisader, virket de nok uinntakelige. Å bygge disse i løpet av bare noen få år krevde enorme mengder tømmer og tusenvis av dagsverk – en logistisk bragd som i seg selv viste høvdingene hvem som satt med ressursene. For å få til dette trengte kongen inntekter. Borgene fungerte som regionale administrative sentre og her ble kongens skatter (ofte i form av korn, kjøtt og utstyr) samlet inn, lagret og distribuert til hæren.

På den berømte Jellingsteinen - som egentlig er 2 runesteiner som står ved byen Jeling og regnes som Danmarks mest betydningsfulle runessteiner - står det en tekst der Harald Blåsjegg skryter av at han kristnet danskene. 

«Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne»

På den tiden (også) hang religion og politikk tett sammen.Ved å innføre kristendommen slettet han de gamle båndene mellom lokale høvdinger og de norrøne gudene, og plasserte seg selv på toppen av hierarkiet som Guds utvalgte hersker på jord. 

Ringborgene ble brukt til å tvinge gjennom denne nye samfunnsordenen. Flere av borgene er bygget med en matematisk presisjon og geometri som man mener er inspirert av romerske militærleirer eller kristen symbolisme (sirkelen og korset dannet av de fire portene). De var fysiske manifestasjoner av den nye, strengt ordnede, den kristne staten.

Rundt år 986 brøt det ut et voldsomt opprør ledet av Haralds Blåtann sin egen sønn, Svein Tveskjegg. Harald ble styrtet, og mange av borgene viser spor etter å ha blitt brent ned eller angrepet i denne perioden (blant annet Borgring). Da Svein Tveskjegg tok over, var Danmark ferdig samlet. Behovet for disse dyre, interne kontrollpostene var borte, og fokuset skiftet i stedet mot de store og brutale vikingtokter som f.eks. erobringen av England.

På den tiden (slutten 900 tallet) så Europa litt annerledes enn vi kjenner landegrensen i dag. Det røde feltet i kartet over viser hvor Keiser Otto (den store) regjerte på kontinentet, de mørkegrønne feltene viser hvor det danske vikingene under Harald Blåtann regjerte. I de lysegrønne feltene var det andre skandinaviske vikingene som regjerte - og de lysegrå feltene viser hvor det var bosetninger av nordiske vikinger.

Otto den store, som var tysk konge fra 936 og tysk-romersk keiser fra 962 til 973. Han var ikke en viking, men snarere vikingenes mektige nabo i sør. Otto den store spilte en stor rolle for Nordens vikinger fordi han presset på for å kristne disse rabiate nordiske vikingene. Han sendte misjonærer til Danmark og Norge, og ifølge historiske kilder var det han som tvang danske kong Harald Blåtann til å la seg døpe. 

Det er lett å forveksle Otto med det ekte norrøne navnet Ottar. Den mest kjente her er Ottar fra Hålogaland (slutten av 800-tallet). Han var riktignok ikke konge, men en mektig nordnorsk høvding, sjøfarer og handelsmann. Han er historisk berømt fordi han reiste til England og fortalte kong Alfred om det store og dype nord, hvalfangst og livet i vikingtidens Norge.

— oOo —

Ringborgene på UNESCO Verdensarvliste

I 2023 ble alle de fem danske ringborgene offisielt oppført på UNESCOs verdensarvliste.  Her er en kort oppsummering om de 5 danske ringborgene:

Borgring ligger ved Køge på Sjælland og er det nyeste oppdagelsen, funnet så sent som i 2014 ved hjelp av laserskanning (LiDAR) av terrenget. Den har en diameter på 145 meter og arkeologer har funnet spor etter brente porter, noe som tyder på at borgen har vært angrepet. 

Trelleborg  ligger ved Slagelse på Sjælland og er den best bevarte og mest kjente av borgene, og det var her den unike byggeteknikken først ble avdekket (derav navnet «trelleborg»). Her finner man også en gravplass med over 130 graver, hovedsakelig av unge menn med beinskader fra øks eller sverd -  noe som underbygger at dette var militære kaserner.

Aggersborg  ligger ved Limfjorden på Jylland og er den desidert største av alle ringborgene, med en innvendig diameter på hele 240 meter. Den rommet hele 48 langhus (mot Trelleborgs 16). Plasseringen ved Limfjorden var genial, da den kontrollerte både skipsfarten mellom Nordsjøen og Kattegat, samt trafikken nordover til Norge.

Fyrkat ligger ved Hobro på Jylland. Den har en innvendig diameter på 120 meter og rommet 16 langhus. Rett utenfor borgen er det funnet en gravplass og i en av disse gravene ligger det en kvinne som antas å ha vært en norrøn spåkone eller trollkvinne som er begravd med giftige bulmeurtfrø og eksotiske smykker.

Nonnebakken ligger på Fyn. under byen Odense. Dette er den mest skjulte borgen, ettersom den i dag ligger helt begravd under moderne bebyggelse i Odense by. Den ble oppdaget gjennom eldre kart og mindre arkeologiske utgravninger, men har hatt nøyaktig de samme geometriske målene som Fyrkat og Trelleborg.

Det som er fascinerende med Harald Blåtands borger er at de bare var i bruk i et par tiår. Flere av dem ble heller aldri helt ferdigstilt, og rundt år 1000 ble de forlatt eller brent ned. Da hadde de allerede tjent sitt formål med å samle Danmark under én konge og én religion.

— oOo —

Vil du ha en dramatisert versjon av historien med 

Harald Blåtann så kan du se serien «Graven» på NRK.

Slagelse, Sjælland, Denmark

Ved Slagelse på Vestsjælland ligger den viktigste av de danske ringborgene (Trelleborg). Det var her arkeologer på 1930-tallet for første gang gravde ut et slikt anlegg, noe som ga navn «trelleborger» til hele denne borgtypen fra vikingtiden. 

Anlegget skiller seg ut fordi det er den eneste av de danske borgene som har en fullt utbygget forborg i tillegg til selve hovedborgen. Trelleborg ble i likhet med de andre 4 borgene i Danmark oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2023.

Ringborgen fra luften

Ringborgen ved Slagelse ble reist rundt år 980 under kong Harald Blåtand og den er konstruert med ekstrem geometrisk presisjon. Den indre sirkelen regnes som hovedborgen og har en diameter på nøyaktig 136 meter. Vollene var opprinnelig rundt 5 meter høye og kledd med kraftige trepalisader. De fire portene peker snorrett mot nord, sør, øst og vest, og stiene fra portene møtes i et perfekt kryss i midten. Inne i denne sirkelen lå 16 langhus fordelt på fire kvadratiske tun (fire hus i hvert kvartal). Husene var 29,4 meter lange, buet i formen og konstruert av stående tømmer. Rett utenfor hovedborgen lå en forsvarsvoll til, og her lå det ytterligere 15 langhus. Flere av disse fungerte som verksteder og boder, men det var også her man fant borgens gravplass. På gravplassen er det funnet rester etter rundt 135 mennesker. De aller fleste var unge menn mellom 20 og 30 år. Flere av skjelettene har dype huggskader fra økser eller sverd, og tre massegraver vitner om at borgen har vært i direkte kamp.

Modell av ringborgen med forgården

De 4 kvadratene inne i sirkel består hver

av  4 bygninger som vist i det øverste bildet

Utgravningene på Trelleborg viser hvem som faktisk bodde på disse borgene. Det var ikke et vanlig bondesamfunn, men en strengt organisert militærleir med bl.a. utenlandske leiesoldater. Kjemiske undersøkelser av tennene viser at mange av krigerne ikke kom fra Danmark, men fra områder som i dag er Norge, Sverige og Øst-Europa. Harald Blåtand samlet altså elitesoldater fra hele Østersjøregionen her. I 2008 fant arkeologer et tilnærmet intakt viking-treskjold på rundt 85 centimeter i diameter. Dette er det eneste fullstendig bevarte skjoldet fra vikingtiden som er funnet i Danmark.

I dag fungerer Trelleborg som et levende friluftsmuseum under Nationalmuseet. Vollanleggene er fortsatt synlige i terrenget, og i 1941 ble det bygget en rekonstruksjon av et av de store langhusene like i nærheten. Dette er Danmarks eldste rekonstruerte vikinghus.

Aggersborg, Jylland, Denmark

Aggersborg på Jylland er Danmarks største og eldste ringborg fra vikingtiden. Den ligger strategisk til på nordsiden av Limfjorden (rett nord for Løgstør og Aggersundbrua) og regnes som et av de mest imponerende og betydningsfulde monumentene fra slutten av 900-tallet. Mens de andre ringborgene i Danmark har en indre diameter på mellom 120 og 140 meter, skiller Aggersborg seg ut med en indre diameter på hele 240 meter. Rundt borgen strakte det seg en 9 meter bred og rundt 4 meter høy sirkelrund jordvold. Inne på området sto det 48 geometrisk plasserte langhus i tre, fordelt på fire kvadranter. Hvert hus var i overkant av 30 meter langt. Det anslås at borgen kunne huse en garnison på opp mot 5 000 mann, noe som gjorde den til et massivt militært og logistisk knutepunkt.

Plasseringen var perfekt valgt av kong Harald Blåtand som bygde flere borgen rundt år 975–980. På den tiden var Limfjorden åpen i begge ender – både mot Nordsjøen i vest og Kattegat i øst. Den var dermed Danmarks viktigste maritime ferdselsåre. Fra Aggersborg, som ligger ved et av fjordens smaleste punkter, kunne kongen kontrollere all skipstrafikk mellom øst og vest, samt viktige handelsruter på land som krysset fjorden her. I tillegg var det kort seilas rett nordover til Norge via naturkanalen Sløjen.

I likhet med de andre ringborgene hadde Aggersborg en svært kort funksjonstid som militæranlegg, antagelig kun 10–20 år. Borgene ble reist som et ledd i Harald Blåtands samling av det danske riket og overgangen til kristendommen, samt for å beskytte seg mot eksterne fiender (som tyskere og nordmenn). Da sentralmakten var sikret og tidene endret seg, forfalt anlegget raskt. Arkeologiske funn viser for øvrig at det lå en rik handelsplass med en stormannsgård på stedet før borgen ble bygget. Noe som gjør Aggersborg unik sammenlignet med de andre borgene, er at området fortsatte å være et maktsentrum også etter vikingtiden. Den nåværende herregården som ligger helt opptil borgområdet i dag, har røtter direkte tilbake til denne historien og er en av Danmarks eldste herregårder. Like ved ligger og en landsbykirke bygget på 1100-/1200-tallet, oppført i granittkvadre som er typiske for Limfjordsregionen.

I dag er bygningene borte, men selve jordvollen er delvis rekonstruert og reetablert, slik at man får et fantastisk inntrykk av anleggets enorme dimensjoner når man går på stiene rundt området. Det finnes egne apper (som f.eks. «Aggersborg-appen» og «StoryHunt») der du kan se borgen digitalt gjenskapt i landskapet. Hvert år, som regel den siste helgen i august, arrangeres det et populært vikinghåndverkertreff på området med levende verksteder og guidede turer.

Kong Fredrik VII kanal, Løgstør, Jylland, Denmark

Fredrik VII kanal ved Løgstør

Løgstør blir ofte kalt Muslingbyen. Dette er en liten havneby på Nordjylland i Danmark, med rundt 4 000 innbyggere. Den ligger fint til på sørsiden av Limfjorden og er kjent for sin maritime atmosfære, historie - og som kallenavnet tilsier - blåskjell. Byens største historiske og kulturelle stolthet er Frederik VIIs Kanal. Den ble gravd ut på 1850-tallet for at skip kunne seile utenom de grunne og gjenstridige sandbankene ved Løgstør Grunner. I dag er kanalen fredet, og i de gamle embetsboligene langs kanalen ligger nå Limfjordsmuseet, som viser hele Limfjordens kulturhistorie.

Fredrik VII kanal

Blåskjell er en spesielt for Løgstør. Byen har en aktiv fiskerihavn der det omsettes store mengder skjell fra Limfjorden, som er kjent for å ha gode forhold for akkurat dette. Hver sommer arrangerer byen en egen Muslingfestival der byens restauranter serverer ferske skjell og sjømat i toppklasse.

Rett nord for Limfjorden (forbi Aggersundbrua) ligger Aggersborg. Dette er Danmarks desidert største av Kong Harald Blåtands 5 gamle ringborger fra vikingtiden. Den er sirkelrund og med en diameter på nesten 250 meter. Det er et imponerende historisk monument som nylig ble tatt inn UNESCOs verdensarvliste  sammen med de øvrige 4 ringborgene hans i Danmark (se even beskrivelse)

Løgstør har bevart mye av sin gamle bebyggelse med smale, svingete gater og lave, fargerike skipperhus fra 1800-tallet. I sentrum er det små nisjebutikker, kafeer og spisesteder, og det er kort vei fra handlegaten ned til den livlige havnen. Området rundt Løgstør byr på et typisk Limfjordslandskap med lune viker, strandenger og gode muligheter for både brettseiling, kajakkpadling og sykling. Naturen er flat, men preget av det nære samspillet med vannet. Løgstør er verd et besøk hvis man vil oppleve ekte, nordjysk hygge, maritim historie og lokal gastronomi i rolige 

 

Frederik VIIs kanal ved Løgstør i regnes som et av de største danske anleggsarbeidene på 1800-tallet. Den ble gravet ut mellom 1856 og 1861 og er i dag kåret til et av «Nordjyllands syv undere». Kanalen ble anlagt for å løse et enormt problem for skipstransporten i Limfjorden. Rett utenfor Løgstør ligger sandbankene kalt Løgstør Grunde. Her var det så  langgrunnt at større seilskip ikke kunne passere uten å måtte losse varene sine over på flate prammer for å flyte over, for så å laste varene ombord igjen på den andre siden. Dette var både dyrt, tidkrevende og risikabelt. Siden man midt på 1800-tallet ikke hadde teknologien til å grave en dyp kanal ute i selve fjorden, valgte man i stedet en oppsiktsvekkende løsning - å grave en kanal inne på land, langs kysten.

Kanalen er 4,4 kilometer og går fra Løgstør i nord og sørover til Lendrup Strand.  Bredden er ca. 25 meter og den er mellom 3 og 4 meter dyp. Rundt 400 arbeidere (hovedsakelig fra Tyskland) brukte fem år på å grave ut kanalen for hånd med hjelp av enkle redskaper som skjeer, hakker, spader og trillebårer. Siden kanalen var smal og seilskipene ikke kunne manøvrere der på egenhånd, ble det anlagt trekkveier langs begge sidene for at hester skulle kunne dra skipene gjennom. Disse er i da blitt til fine turveier. Da trafikken var på sitt høyeste rundt århundreskiftet, passerte nesten 3 000 skip gjennom kanalen årlig.

I 1901 klarte man omsider å grave en dyp nok renne ute i selve Limfjorden. Da denne åpnet, mistet kanalen raskt sin betydning, og i 1913 ble den stengt for gjennomfart og oppdemmet i den sørlige enden for å unngå at den ble fylt opp av sand. 

— oOo —

Om Fredrik VII - en av Danmarks mest populære konger

Kong Frederik 7 er en av de mest unike og folkekjære kongene i Danmarks historie. Han regjerte fra 1848 til sin død i 1863, og huskes best som kongen som ga avkall på eneveldet og ga det danske folk sin første grunnlov. Da Frederik 7 arvet tronen i januar 1848, kokte det av revolusjonære stemninger i Europa. I Danmark krevde de liberale kreftene (De Nationalliberale) en konstitusjonell endring. Frederik 7. valgte en fredelig vei fremfor konfrontasjon. Han erklærte seg som konstitusjonell monark og underskrev Junigrunnloven 5. juni 1849, som avskaffet eneveldet og innførte demokrati i Danmark. Dette gjorde ham enormt populær, og han tok valgspråket: «Folkets Kjærlighed, min Styrke». Nesten umiddelbart etter at han ble konge, brøt den første slesvigske krig ut. Hertugdømmene Slesvig og Holsten prøvde å rive seg løs fra Danmark. Danmark vant denne runden militært, og Frederik 7. ble feiret som nasjonalhelt, selv om de underliggende politiske problemene ikke ble løst.

Frederik var en fargerik og uortodoks person, langt unna det stive hofflivets idealer. Han var gift tre ganger. Hans to første ekteskap med Vilhelmine av Danmark og Caroline Charlotte av Mecklenburg-Strelitz endte begge i skilsmisse. I 1850 giftet han seg med danserinnen og motehandleren Louise Rasmussen.  Dette vakte enorm skandale i aristokratiet, men folket elsket at kongen hadde valgt en kvinne av folket.

Kong Fredrik 7. var overhodet ikke interessert i verken papirarbeid eller tradisjonell politikk. Han ville heller drive med friluftsliv, jakt og fiske. I tillegg var han en lidenskapelig amatørarkeolog. Han foretok flere store utgravinger av danske gravhauger og kjøkkenmøddinger - blandt annet Jellinghaugene - og hans store samling av oldsaker ble senere en viktig del av det danske Nationalmuseet.

Frederik 7. døde brått på slottet i Glücksburg den 15. november 1863, like før den andre slesvigske krig brøt ut. Da han ikke etterlot seg noen legitime arvinger, døde den direkte linjen av det oldenborgske kongehuset ut med ham. Tronen gikk videre til prins Christian av Glücksburg (Christian 9.), som ble stamfar til det nåværende danske kongehuset.