Madland havn, Rogaland, Norway

Madland havn i fint vær

Skipsvraket ved Madland havn i Hå kommune kan være det greske skipet M/S "Kerynia". Dette er et av de mest kjente forlisene langs Jærkysten i moderne tid, og hendelsen fant sted natt til 10. november 1967.

M/S "Kerynia" var et gresk lasteskip på vei fra Murmansk til Emden med en last av apatitt (råstoff til kunstgjødsel). Skipet kom ut av kurs i en storm utenfor Jæren. Været var preget av dårlig sikt og kraftige dønninger. Det grunnstøtte rett utenfor Madland havn. Alle de 25 personene om bord ble reddet i land under dramatiske omstendigheter. Lokale fiskere og redningsmannskaper gjorde en formidabel innsats i mørket og de tunge dønningene.

Madland havn i storm

Skipet ble liggende i fjæra og ble etter hvert et populært utfluktsmål for skuelystne. Det viste seg umulig å berge skipet i sin helhet, og det ble liggende og hugge mot steinene. Over tid har de enorme kreftene fra Nordsjøen brutt skipet helt ned. I dag er det lite igjen av de store stålkonstruksjonene over vannlinjen, men. Deler av skroget og maskineriet ligger fortsatt spredt på bunnen rett utenfor havna og er synlig for dykkere. Ved Madland havn er det satt opp informasjonsskilt som forteller historien om forliset, og det er ofte mulig å se mindre metallrester i fjæra ved lavvann.

Det finnes også et langt mer berømt skipsvrak med det samme navnet. Dette vraket ligger i Kerynia og er et av de mest betydningsfulle funnene i maritim arkeologi. Det er det best bevarte greske handelsskipet fra den klassiske antikken som noen gang er funnet, og det gir et unikt innblikk i sjøfart og handel på Alexander den stores tid. 

Skipet ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1965 av en kypriotiske svamp dykker. Han fant det på 33 meters dyp, like utenfor havnen i Kyrenia. Mellom 1967 og 1969 ble vraket gravd ut av et internasjonalt team. Dette var en banebrytende utgraving der man for første gang brukte avanserte undervannsteknologi for å kartlegge og heve et helt skipsskrog. På vraket ble det funnet jernspisspiler fra katapulter eller spyd sittende fast i skroget. Derfor antar man at skipet ble angrepet av pirater. 

Det faktum at man ikke fant noen personlige verdisaker eller mynter om bord (bortsett fra noen få småmynter), styrker teorien om at mannskapet ble overfalt og skipet plyndret før det sank. Nyere forskning (senest i 2024) bekrefter at skipet sank mellom 286 og 272 fvt. Skipet var ca. 14–15 meter langt og bygget av Aleppo-furu. Det ble bygget etter «skallet først»-metoden, der plankene ble satt sammen før spantene ble satt inn – det motsatte av moderne trebåtbygging. Skroget var dekket av et tynt lag bly for å beskytte treet mot pælemark, noe som tyder på at det var et verdifullt fartøy. Funn av fire skjeer, fire drikke kopper og fire saltkar tyder på at mannskapet bestod av nøyaktig fire personer. Da skipet gikk ned, var det tungt lastet med varer fra hele Egeerhavet. Det var over 400 vinamforaer (leirkrukker for oppbevaring av vin) som i hovedsak kom fra Rhodos og Samos. Det var og neste 10 000 mandler oppbevart i egne krukker, samt 29 kvernsteiner som ble brukt som ballast, men sikkert også ment for salg. Kvernsteinene kom fra øyen Kos. Det ble og funnet jern barrer og restene av både fiken og oliven. 

Litt lenger sør ved Kvassheim fyr ligger flere skipsvrak. Vraket av "Lyngdal" var et av disse. Det forliste under en storm i 1955. Ved Hårr like sør for Madland havn forliste det russiske linjeskipet "Ingermanland" i 1842. Dette var et av norgeshistoriens største skipsforlis. Skipet var et enormt krigsskip, bygget i Arkangelsk og på vei til St. Petersburg med 900 mennesker om bord. Historien er dramatisk da skipet gikk på grunn ved Randesund, øst for Kristiansand, og drev i 4 stormfulle døgn langs kysten helt til Hårr sør for Kvassheim. Av de 900 om bord ble rundt 500 reddet takket være flere norske loser som klarte å borde skipet. I dag finnes det ikke andre resten etter dette forliset enn en livbåt som står utstilt ved Kvassheim fyr.

Enda et skip som har havarert i området er M/S «Norfrost». Det fant sted om kvelden 26. november 1967. Skipet var et 165 fots fryseskip lastet med frossen fisk på vei fra Hammerfest til Helsingborg.

Skipet ble opprinnelig levert i 1936 fra verftet Deschimag i Tyskland som hvalbåt under navnet «Protea». I 1957 ble det ombygd til fryseskip/kjøleskip på 467 bruttotonn og døpt M/S «Norfrost». Skipet var disponert av Johan Hagenæs Rederi i Ålesund. Under seilasen sørover langs Norskekysten i november 1967 inntraff en eksplosjon i maskinrommet mens skipet befant seg utenfor Varhaug på Jæren. Eksplosjonen førte umiddelbart til en kraftig brann som raskt spredte seg om bord og mannskapet måtte forlate det brennende skipet under krevende forhold. Hele mannskapet ble imidlertid reddet. Det eierløse og brennende vraket drev mot land og strandet i fjæresteinene ved Madland hamn. Etter strandingen ble skroget slått i stykker av grov sjø og vinterstormer over de påfølgende årene. I dag er vraket nesten helt brutt ned av elementene, men deler av baugseksjonen og den massive hovedmotoren ligger fortsatt synlig i fjæra ved Madland og er et kjent turlandemerke langs Jærkysten.

Madland havn er i dag er en del av den nasjonale turistvegen over Jæren. Det er bygget et moderne rasteplassområde med utsikt rett ut mot stedet der M/S "Kerynia" eller var det kanskje M/S "Nordfrost" endte sine dager. Det finnes nemlig 2 historiske forklaringer på dette vraket. Den andre er at det er baugen av fryseskipet M/S "Nordfrost" som forliste i området ved Madland havn i 1967.