Løkken, Jylland, Danmark

Løkken i Danmark, som ligger på Nordvestkysten i Vendsyssel - var opprinnelig en Ladeplass som oppsto på slutten av 1600 tallet. Den lille byen ble grunnlagt i 1678, da de første husene ble bygget på marken som het Furreby Løkke (derav navnet «Løkken»). De første beboerne drev kro og handel. Tidlig på 1700-tallet begynte Løkken å utvikle seg til en viktig havn og senter for skutehandel mellom Vendsyssel og Sør-Norge.

Fra Vendsyssel eksporterte landbruksprodukter som korn, smør og kjøtt til Norge - og importerte trelast, jern og ovnsplater fra Norge.  Skutehandelen skapte velstand, og byen fikk et preg av kjøpstad. Mange av de karakteristiske, store skutehandlergårdene i byen stammer fra denne perioden.

Under Englandskrigene (1807–1814) ble Løkken vestkystens største utskipningssted for matvarer til Norge, da engelskmennene blokkerte de store danske havnene. Dette førte til en betydelig militær og økonomisk aktivitet i byen. Da krigen var slutt i 1814 og Danmark måtte avstå Norge, ble skuthandelen hardt rammet, og den ebbet gradvis ut mot slutten av 1800 tallet. Etter at skuthandelen forsvant, overtok fiskeriet som byens hovednæringsvei. Løkken var lenge en av de største fiskerbyene på Vestkysten, med båter som ble trukket opp på stranden (en praksis som fortsatt benyttes i dag) .

I 1913 fikk Løkken jernbaneforbindelse (Løkkenbanen). Denne banen ble kjent som Hjørring-Løkken-Aabybro Jernbane (HLA), og var var en dansk privatbane som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Løkken som badeby. Flere av skuthandlergårdene ble omgjort til badehoteller, deriblant det kjente Løkken Badehotel. Jernbanen ble nedlagt i 1963 og deler av den gamle traseen er nå brukt til tur og sykkelvei. Stasjonsbygningen i Løkken er bevart.

Etter andre verdenskrig ble turismen det helt dominerende næringsgrunnlaget. Løkken er i dag kjent for sin brede, hvite sandstrand der man fortsatt kan kjøre bil, de ikoniske hvite badehusene (som settes opp hver sommer), og det lille, aktive kystfiskeriet fra åpen strand. Byens historie som skuthandelsby og fiskerleie holdes fortsatt levende gjennom Løkken Museum og Kystfiskerimuseet.

…så kort oppsummert er Løkken historien om et lite krosted som ble en velstående havn for Norgesfarten, mistet handelen, ble en fiskerby, og utviklet seg til slutt til en av Danmarks mest populære badebyer.

—-oOo—-

Dette er den siste posten på denne turen -  og her er  den første   -   så da er det bare å starte der, velge «nyere innlegg» nederst til venstre og bla seg fremover - i tilfelle noen vil følge hele turen i kronologisk rekkefølge. 

Kortversjonen med historie og opplevelser fra turen i september 2025 ser slik ut:

• 6 UNESCO områder
• 7 netter i leid hus
• 9 land
• 15 grenseoverganger
• 18 hotell underveis 
• 28 dager (27,5 med sol og 0,5 dag med  duskregn)
• 55 innlegg på denne tur(b)loggene
• 825 kr. til bompenger
• 1.000 kw lading
• 3.000 kr. til fergebilletter
• 7.000 km kjørelengde

Viborg, Jylland, Danmark

Viborg Domkirke

Viborg er  byen som ikke uten grunn kalles Jyllands gamle hovedstad. I århundrer var Viborg sentrum for kongens, kirkens og hoffets makt i Danmark. Her ble rikets og kongers lover feiret – og noen ganger helt oversett og neglisjert. Dette har etterlatt byen med et vell av fascinerende historier.

Innbyggertallet for Viborg er avhengig av om man regnet bare byen eller hele kommunen. I selve bykjernen er det ca 43.000 innbyggere, men hvis man tar med hele kommunen så er tallet like under 100.000 innbyggere. Viborg kommune er en av Danmarks største målt i areal.

Mk

det kongelige hyllest monumentet

Her stod væpnede menn under åpen himmel og adopterte lovene – og dømte etter dem. Her var det protestanter og katolikker barket sammen - og her var det folkemengden jublet da den bare syv år gamle Christian IV ble hyllet som konge. Og det var her «Snapstinget» samlet folket til handel, drikking, politiske intriger og bryllup.

Den gamle bykjernen ligger rundt domkirken og består av brosteinlagte smale gater med bakgårder som sikkert skjuler noen hemmeligheter. Viborg domkirke står med utsikt ned mot Tange Sø  - som er Danmarks største kunstige innsjø. Den dekker et areal på ca. 6 kvadratkilometer, er 13 kilometers lang og den ble dannet da Danmarks største elv - Gudenå - ble regulert til kraftproduksjon.  

Like ved domkirken ligger Nytorv der det fortsatt står små salgsboder og ikke minst det kongelige hyllest monumentet – og sikkert flere andre steder kanskje som har beholdt sine hemmeligheter og aldri ville bli funnet… 

(OK - dette ble litt poetisk, men nå er snart turen over… .) 

Stege, Møn, Danmark

Stege på den danske øyen Møn er en av Danmarks eldste, mest historisk og betydningsfulle handelssteder. Byen ligger på nordsiden av bukten «Stege Nor» og har en historie som strekker seg tilbake til tidlig middelalder. Byen oppsto trolig rundt år 1200 i ly av den kongelige borgen «Stegeborg» (ikke å forveksle med Stegeborg slott, som er ruinene etter et slott som ligger i Slätbaken i Söderköping, Sverige). Danske "Stegeborg" ble anlagt ved innløpet til «Stege Nor». Navnet Stege kommer fra oldnordisk «Stikæ», som betyr "pæler" eller "stake", og henviser til pælerekkene som ble satt ned i vannet for å sperre for fiendtlig båter.

På 1500-tallet forsvant det innbringende sildefisket, og byens storhetstid var over. Stegeborg ble ødelagt under Grevefeiden (1534-1536) kjent som Grevens Feide på dansk. Dette var den siste og mest blodige borgerkrigen i Danmarks historie, med store konsekvenser for hele Norden, inkludert Norge. Krigen bidro til at Norge mistet sin status som eget rike. Den norske erkebiskopen Olav Engelbrektsson, som hadde kjempet mot Christian III, måtte flykte i 1537. Norge ble tvangs reformert, og Kong Christian III erklærte Norge for å være et dansk «lydrike» og Norge mistet dermed de siste restene av nasjonal selvstendighet fra middelalderen. 

I århundrene etter dette forfalt byens festningsverk. Stege led også under flere voldsomme bybranner på 1700-tallet. Først på 1800-tallet fikk byen igjen fremgang. Havnen ble mudret opp og handelen  blomstret igjen. I 1883 ble det etablert en stor sukkerfabrikk som medvirket til at Møn igjen ble et viktig for handelen i Danmark. Sukkerfabrikken stengte i 1989. I 1930-årene ble Møn landfast med Sjælland via Dronning Alexandrines bro, noe som  var viktig for turisme  både i Stege og på resten av øyen Møn. 

For øvrig er det mange danske øyer.

Danmark har nemlig over 440 navngitte øyer, hvorav ca. 80 er bebodd. De største og mest kjente øyene er Sjælland, Fyn, Nørrejyske Ø, Lolland, Bornholm, Falster, Als, Mors, Langeland og Møn. I tillegg kommer 18 øyer på Færæøyeme (hvorav 17 er bebodd). Grønland regnes som verdens største øy og er en del av Kongeriket Danmark, men den ligger nord for Canada og er både geografisk og kulturelt svært langt unna. Langs kysten av Grønnland er det tusenvvis av mindre øyer og holmer, et fåtall av disse er bebodd.

Møn klint, Møn, Danmark

Møn klint

Møn Klint er Danmarks mest dramatiske og ikoniske naturfenomen. Det er en imponerende rekke av krittklipper som stuper bratt ned i Østersjøen fra østsiden av øya Møn, syd for Sjælland. Klippene er 6–7 kilometer lange, 70 millioner år gamle og når opptil 128 meter over havet på det høyeste punktet - som heter «Dronningestolen». Danmarks høyeste punk er forøvrig Møllehøj på Jylland (170,86 moh.)

«Dronningstolen»

Klinten består av kritt som er rester av skall fra millioner av mikroskopiske alger (kokkolitter) som levde på havbunnen i et tropisk hav for over 70 millioner år siden (i kritt-tiden). I løpet av de siste istidene, spesielt Weichsel-istiden som sluttet for ca. 12 000 år siden, ble de horisontale krittlagene skjøvet, foldet og presset opp av isens enorme krefter. Dette skapte det sterkt kuperte og unike landskapet kjent som Høje Møn. Klinten er et levende naturfenomen som stadig endrer seg på grunn av ras og erosjon fra havet og værforholdene forøvrig.

Fra toppen, spesielt ved «Dronningestolen», er det en fantastisk utsikt over Østersjøen, og i klart vær kan man se helt til Sverige og Tyskland. Flere steder er det anlagt lange trapper som går fra toppen og helt ned til stranden. «Maglevandstrappen» er Danmarks lengste trapp med nesten 500 trinn. På stranden er det populært å lete etter fossiler av sjøpinnsvin og "tordensteiner" (forsteinede deler av forhistoriske blekkspruter), eller hule «raslesteiner» som det et raslelyd i når man rister på den. Skogen på toppen av klinten er og spesiell, med sjeldne orkideer (hele 18 forskjellige arter) og eldgamle bøketrær.

Illustrasjonfoto sett fra sjøen

Møn Klint har vært et yndet reisemål i over 200 år og ble i 2025 (sammen med Stevns Klint) innlemmet på UNESCOs Verdensarvliste for sin enestående geologiske verdi og betydning for forståelsen av jordens historie. Klinten er også en del av Skandinavias første Dark Sky Park, et område med minimal lysforurensning, noe som gjør det til et fantastisk sted å se stjernehimmelen.

Like utenfor Møn kan man se verdens første flytende vindpark . Dette er et samarbeid mellom Danmark og Tyskland og består av 75 havvindmøller om produserer strøm tilsvarende et årlig forbruk for 600.000 innbyggere. I tillegg til strøm produserer også anlegget store mengder skjell som høstes og foredles til mat.