Das Kehlsteinhaus, Berchtesgaden, Germany

Berchtesgaden ligger mellom noen av de høyeste fjellene i Bayern - Warzmann (2.717 moh.), Unterberg (1.972 moh.) og Hoher Göll (2.522 moh.). Tyskland høyeste fjell, Zug spitze (2.963 moh) ligger i det samme området. Like ved ligger også den idylliske innsjøen Königzee med det berømte Bartolomeo kapellet fra 1711. Det spesielle med denne innsjøen er i tillegg til Bartolomeo kapellet - de stupbratte fjellsidene som rammer inn sjøen på 3 sider. Sjøen er bare drøyt 7,5 km. lang og for å komme ut til Bartolomeo kapellet må man ta en av de små turistbåtene som går i rutetrafikk på innsjøen. For de som er spesielt interessert i ørretfiske nevnes at den største fisken som er tatt i Konigzee var 1,25 meter lang og veide 27,5 kg. Det var såpass spesielt at den ble regnet som verdens største ørret. Den ble stoppet ut og står nå utstilt i en monter inne i den gamle jakthytten som står like ved Bartolomeo kapellet.

Berchtesgaden er også kjent for huset Das Kehlsteinhaus - kanskje bedre kjent som "Hitler's Ørnerede". Navnet beskriver godt beliggenheten for det er omtrent helt utilgjengelig der det ligger ytterst på klippen høyt over dalen. Herfra ser man på den ene siden ned på Berchtesgaden og flere av de mindre landsbyene og på andre siden seer man Königzee. Den gang Hitler brukte dette stedet var veiene opp godt beskyttet og vanskelig tilgjengelig. Den siste delen er en stor heis som tar besøkende opp fra enden av tilførselstunnelen og stopper i hallen oppe i huset. Det sies at Adolf Hitler led av klaustrofobi og at hele heisen derfor var belagt med store speil. Under krigen var det en heisfører og en ledig stol i denne heisen. Heisføreren betjente knappene og stolen midt i heisen var kun til Hitler. I dag er det fortsatt en heisfører, men stolen er byttet ut med ståplasser til 50 passasjerer på hver tur.

For å komme opp til huset må man parkere på besøkssenteret nede på flaten under fjellet. Derfra går det spesiallagde busser opp til tunellen som fører inn til heisen. I fjellet under Das Kehlsteinhaus  er det sprengt ut mange store lagerhaller for militært utstyr og for de store vaktstyrkene som sikret fjellet under hele 2. verdenskrig. Disse gruvegangene er også dramatisert av bl.a. Dan Brown der historien bl.a. går ut på at en enorm Menora - jødenes berømte 7 armede lysestake - ble tatt av tyskere på et øde sted i Egypt og flyttet til gruvegangene inne i fjellet. Den ble båret opp av 6 fanger som ble hentet fra konsentrasjonsleirene. Etter at denne skatten var murt inn i fjellet ble alle 6 fangene brutalt henrettet slik at de ikke skulle kunne fortelle noen hvor den var gjemt.

Berchtesgaden ligger bare 3 mil sør for Salzburg i Østerrike og 13 mil sørøst fra München og hele området ligger innenfor Berchtesgaden Nasjonalpark. Det er mange nordmenn som har vært litt ekstra begeistret for Berchtesgaden, de mest kjente er nok Henrik Ibsen som var her i 1868, 1880 og i 1882, mens Jonas Lie tilbrakte hele 16 sommere her etter hans første besøk i 1880. Jonas Lie regnes med blant de 4 største norske forfatterne gjennom alle tider. De 3 andre var Alexander Kiellend, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Alexande Kielland opphold seg som regel på Ogna i Rogaland, men hvor Bjørnstjerne Bjørnson var er noe mer usikkert.

....og tilslutt en liten kuriositet:
Opp mot toppen av fjellet Warzmann (2.717 moh.) er det avdekket fossiler, koraller og andre merkelige sjødyr og skjell som stammer fra Tier tiden som var for 200-500 millioner år siden. Litt spennende å tenke på at disse steile fjellene en gang var en gammel havbunn. Disse funnene er nemlig fra tiden lenge før Alpene vi kjenner i dag ble skapt, den gang Tysklands 2. høyeste fjell lå under datidens vannstand og under flere kilometer tykke isbreer.

Lorelei, St. Goarhausen, Germany

St. Goarhausen ligger på Rhinens østside og St. Goar ligger på vestsiden – rett over elven. St. Goar har en imponerende borg over den lille landsbyen, mens borgen over St. Goarhausen (Burg Katz) er litt mer unseelig. Men det de har i St. Goarhausen er derimot den verdensberømte klippen Lorelei. Navnet kommer av de gamle tyske ordene ”Luren” og ”Stey” som betyr se og stein. Betydninger er at man må se etter sten og da fortrinnsvis ute i elven.

Dette fikk de som styrte de gamle kanalbåtene ofte erfare da de skulle passere under den 132 meter høye og nesten loddrette klippen. Her er det smaleste punktet på hele Rhinen. Det betyr ekstra sterk strøm og alt for liten plass for å styre de lange båtene gjennom. Som om det ikke var nok så sier et sagn fra middelalderen at det satt en fager jomfru på toppen av klippen. Hun sang så vakkert at skipperne på kanalbåtene ble hypnotisert av hennes bedårende stemme og vakre utseende. Dermed styrte de ofte på land eller på en av de mange klippene ute i elveløpet. Dette sagnet er også flittig bruks som bakteppe i både prosa og musikkstykker. Den vakre (og visstnok relativt lettkledde) jomfruen på klippen fikk navnet Lorelei etter klippen og i dag står det en statue av henne nede ved St.Goarhausen.

Klippen er så spesiell at en står på verdensarvlisten fra UNESCO. Selv i dag er dette en vanskelig passasje for dagens elvebåter. Strekninger rundt klippen går i en skarp sving og er derfor lysregulert slik at oppadgående og nedadgående trafikk ikke skal teffe hverandre på det smaleste.

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022)

Mainz, Germany

Mainz ligger ved Rhinen, like sør for Rüdesheim og dermed like utenfor det områder av Rhinen som nå ligger på UNESCO World Heritage List. Byen er en gammel handelsby, kjent universitetsby, hovedstaden i delstadet Rheinland-Phalz og base for det tyske kringkastingsselakapet ZDR. Plasseringer er akkurat der elven Main renner ut i Rhinen.

Mainz er også kjent som hjembyen til Johannes Gutenberg - mannen som man lenge trodde oppfant boktrykkerkunsten - i Europa. I realiteten var nemlig boktrykkerkunsten allerede oppfunnet Taklimakan ørkenen i Kina over 500 år før han ble født. 

Gutenberg sitt hus er i dag omgjort til et stort museum. Johannes Gutenberg ble født i 1400 og døde i 1468. Hans yrke var opprinnelig gullsmed, men han ble også etterhvert kjent som oppfinner, boktrykker og senere som forlagssjef. Gutenberg sin familie var uvanlig velstående. De ble kjeppjaget fra Mainz og måtte derfor bosette seg i  Strasbourg.

Det var i 1439 han greide å trykke tekst ved hjelp av flyttbare bokstaver. Å kunne sette sammen ord og setninger ved hjelp av enkle bostaver revulosjonerte hele trykkekunsten og ble som vi vet et kvantesprang fra den gamle hånskevne tekstene som var vanlig frem til da.

Hans mest berømte verk er det som ble kjent som "Gutenberg Bibelen". Inntil dette hadde alle bibler vært hånskrevne, men ved å ta i bruk Gutenberg's metode var det nå mulig å produsere tekster i en trykket versjon. Dette var dermed den første reproduserbare bibelen som overhodet ble trykket

Les Baeux de Provence, France

Tenk deg hvordan livet i middelalderen må ha vært da de stolte ridderne ankom fristedet Le Baeux i Provence. Her oppe i fjellene la det en trygg og godt bevoktet middelalderby der hertugen som seg hør og bør bodde i festningen på toppen av fjellet, mens byens befolkning befant seg litt lenger nede i fjellsiden. Denne festningen hadde nok en av de mest dramatiske beliggenhetene i hele Provence. Byen og borgen ligger i forlengelsen av en åskam med god utsikt over dalen Val d'Enfer (som oversatt betyr "Helvetesdalen"). I følge det lokale sagnet skulle denne dalen være bebodd av både hekser og ulike nisser.

I middelalderen var Les Baeux hjemstedet til noen av de mest føydale landeierne i hele Provence. Selv hevdet de at de nedstammet direkte fra Balthazar - den ene av Bibelens 3 vise menn. Den trenden som dominerte i disse miljøene var nok det som i dag kalles "Provencals Cour d'Amour". Dette var tradisjonen der de stolte ridderne kvadet om den høviske kjærligheten til sine høybårne og fagre jomfruer. Dette må jo utvilsomt ha vært noe som stod i sterk kontrast til de daglige og nådeløse oppgavene til disse krigerske ridderne.

Les Baeux's storhetstid sluttet i 1632. Da var dette miljøet tydeligvis blitt en maktfaktor i Frankrike og Louis XIII ga ordre om at både byen og borgen skulle ødelegges. Borgen ble nesten totalt ødelagt og i dag er bare konturene av dette byggverket synlig. Mulig det var en kraftanstrengelse å rive borgen eller et snev av kultursamvittighet som gjorde at byen ble spart. I dag er den fortsatt autentisk slik den var i middelalderen. Landsbyens torg og lille kirke er fra 1100 tallet. Den er nå dekorert av den lokale kunstneren Yves Brayer.

I 1821 oppdaget geologen Pierre Berthier store forekomster av Bauksitt i fjellet like utenfor Les Beaux. Dermed vet du også hvor navnet Bauksitt kommer fra. Bauksitt brukes til produksjon av aluminium. I dag er etterspørselen etter Bauksitt på verdensbasis nokså redusert på grunn av stor gjenvinning av aluminium.

Byen har 400 innbyggere, men besøkes av over 2 mill. turister i året og derfor kan være lurt å komme tidlig på morgenen. Hele byen er bilfri og det skyldes muligens at det ikke finnes små nok biler til å komme gjennom de trange smugene.

Previous visits: 2017 - 2018 - 2019 

Carrières de Lumières (2019), France

Tenk deg at du går inn i en gammel gruve og i det du kommer inn i den mørklagte fjellhallen starter over 100 prosjektorer opp med levende bilder på både vegger og gulv - akkompagnert av sterk og krystallklar musikk. Hele det mørke rommet begynner plutselig å leve og man føler at man må bli stående helt stille for ikke å trø inn i selve bildene. Her blir tilskuerne små og opplevelsen av bildene formidabel. 

I de nedlagte bauksitt gruvene Carrieres de Lumieres er det over 20 meter under taket og her arrangeres det hvert år en audiovisuell utstilling med et spesielt tema eller en spesiell kunstner. I utgangspunktet kunne man jo tenke seg at lyden inne i disse fjellhallene blir deretter, men her er det ikke noe å si på noe av den audiovisuelle kvaliteten.

Den gamle middelalderbyen Les Baeux de Provence (egen beskrivelse) har hatt satt mange spor etter seg i historiebøkene. Et av disse var da var geologen Pierre Berthier i 1821 var den første til å oppdage at fjellene rundt middelalderbyen bestod av bauksitt - navnet ble tatt etter byen og materialet fra de gamle gruvene ble benyttet til produksjon av aluminium. Besøker man middelalderbyen Les Baeux de Provence kan man også kjøpe inngangsbilletter uten å bli stående i køen foran billettluken utenfor gruvene.

Kunstner i 2019 er Van Gogh, "Starry Night" og "Dreamed Japan, Images of the Floating World" Kunstner i 2018 var Picasso. Tidligere år har det vært kunstnere som Gustav Klimt (2014), Michelangelo, Leonardo da Vinci og Raphael (2015), Chagall (2016), Hieronymus Bosch, Pieter Brueghel og Guiseppe Arcimboldo til musikk av Luca Longobardi og Led Zeppelin (2017)
I 2020 blir utstillingen av Dali og Goudi - kan det bli bedre?

Previous visit: 2017 - 2018 - 2019 

Uzes, France

I Uzes bor det omtrent 8.000 innbyggere. Byen ligger like i nærheten av Pont du Gard som er en av Europas desidert mest imponerende akvadukter fra Romertiden (se egen beskrivelse). Det spesielle med Uzes er vel egentlig det gamle slottet til hertuginnen. Det er et firkantet byggverk med et firkantet tårn, så lang ikke særlig spesielt, men tatt i betraktning at det er bygget på 1200 tallet kommer det seg. Her står også et berømt romers klokketårn som kalles la Tour Fenestrelle.


Bare noen kilometer utenfor Uzes ligger den lille landsbyen Arpaillargues med et flott slott fra 1700 tallet. Det er riktig nok gjort om til hotell og restauant - så kommer du først helt hit så kan du like godt overnatte og få med deg et riktig godt Provensk måltrid. I Uzes får man egentlig oppleve hvordan livet må ha vært i gamle dager for her er det meste fortsatt helt originalt.

Florac, France

I den lille byen Florac møtes de 3 elvene Tarn, Tarnon og Mimente. Det er delte meninger om opphavet til byens navn, noen tror det er knyttet opp mot den frodige floraen rund byen («Florus»), mens andre mener navnet kommer fra "Acum" som er latin og betyr sted. Under middelalderen var byen styrt av Baroniet i Anduze .

I 1215 inngikk hele dette området i territoriet til Raymond av Anduze som senere blir navngitt som Baron de Floriac. Våpenskjoldet hans fra denne perioden er fortsatt i bruk som byens våpenskjold. Den 20 September i år 1291 kjøpte innbyggerne i Florac seg fri fra baronen og som en del av handelen bestemte de seg for at de skulle ha rett til å selv velge seg to konsuler for å unngå et nytt overklasse herredømme.

Etter 100 års krigen ble byen plyndret flere ganger og innbyggerne forsøkte derfor å bygge et forsvarsverk rundt byen. De ble aldri helt ferdig med dette arbeidet, men på det meste hadde byen en ringmur med 12 tårn og 2 større byporter. I dag har byen et lite sentrum med butikker og noen få overnattingssteder selv om turistnæringen er den mest dominerende inntektskilden for de som bor her.

La Couvertoirade, Occitanie, France

Den lille franske landsbyen La Couvertoriade ble anlagt som et fristed for utslitte franske tempelriddere og er fortsatt nesten helt identisk også i våre dager. Den ble bygget og eid av ridderne - som i et slags middelaldersk selvbyggerlag. Den ligger avsides og godt skjermet på en høyslette i regionen Occitania i Sør-Frankrike. Bak den gamle bymuren finner man små hus og trange smug. Her er det også et lite lokal spisested med kun 2-3 veldig lokale matretter å velge mellom. Du finner og en liten bar med plass til noen ganske få personer. I dag bor det drøyt 100 mennesker innenfor murene og de fleste ser ut til å være kunstnere. Ut over dette er det lite som er endret etter at slitne menn i skranglete rustninger vandret mellom disse husene.

 

Den 13 oktober  i 1307 ble hundrevis av tempelriddere over hele Frankrike arrestert i en organisert aksjon av kong Fredrik «den smukke» og deretter ble La Couvertoirade raskt overtatt av riddere fra Johannitter ordenen - som man antar også bestod av mange tempelriddere som unnslapp arrestasjonen. 1439 var riddere fra Johannittene på vei til og fra Jerusalem. La Couvertoirade ble et trygt sted for  motivasjon på vei sørover og ditto det samme for medisinsk behandling for de få heldige som bare ble såret og var på på reise hjem igjen. 

Innenfor bymuren finnes det også en lite kirke med plass til 10-15 mennesker og rundt denne en liten kirkegård med omtrent like mange gravstener fra middelalderen. Om noen i det hele tatt har avgått med døden etter dette så er de åpenbart blitt gravlagt andre steder. Dette må ha vært et rolig og ufarlig sted å oppholde seg for de ustlitte ridderne. Det eneste spor man ser av forsvarsverk er den gamle bymuren. Innenfor denne er det lite som tyder på at de forventet noen angrep utenfra.

 

Castelbouc, France

Når du forlater Sainte Emilie på vei østover går veien langs elven Tarn. Etter hvert som dalen blir smalere går veien høyere og høyere opp i fjellsiden. Da må du passe på og ikke blunke for mye med øynene for gjør du det kan du risikerere at du går glipp av utsikten ned til den lille landsbyen Castelbouc. Dette er en liten landsby som ligger helt nede ved elven og består av 20 hus. Disse spesielle husene ser ut som om de er limt rett på fjellveggen.

Det er mulig å komme ned og det finnes en spesiell bro over elven, men den kan bare benyttes når det er lav vannføring. Er det mye vann i elven blir broen oversvømt og usynlig. Da må man over fjellet for å nå ned til byen. Tar man den lange veien over fjellet så passerer man også restene etter den gamle borgen som ligger like over landsbyen.

Selv om det bare er 20 hus i denne landsbyen så har de fått plass til et lite åpent torg mellom husene. Midt på dette torget står det et minnesmerke over lokale helter som ble drept under 1. verdenskrig. Det spesielle med dette minnesmerket er at alle de man minnes er vist med både fullt navn og et eget bilde av hver enkelt soldat.

Sainte Enimie, France

Den lille landsbyen Sainte-Enimie ligger i en sving ved elven Tarn i nasjonalparken Parc Nationaldes Cevennes litt nord for Montpellier. Det er knyttet et sagn til denne byen og det  lyder omtrent slik:

På slutten av de 5. århundre regjerte Clotaire II, kongen over Frankene, i dette området – eller som de selv på denne tiden kalte «lander der lang mot nord». I realiteten ligger det like nord for Montpellier på Middelhavskysten så stedsansen var nok noe begrenset på denne tiden. Kongen hadde 2 barn som han kalte Enimie og Dagobert. Enimie ble raskt en usedvanlig vakker jomfru og kongen hadde sitt svare strev med å holde alle beilere på avstand. Selv mente hun at hun var forlovet med Gud og derfor lite interessert i å vurdere noen av disse beilerne som kom for å be om hennes hånd.

Kongen ble nok til slutt litt lei av dette maset og bestemte seg for å gifte bort datteren. Det er ingen som kjenner bakgrunnen for at han skiftet mening, det kan skyldes et tilbud om en klekkelig medgift eller kanskje han bare var litt trøtt og lei av den obstanasige prinsessen. Da prinsessen hørte dette ble hun så fortvilet at hun ba Gud om hjelp for å slippe giftemålet. Guden hørte vistnok hennes bønn om hjelp og han visste råd. Han kastet Leprebasiller etter den vakre prinsessen slik at hun ble sterkt angrepet og dermed mistet sin skjønnhet for alltid - og samme øyeblikk mistet hun også alle sine beilere.

Dette ble etter hvert en ulykke for både prinsessen og hele den kongelige familie. Etter en stund ba hun igjen Guden om hjelp, men denne gangen ba hun om å bli frisk fra sykdommen. Da åpenbarte det seg plutselig en engel som befalte henne å gå ut på markene og fortsette til et sted som heter Burlatis i provinsen Gèvaudan. Gjeterne hun ville treffe der skulle vise henne en kilde som ville kurere henne, dersom hun badet i vannet. Hun fant kilden og la seg ut i det kalde blå vannet og – som ved et under - ble hun plutselig kurert.

Hun hadde ikke bare blitt helbredet fra sin spedalskhet, men også fått helbredende evner etter dette kalde badet. Hun flyttet derfor inn i kloster og proklamerte at hun etter dette ville bruke hele sitt liv til å helbrede andre mennesker. Etter en stund ble hun utnevnt til abdisse i dette klosteret, men da hun senere ville tillate at både nonner og munker skulle bo under samme tak var det brått slutt på velvilligheten. Hun ble kastet ut av klosteret og måtte leve resten av livet sitt i en fjellhule.

Da hun døde i år 628 bestemte broren Dagobert – som da var blitt konge - at levningene av prinsessen skulle bringes tilbake til Saint Denis. Det gikk ikke uten problemer så man bestemte heller at hun skulle gravlegges ved siden av kongen i byen som den gang hetet Puy Roc. Senere (i år 1798) ble hun gjort til helgen og da skiftet man samtidig navn på byen fra Puy Roc til Sainte-Ènimie.

Det heter den fortsatt – så vet vi det…..

Les Gorges du Tarn, France

Det var stort sett lokale bønder og handelsmenn som beveget seg gjennom den trange dalen - helt til bilene på 1900 tallet gjorde sitt inntok i Frankrike. Veien gjennom dalen var åpenbart en snarvei for reisende og hvis de fikk bygget en vei ville det bli serdeles nyttig. "Route des Gorges du Tarn" var dermed et faktum.

Det var ikke enkelt å bygge denne veien og det er nok kanskje også en årsak til at dette er blitt en av Frankrikes mest spetakulære turveier. I 2015 gikk Tour de France gjennom dalen og dermed ble denne dalen og dens prakt god kjent. Det var den gangen en utfordring å få syklistene gjennom dalen under rittet, men en minst like stor utfordring å få orden på alle følgebilene og alle tilskuerne som også skulle forflytte seg på de trange veiene. 

Dalen er gravd ut av elven Tarn over en periode på milioner av år. Det startet som et platå av kalkstein og endte opp som en av Frankrikes mest spetakulære naturfenomen. I tillegg til hovedelven Tarn er det også 2 sideelver (la Jonte og la Dourbie) som har bidratt til formasjonene. Tunnelene og det store steinoverhenget på veien viser hvor komplisert det må ha vært å bygge veien i den trange dalen.

Elven Tarn er en sideelv til den større Garonne elven som til slutt renner ut i Atlanterhavet, selv om Les Gorges du Tarn ligger i Sør-Frankrike. Hadde vannet som rant her for milioner av år siden valgt et litt annet leie ville elven endt opp i Middelhavet, men det skjedde altså ikke.

Det ligger noen små landsbyer i dalen. I den ene enden ligger Saint Rome du Tarn og litt lenger oppe den mer kjente landsbyen Peyre, som er er kjent for sin Roquefort ost og der dalen vier seg ut ligger Sainte Enimie (se egen beskrivelse). Det bor ikke så mange mennesker i denne dalen, men til gjengjeld er det flere hekkeplasser for gribber - denne spesielle fugelen som er en av de størtse fuglene man kan observere i Europa. 

Hele "Les Gorges du Tarn" dalen står oppført på UNESCO verdensarvliste.