Dachau, Bayern, Germany

Dachau er en tysk by i Bayern, omtrent 20 kilometer nordvest for München. Byens historie strekker seg tilbake til middelalderen, men den er dessverre mest kjent for noe langt mørkere - nemlig Dachau konsentrasjonsleir.

Dachau konsentrasjonsleir (KZ Dachau) var den første av de nazistiske konsentrasjonsleirene som ble opprettet. Den åpnet i mars 1933, bare noen uker etter at Adolf Hitler kom til makten. Opprinnelig var leiren ment for politiske fanger, men etter hvert ble den også brukt til å fengsle jøder, romfolk, homofile, Jehovas vitner, prester og andre som ble ansett som "fiender av staten".

Gjennom de tolv årene leiren eksisterte, ble over 200 000 mennesker fra hele Europa holdt fanget her. Titusenvis av fangene døde som følge av mishandling, sykdom, sult og henrettelser. Dachau ble et skremmende symbol på nazistenes brutalitet og umenneskelighet.

Etter krigen ble Dachau konsentrasjonsleir frigjort av amerikanske styrker i april 1945. I dag er leiren et minnested som er åpent for publikum. Besøkende kan se de bevarte bygningene, museene, gasskammer, krematorier og minnesmerkene som forteller den grusomme historien og lidelsene som fant sted her. Et besøk i Dachau er en sterk og viktig påminnelse om de mørkeste kapitlene i menneskehetens historie, og viktigheten av å aldri glemme. Dessverre er det tendenser til å snakke varmt om å bygge nye interneringsleirer blant noen av dagens autoritære ledere.

Bruk av slike leirer var derimot ikke en tysk oppfinnelse. Under det spanske opprøret på Cuba i 1890 brukte det spanske militæret slike leirer for å hindre at sivilbefolkningen skulle gjøre nye opprør. Den britiske generalen Robert Baden-Powell ledet forsvaret av byen Mafeking under Boerkrigen. I denne perioden tok han i bruk konsentrasjonsleirer for boerfamilier og afrikanske sivile, der tusenvis døde av sykdom og sult. Robert Baden-Powell brukte og et guttekorps til ordonanstjeneste i disse leirene. Det var den samme Robert Baden-Powell som etter krigen startet speiderbevegelsen (!).

Selv om disse leirene var forløpere til nazistenes system med konsentrasjonsleirer så er det viktig å understreke at de tyske leirene var betydelig mer brutale og at disse egentlig ble omgjort til tilintetgjørelsesleirer med industrialisert drap som formål. Leirkomandanten Theodor Eicke i Dachau regnes som en av de viktigste drivkreftene for etablering av slike konsentrasjonsleirsystemet i Tyskland.

—-oOo—-

Fotnote om Boerkrigene

Boerne var av nederlandsk, tysk og fransk avstamning etter  koloniseringen av Sør-Afrika på 1600 tallet og de levde stort sett som bønder  (ordet "boer" betyr  "bonde" på nederlandsk). De krevde uavhengighet fra England, noe som var årsakene til Boerkrigene i Sør-Afrika (1880-1882 og 1899-1902) I tillegg til soldater fra  kolonimakten og boer republikkene var det og frivillige fra et korps med nordmenn, som kjempet på boernes side.

Skann kodene eller klikk 

på logo for å lese mer

                
      knutjohansen.no                       Instagram      

Utrecht, Netherland

Rundt Utrecht finnes det tegn på bosetninger helt tilbake til steinalderen, men de første sikre tegnene på bydannelse er nedtegnet i kartene som Willem Bleau fikk laget rundt 1652. Man antar at byen startet som et romersk forlegning rundt år 50. Rhinens gamle løp var den gang grensen for Romerriket og dette fortet het først Traiectum. Dette ble til Trech på hollandsk og senere til Utrecht. 

Denne grenseposter for Romerriket ble stadig angrepet av germanere og i år 275 hadde romerne fått nok og forlot fortet. Etter dette ble det stille i nesten  400 år før man igjen ser livstegn fra Utrecht. Byen var da blitt senter for de kristne i Nederland, en posisjon byen hadde helt til 1579. I denne perioden ble det, for å markere Utrechts posisjon i kristendommen, til og med valgt en nederlandsk pave (Adriaan Florenszoon Boeyens). Han ble valgt i 1522 og var den siste paven som ikke var italiensk før Pave Johan Paul II. 

Teksten er oppdatert 2022 - bilder kommer senere

Kjeåsen. Vestland, Norway

Kjeåsen med utsikten mot Eidfjord

Historien om Kjeåsen startet under 1.verdenskrig. Da var det en soldat som desserter fra den tyske hæren. Han reiste til Norge for å finne et sted som var øde nok til at han aldri ble funnet. Da havnet han til slutt i Sognefjorden. Herfra vandret han over fjellet mot Hardangerfjorden og da han kom helt ut på kanten fant han et lite sted der han kunne livnære seg av en liten fjellgård. Siden det ikke fantes noen sti opp der fra Hardangerfjorden kunne han kontrollere hvem som kunne komme opp og hvem han ikke ville ha besøk av. Han laget seg stiger på de bratteste stedene og når lensmann eller skattefuten kom så kunne han bare trekke opp disse stigene slik at de ikke kunne fortsette - slik går i alle fall historien. Navnet Kjeåsen kommer muligens av at han ikke kunne ha andre dyr enn geiter på småbruket sitt og opphavet til navnet kom kanskje fra folkene nede i dalen så av og til så noen merkelige lys øverst i fjellsiden.

Anleggsveien opp til Kjeåsen

Da man noen hundre år senere skulle bygge Sima kraftverk måtte man ha en ekspansjons tunnel til kraftstasjonen inne i fjellet nede ved fjorden. Området rundt Kjeåsen ble valgt for denne tunnelen og dermed måtte man bygge en anleggsvei fra Eidfjord og helt opp til den lille gården - noe som i seg selv var en stor utfordring. I dag er det to store kraftverk i anlegget på Sima. Det er "Lang-Sima" som bla tatt i bruk i 1980 (500 MW med en fallhøyde på 1152 meter) og "Sy-Sima" som ble satt i drift i 1981 (629 MW med en fallhøyde på 620 meter). Til sammen er dette anlegget Norges 2. største kraftverk målt i installert effekt. Det som er spesielt med dette kraftverket er at det ikke finnes noen rørgater, men at alt vannet fra de store magasinene går i store loddrette tunneler til turbinene som står i store fjellhaller nede ved fjorden.

Den gamle taubanen på gården

---oOo---

Fotnote

En ekspansjons tunnel i slike kraftverk kobles sammen med selve turbinene slik at dersom disse må stenges så vil vannet ledes inn i ekspansjons tunnelen for å dempe det vanvittige vanntrykket i tunnelene. Alternativer er at dette vanntrykket ellers ville sprengt hele kraftstasjonen med turbiner og alt innhold rett gjennom fjellet og (langt) ut i fjorden dersom det trykket ikke var sikret i slike ekspansjons tunneler.  Utløpet av ekspansjonstunnelen måtte være over vannflaten på det øverste vannmagasinet for å unngå en vanvittig fontene...

Norges største kraftverk etter installert effekt er Kvilldal kraftverk i Suldal (1240 MW), dette inngår i Ulla-Førre anleggene. Kraftverkene på Tonstad (i Agder) inngår i Sita-Kvina anleggene og Kvilldal (i Rogaland) er begge mindre enn Sima kraftverk (i Vestland) målt i installert effekt, men hvis det måles i årsproduksjon så er de begge større enn Sima kraftverk. 11% av landets vannkraft og 27% av landets vindkraft produseres i Rogaland, mens 12% av landets vannkraft produseres i Agder.   

Osa, Vestland, Norway

Det som er igjen av fossen i Norddøla

Osa ligger inderst i Osafjorden, som er en smal fjordarm som går ut fra Ulviksfjorden - som igjen er en fjordarm av Hardangerfjorden i Vestland fylke. Dette er egentlig et litt øde og avsides sted, men med en spennende historie. Hele området var lenge brukt som beitemarker for lokale sauebønder, men så en dag dukket det opp noen fremmedspråklige ingeniører med industrielle planer og store ambisjoner.

Helt fra tidlige tider hadde dette vært en rute som er kjent som "Hallingskeidvegen frå Osa". Dette var både ruten opp til de gamle stølene på Ossete (som betyr "støl for Osa") og for folk som skulle videre over fjellet til Ulvik, Eidfjord eller Ullensvang. Denne smale gamle veien (som egentlig bare var en kjerrevei) ble brukt og brøytet som anleggsvei under byggeperioden.

Under krigen hadde tyskerne et stort behov for elektrisk energi til etableringen av flere aluminiumsverk i Norge - inkludert ett i Osa. Stedet var egentlig perfekt for dette, en øde trang fjord som var enkel å forsvare og store fosser i elvene Norddøla og Herbergselva som kunne reguleres til kraftverk. 

Det tyske selskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (etablert etter initiativ fra Hermann Göring) startet opp med storstilte planer om å bygge et kraftverk og et stort aluminiumsverk i Osa. Målet var å øke aluminiumsproduksjonen for den tyske krigsindustrien og disse planene førte til en enorm aktivitet i det lille lokalsamfunnet. I hele Norge skulle man øke kraftproduksjonen med 520.000 kilowatt for å kunne produsere 150.000 tonn mer aluminium. 

Rundt 1.800 mann, mange av dem tvangsarbeidere fra forskjellige europeiske land, ble satt i arbeid med å bygge anlegg, veier og tunneler. Dette ble en periode med intens byggevirksomhet. Til tross for den massive innsatsen ble verken kraftverket eller aluminiumsverket ferdigstilt. Dette regnes i dag for å være et av de største enkeltstående industriprosjekter under 2. verdenskrig. 

Tyskerne ga opp prosjektet i 1944 og den norske staten overtok den norske delen av selskapet som bl.a. ble delt og videreført som Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Årsakene til de opprinnelige planene ble skrinlagt var sannsynligvis en kombinasjon av tekniske og produksjonsmessige utfordringer, samt endrede prioriteringer og tap på flere andre fronter i krigen. Den tyske lettmetallutbyggingen i Norge under krigen ble en stor feilinvestering og la beslag på store ressurser i både Norge og Tyskland. Den 1. september 1986 fusjonerte Hydro og ÅSV od dannet det nye selskapet Hydro Aluminium.

Rester av den tyske taubanen opp til toppen

Da tyskerne trakk seg ut, etterlot de seg en rekke rester av utbyggingen, som jernbaneskinner, skrap, ødelagt matjord og noen spredte brannhydranter langt inne i skogen, samt restene etter en taubane fra dalen og opp på fjellet. Mye av dette er fortsatt synlig i terrenget. Mange av de halvferdige  industriprosjektene tyskerne etterlot seg i 1945 ble overtatt av staten og videreført etter krigen. Det skjedde med aluminiumsverkene i Sauda og på Herøya, og flere store kraftanlegg som Aura i Sunndal - men altså ikke i Osa.

I dag har NVE overtatt energi potensialet i Norddøla elven og via tunneler i fjellet lagt elven inn i Sima kraftverk i Eidfjord. Historien endte altså i et kraftverk, men noe aluminiumsverk ble det aldri i Osa. I dag er det i stedet utviklet et lite eventyr innen kultur og design i de gamle lokalene. Her har Osa Kulturverkstad etablert seg med utstillingslokaler, verksteder, atelier og konsertlokaler i de gamle bygningene. Osa ligger litt avsides, men å ta denne "omveien" anbefales.

En liten kuriositet er at den første fergefrie veien mellom Oslo og Bergen i en meget kort periode (og med spesialtillatelse) faktisk gikk gjennom de omtalte tunnelene mellom Osa og Eidfjord. I dag går trafikken over RV17 med den store Hardangerbroen og Hardangervidda (467 km) eller omveien E16 over Sogn, Tyin og Valdres (514 km).

Amsterdam, Haarlem, Netherland

Amsterdam ligger 2 meter under havoverflaten. Byen er nok mest kjent for sine kanaler og fargerike natteliv. Man antar at navnet er en beskrivelse av "dammen over elven Amstel", men det er nok høyst suspekt. Mer sannsynlig er det at Amsterdam ble grunnlagt over byen Amstel da den ble oversvømt og ødelagt av en storflom på 1200 tallet. 

Andre navn som benyttes i festlig lag er "Venice in the North". I dag er Amsterdam den største byen i Nederland og har en historie som en betydningsfull havneby for hele Europa. Vannveiene som går opp Rhinen og Moseldalen går forbi havnen i Amsterdam og i byens pub8er serveres det fortsatt Amstel øl

Nederland har vært en stor kolonimakt og i dag er det langt over 50 millioner mennesker som har Nederlandsk som morsmål. Alle innbyggerne fra koloniene har fri innreise i Nederland. og de fleste (pr. i dag)  kommer fra Marokko. Nederlendere er et pragmatisk folkeslag. 70% sier de ikke tror på noen Guder, 13% er katolikker, 9% er protestanter og 8% er muslimer. Det er flertall for både legalisering av hasj og eutanasi.

Besøkt i 1977 - 1996 - 2000 - 2001 - 2003 - 2004 - 2005

Madurodam, Den Haag, Süd-Holland, Netherland

 

Madurodam er en miniatyrby i Scheveningen i Haag i Nederland. Det er en modell av en nederlandsk landsby i skala 1:25, og denne miniatyrbyen består av 55 typisk bygninger og landemerker hentet fra hele Nederland. 

Borgermesteren fra i denne miniatyrbyen var fra 1952 den unge prinsesse Beatrix, men da hun senere ble dronning Beatrix (1989) sa hun fra seg denne utnevnelsen. Når hun så abdiserte i 2013 var det uaktuelt å overta for henne sønn, Willem-Alexander, for da var det nemlig innført et moderne demokrati i miniatyrbyen. Nå velges ordføreren av Madurodam av et kommunalt ungdomsråd bestående av 25 elever fra de omliggende skolene.

Byens "grunnlegger" var den den dekorerte nederlandske motstandsmannen Georg Maduro. Han startet med en enkel modell. Georg Maduro døde av tyfus i 1945, mens han satt som fange i konsentrasjonsleiren Dachau utenfor München. Etter sin død ble han utnevnt til Ridder av 4. klasse i den nederlandske Wilhelmsordenen - den høyeste og eldste ordenen man kan oppnå i Nederland. Pengene som gikk med til bygging og utvidelser av Madurodam ble senere donert av hans familie - til minne om sønnens store interesse.

Zandvoort, Noord-Holland, Netherland

Zandvoort ligger helt ute på kysten vest av Amsterdam. Egentlig er dette en badeby som ligger langs en lang strand. Byen er en av de mest berømte strandbyene i Nederland og den ligger bare 3 meter over dagens havnivå. Dermed er den utsatt for klimaendringer. 

Byen ligger mellom havet og de store sanddynene som grenser til Zuid-Kennemerland Nasjonalpark. Like utenfor sentrum ligger Circuit Zandvoort, som er Nederlands mest kjente motorsportbane, og 2 km lenger sør på stranden er det en åpen nudiststrand.

Zandvoort banen er nå godt utbedret og i 2026 er det ikke Renault 5 eller Volvo 240 som dominerer - til nå er Formel 1 løpet Netherland Grand Prix arrangert her, men årets løp blir det siste Formel 1 løpet på denne banen.

Gouda, Zuid-Holland, Netherland

Gouda ligger mellom Rotterdam og Utrecht og er nok i dag best kjent for sitt fotballag og sine oster. I middelalderen - altså før fotballspillet var oppfunnet - dukket det opp en kar som kalte seg Van der Goude. Han må ha vært godt bemidlet for han bygde seg et slott ved bredden av elven Gouda. Det var fra dette stedet familien tok sitt navn. Med tid og stunder utviklet dett seg til en liten landsby. I 1225 fikk de lov å kalle seg en by og i 1272 fikk den nye byen rettigheter til å drive handel på havnen langs elven. Det som startet som et sumpområde var blitt til en levende landsby og i det 13 århundre fikk de forbindelse til Rhinen. Det skapte et rom for stor handel med Flandern og Frankrike og de Baltiske landene.

I 1361 og 1438 var det store bybranner som ødela det meste av byen. På tross av krigshandlinger og alvorlige epidemier ble stadig byen bygget opp igjen. Rundt 1830 startet men fjerningen av de gamle  bymurene og i 1855 ble den første jernbanen til Gouda åpnet. Den var i drift helt til jernbanestasjonen ble bombet og ødelagt under et tysk angrep i 1944.  

Teksten er oppdatert 2022 - bilder kommer senere

Rotterdam, Zuid-Holland, Netherland

Rotterdam er Europas største og mest betydningsfulle havneby. Den regnes også som et betydelig økonomisk senter for både Nederland og store deler av Vest-Europa. Byen er også kjent for sin arkitektur, med en betydelig "sky-line" og et yrende natteliv. Det bor ca. 700.000 mennesker i Rotterdam og de representerer mer enn 180 ulike nasjonaliteter.

(Besøkt 1977 - 2024)
Teksten er oppdatert - bilder kommer senere

Austrheim, Vestland, Norway

Austreim ligger helt i nordenden av Lindås kommune nord for Bergen, helt ut mot havet med øygruppen Fedje på vestsiden og innseilingen til Mongstad i nord-øst. Nord for Austreim  ligger Gulen med innseilingen til Sognefjorden. For å komme dit kan man seile innaskjærs forbi Eivindvik, et lite sted som regnes for å være et av de eldste tingstedene  i Norge. 

Hovedgården på Eivindvik er fra 1300 tallet og den var stor. Nå er den delt opp i hele 165 mindre gårdsbruk. Gården ble prestegård i Gulen rundt 1536 og den er besøkt av mange prominente gjester opp gjennom historien. De 5 mest kjente er kanskje kong Christian V (1685), stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1695), kong Fredrik IV (1704), kong Håkon VII (1936). Det er 4 personer innenfor det danske monarkiet, men en av dem bar etternavnet som ble brukt for kongelige som ble født utenfor ekteskap. Den siste av de 5 mest kjente (med all respekt for alle dere andre) var Henrik Wergeland (1832). Han var poet og det var under besøket i Austrheim han skrev diktet «Eivindvig» som starter med teksten «Ned med seilet! Ind fra havet!…..»

 

Austrheim har vært en egen kommune siden 1909. 84% av kommunen ligger ute på de 489 øyene og flere av disse henger sammen med 15 broer. På tross av dette ligger Norges vestligste fastlandspunkt (Vardetangen) i Austrheim kommune. Hvis man i tillegg til fastlandet regner med øyene så ligger det vestligste punktet i Norge på Holmebåen nord for Utvær fyr ytterst i Sognefjorden. Lengst nord er Knivskjellodden på Magerøya i Finnmark og lengst øst er Hornøya østafor Vardø. Norges sørligste punkt er skjæret Pysen utenfor Sandøy ved Mandal.

Den eldste bosettingen som er funnet rundt Austrheim er ved Fosnstraumen. Dette er leia mellom Radøy og Lindås og stedet man må passere på vei ut til havet fra østsiden av Lindås. Et godt tips er å sjekke tidevannet for her er strømmen så kraftig at det ligner et elvestryk. Kommer man med bil i stede for båt kan man kjøre en rundtur nordover på Radøy og returnere over broen ved Fosnstraumen og for å ta turen tilbake via Lindås - og hvis du lurte er den gamle bosetningen her nesten 8.500 år gammel. Årsaken til at kommunen ligger på øyene helt her ute i det værharde havgapet er nok i stor grad  knyttet til et rikt fiskeri.

Faliraki, Rhodos, Greece

Faliraki er en badeby på østkysten av Rhodos. Her finner du lange sandstrender, et enormt badeland og et livlig natteliv. Sør for den store bystranden ligger Anthony Quinn Bay, og da vet du nok hvem som har bodd - eller kanskje bare har vært på besøk - på denne stranden.

Anthony Quinn, eller Manuel Antonio Rodolfo Quinn Oaxaca som var hans fulle navn, var  en meksikansk-amerikansk skuespiller som døde i 2001. Han var litt av en sjarmør, gift 3 ganger og hadde 12 barn. Han spilte vekselvis skurk og helt i sine mange filmer. Hans første film var «The Milky Way» fra 1936  og hans siste film var «Avenging Angelo» fra som kom ut i 2002, året etter hans død.