Givær er en liten, men særpreget øygruppe i Nordland. Den ligger langt ute i Vestfjorden, drøyt 35 km (19 nautiske mil) vest for Bodø by. Hovedøya heter Husøya, og selv om den er liten (kun 0,1 km²), bor det noen få fastboende her.
I tillegg til fiske har jordbruk vært et viktig næringsgrunnlag, selv om jorden er skrinn. Det er funnet kulturminner fra jernalderen på øya. En spesiell tradisjon har vært byttehandel med fjordbygdene Skjærstad og Beiarn, der saltet sei ble byttet mot bjørkeved.
Ærfugldrift med tilhørende sanking av dun har også vært viktig, og de fastboende har laget mange små hus til ærfuglene - som lokalt heter «ea». Disse er spredt rundt på hele øyen. Man lar ærfuglene hekke i de små husene og når eggene er klekket og ungene har forlatt redet sanker man dun fra de forlatte redene.
Bryggen på Givær
I 2013 ble det sendt et populært program i serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" fra Givær, noe som bidro til å sette øya på kartet for mange. Befolkningen på Givær ble i 2015 evakuert - for første gang i historien - i forkant av orkanen "Ole".
Lille Givær har gode hurtigbåtforbindelser som gjør det mulig å benytte naboværet Helligvær som skolesenter.
Givær et et typisk nordnorsk fiskevær der man har nordlyset om vinteren og midnattssolen om sommeren. Givær er ikke et sted med masseturisme, og lokalbefolkningen ønsker å bevare den autentiske stemningen. Det ingen bilveier, ingen butikker og heller ingen biler. Små grupper av besøkende ønskes velkommen, og det er mulig å ta dagsturer med hurtigbåt fra Bodø eller til og med overnatte for de som ønsker å oppleve øya over lengre tid
På Tennholmen, den vestligste av øyene i øygruppen, ligger Tennholmen fyr. Fyret ble opprettet i 1901 for å trygge malmtransporten i Vestfjorden. Fyret ble bygget for en fast bemanning med en fyrvokter og hans familie. Fyret ble automatisert i 1988 og fraflyttet i 2002. I dag brukes fyret av Kystverket som feriehjem for ansatte.
Navnet Givær er et gammelt stedsnavn, og det er knyttet til norrøne ord og forestillinger. Den vanligste forklaringen er at navnet kan kommer fra det norønne ordet "Gygr" og "vær" (fiskevær). "Gygr" er et norrønt ord for en kvinnelig jotun, et troll eller en trollkjerring. Ordet "vær" betyr her fiskevær, altså et sted hvor man drev fiske. Tidligere skrev man navnet som "Gygjarver", noe som støtter denne tolkningen
Teorien om "Gygr" gir assosiasjoner til det værharde Givær. Det er ikke uvanlig at steder med krevende naturforhold ble assosiert med mytiske skapninger i norrøn tid. Så da betyr Givær sannsynligvis "fiskeværet til trollkjerringa" eller "trollkjerringens fiskevær". Dette understreker både den mytiske fortiden og den historiske betydningen av fiske for stedet.
