Rundt Gardasjøen er det spor etter mennesker helt tilbake til bronsealderen. Romerne oppdaget området rundt 200-100 fvt. og da gikk det ikke så lang tid før områdene ble befolket. De kalte innsjøen «Lacus Benacus» og etterlot seg betydelige spor, som villaer og veier som det fortsatt finnes i områdene rundt sjøen.
Byen Garda ble en viktig maktfaktor da den ble opphøyd til et grevskap av keiser Karl den store på begynnelsen av 800-tallet - og dermed endret man også navn på sjøen fra det romerske Lacus Benacus til Lago di Garda (som betyr «sjøen ved Garda»)
I 1405 kom Garda under kontroll av Republikken Venezia (La Serenissima). Venezianerne hadde stor innflytelse på området i de neste fire århundrene. Garda fortsatte som et administrativt senter for den østlige bredden av innsjøen.
Etter republikken Venezias fall på slutten av 1700-tallet kom området under kontroll av Østerrike. På 1800-tallet var Gardasjøen åsted for kamper under Italias samling og etter denne perioden ble hele Gardasjøen en del av Italia. Rundt 1900 ble byen Garda og områdene Gardasjøen oppdaget av turister. Det milde klimaet og den historiske arven gjorde byen til et populært reisemål.
I Garda er det fortsatt spor fra hele denne perioden. "Rocca di Garda" er festningen som ga byen og innsjøen sitt navn. Den ble ødelagt av venetianerne, men ruinene er fortsatt synlige i terrenget. "Palazzo dei Capitani" er et venetiansk-gotisk palass fra 1300-1400-tallet. Man antar at dette har vært residensen til kapteinen som en gang representerte Venezia ved Gardasjøen. "Villa degli Albertini" er en villa fra 1500-tallet omgitt av imponerende magnolia trær. "Chiesa Parrocchiale di Santa Maria Assunta" er en kirke med røtter tilbake til 500-600-tallet (den gang det var steinalder i Norden).
Byen Garda bærer fortsatt preg av sin lange og varierte historie, med sine smale gater, gamle palasser og den imponerende «Rocca» som ruver over byen.
- oOo -
FUNFACTS
Habsburger monarkiet som i 100 år regjerte
i nord før Italia ble samlet til et eget kongerike
På 1700-tallet regjerte det østerrikske Habsburger monarkiet det nordlige Italia. Maria Teresias regjeringstid regnes ofte som den viktigste reformperioden. Listen under viser hvem som satt med makten i perioden fra 1700 til 1800.
Leopold I (1658-1705):
Selv om han døde i 1705, regjerte han i de første årene av 1700-tallet. Han var tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og konge av Ungarn, samt erkehertug av Østerrike.
Josef I (1705-1711):
Han var sønn av Leopold I og var også tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og Ungarn, og erkehertug av Østerrike.
Karl VI (1711-1740):
Josefs bror som arvet tronen. Han var den siste mannlige arvingen i den habsburgske linjen. For å sikre at hans datter kunne etterfølge ham, innførte han den pragmatiske sanksjonen (som kort fortalt ga arverett til hans egne døtre dersom det ikke fantes noen sønner i arve rekken)
Maria Teresia (1740-1780):
Datter av Karl VI. Hennes tronbestigelse ble utfordret, noe som førte til den nye østerrikske arvefølgekrigen. Hun ble erkehertuginne av Østerrike, dronning av Böhmen og dronning av Ungarn. Hennes ektemann, Frans Stefan av Lorraine, ble valgt til tysk-romersk keiser som Frans I i 1745.
Josef II (1780-1790):
Sønn av Maria Teresia og Frans I. Han ble tysk-romersk keiser ved farens død i 1765 og medregent med moren i de østerrikske arvelandene. Etter morens død i 1780, ble han enehersker over Habsburger monarkiet. Han er kjent for sine mange reformer.
Leopold II (1790-1792):
Josef II's yngre bror. Han arvet tronen etter Josefs død. Før dette var han storhertug av Toscana.
Frans II (1792-1835):
Leopold II's sønn som regjerte i de siste årene av 1700-tallet og fortsatte inn på 1800-tallet
...men så kom general Guiseppe Garibaldi fra Sardina!
Kortversjonen av Italia samling var at Garibaldi erobret
Sicilia og deretter overførte denne øyen til kong Emauel II av Sardina
(som ble Italia første konge) den 17. mars 1861. Dermed var sør- og nord-
Italia samlet og det Italienske kongeriket kunne formelt opprettes i 1870.