Hvitsten har en lang historie som ladested under den såkalte Hollendertiden på 1600 og 1700 tallet. Det ble eksportert tømmer og trelast til Nederland, og hollandske varer ble importert. Dette førte til at borgerskapet etablerte seg i Hvitsten, og stedet har i dag et godt bevart trehusmiljø fra denne perioden. På 1800-tallet ble eksport av is en viktig næring, med isen som ble eksportert fra Hvitsten ble visstnok importert av Dronning Victoria i England.
Mot slutten av 1800-tallet ble Hvitsten et populært feriested for byfolk fra Kristiania. Med jernbane og dampbåter ble området lett tilgjengelig, og da kom både den kulturelle eliten og velbemidlede familier. Blant de mest kjente med tilknytning til Ramme og Hvitsten er Fred. Olsen-familien, den sentral skipsrederfamilien som har bodd på stedet gjennom generasjoner og som i sin tid stod bak rederiet Fred Olsen Lines. Hvitsten kirke, bygget i 1903 ble for eksempel gitt til lokalsamfunnet av skipsreder Petter Olsen og hans kone Bolette. Blant de som ikke hadde så mye penger, men desto mer kreativ energi og kraft er kjernen av Kristiania bohemen.
Edvard Munch var definitivt en del av Kristiania bohemen, selv om han ofte regnes som en individualist. Hans tilknytning til denne radikale kunstner- og forfattergruppen hadde derimot en betydelig innflytelse på hans kunstneriske utvikling. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, som var den ubestridte lederskikkelsen for Kristiania bohemen. Jæger og bohem miljøet oppfordret Munch til å fornye kunsten og uttrykke sin egen indre - og dette ga viktige impuls for Munchs utvikling og særegne stil.
Noe av Bohemenes ideer var å bryte med konvensjoner, utlevere seg selv og utforske tabubelagte temaer som seksualitet og sykdom. Munch eksperimenterte derfor med nye uttrykksformer, og hans berømte maleri "Det syke barn" (1886), som forøvrig skapte stor debatt, regnes som et resultat av nettopp denne eksperimenteringen.
Bohemene hadde noen egne leveregler («de ni bohemreglene») . De var studenter, akademikere og kunstnere, ofte med borgerlig bakgrunn. De representerte et ungdomsopprør og et oppgjør med samfunnets normer og moral.
Munch var svært fornøyd med beliggenheten på Nedre Ramme og beskrev den som «det Sted jeg har er næsten det vakreste langs hele kysten». Her levde Munch et mer tilbaketrukket liv, og stedet preget både hans liv og kunstneriske virke. Han hentet inspirasjon fra landskapet, og flere av hans motiver er fra områdets svaberg og kystlandskap i nærmiljøet. Det var også her han satte sammen dekorasjonene til Universitetet i Oslos Aula. I dag går det en kultursti «I Munchs fotspor» og der kan man se hans kunstverk på stedene der han hentet motivene.
