Gamle Haukelivei
Gamle Haukeliveien går mellom Ullensvang kommune i Vestland fylke og Vinje kommune i Telemark. Den gamle veien er den andre av dagens 3 veier som ble anlagt over fjellet mellom Røldal og Vågsli, men det er den første kjøreveien som kunne benyttes av biler. Veien var ca. 2,5 meter bred og bygget for datidens kjøretøy (som i hovedsak var hest og kjerre). Fra 2025 bygges det nye tunneler og det blir den 4 veien (se under) over denne fjellstrekningen.
Gjennom Dyskar, som er veiens høyeste punkt (1148 moh) var det ekstremt værutsatt med store snømengder og stor rasfare. De utfordrende forholdene gjorde at man allerede i 1891 bevilget penger til å bygge en tunnel for å forbedre sikkerheten mot snø og ras. Gamle Dyrskartunnelen, som ble åpnet i 1900, er en av Norges aller eldste veitunneler. Den var omtrent 60 meter lang. Tunnelen ble imidlertid bare brukt i 19 år. I 1919 ble veien lagt om til andre siden av skaret.
Dyrskar - veiens høyeste punkt 1148 moh
Byggingen av den gamle veien foregikk bare på sommeren i perioden fra 1857 og til 1889, det tok lang tid fordi mye av terrenget var svært krevende og arbeidsredskapene var enkle - hovedsakelig spade, hakke, trillebår, meisel og slegge. Veiarbeiderne hadde store utfordringer langs vegen og kvaliteten var viktig. De aller fleste steinmurene ble satt opp uten noen form for bindemiddel. Murene på den vel 3 km lange vei partiet som nå er åpent er på det meste opp til 5 meter høye. Veien et er et imponerende syn der han svinger seg innover høyfjellet.
Gamle Haukelivei
I 1906 kjørte den første bilen over Haukelifjell. Busstrafikken kom i gang i 1913. En liten strekningen av den gamle veien er restaurert og kan kjøres med personbil om sommeren. Bortsett fra at den nå er asfaltert er den identisk (2,5 meter bred) slik den var ved åpningen i 1870. Langs veien står fortsatt de gamle støttemurene for telegraf stolpene som fulgte veien.
Haukeli
På Botn like nedenfor Vågsli og på Haukeliseter var det skysstasjoner. Her kunne de reisende få ny og uthvilt hest, og det var og muligheter for overnatting. Men perioden det var mulig å reise over fjellet var kort for om vinteren var veien stengt. Om våren, helt fram til midten av 1900-tallet, ble veien måket for hånd der solen ikke hadde smeltet snøen. Med en del utbedringer hver sommer var dette en viktig veiforbindelse over fjellet helt frem til den nye helårsveien åpnet høsten i 1968.
Haukeli
Den nye veien er bygget etter moderne prinsipp for en høyfjells vei. Den er hevet opp fra terrenget slik at snøen blåser bort og der det er vanskelige passasjerer ble. det bygget tunneler. De tunnelene har og 2 funksjoner, den ene er å spare tid ved å gå gjennom fjellet i steden for å kjøre rundt. Den andre er å fungere som hvile- og oppsamlingsrom for biler som skal kjøre i kolonne etter brøytebil på vinterdager med dårlig vær.
Haukeliseter
Fra dagens vei kan mann flere steder se partier av den aller første vandrings veien og den første kjøreveien. Dersom du går fra den nedlagte DNT hytten - Prestegård turisthytte - som ligger helt i veikanten like over Vågsli, kan du gå et stykke på den aller første veien. Det er en gammel ridevei som gikk mellom Vågsli og Røldal. Denne ridestien ble i sin tid kalt både Almannvegen eller Austmannvegen. I dag er den merket av Vågsli Grunneigarlag.
Det er 2 strekninger av den gamle Haukeliveien som er åpne for trafikk. Disse går over og rundt de store tunnelene og kan fungerer som alternativ for mindre biler dersom tunnelen stenges. De står begge på kartet, men er ikke lenger brøytet eller merket med skilt. Derimot står det et "All stopp forbudt" skilt i hver ende av veien. Dette er sikkert et tiltak for å redusere trafikk og belastning med f.eks. bobiler på den gamle veien. Det er mulig å kjøre begge veier, men det er langt mellom de få møteplassene
Det bygges nå en helt ny veiforbindelse mellom Seljestad og Piparstein. Den nye veien betyr at strekningen blir 58 km kortere med betydelige innsparinger på reisetid, og ikke minst mer trafikksikker og mye enklere å holde vinteråpne. Bygging av veien startet i 2025 og deler av den skal etter planen åpnes for trafikk en gang etter 2030 - forutsatt vedtak i Nasjonal Transportplan for 2025-2036. Den blir da den 4. «veien» man bygger på denne fjellovergangen - hvis man teller med de første tråkkene som bare kunne brukes med hest og kjerre.