Grenen, Jylland, Danmark

 

Fyret ytterst ved Skagen er det nest høyeste (og kanskje det viktigste) av kystfyrene i Danmark. Dette fyret har hatt en stor strategisk betydning gjennom mer enn 150 år. Det første fyret i Skagen var et enkelt pappegøyefyr. Den gang det skulle bygges var det heftige diskusjoner om hvordan dette fyret skulle konstrueres og brukes. Til slutt ble den danske kongen lei av diskusjonene og tegnet selv en skisse på hvordan fyret skulle bygges og en beskrivelse av hvordan det skulle betjenes. I 1580 stod dette "nye" pappegøyefyret endelig klart til bruk med et vedfyrt bål som var synlig ca. 2 nautiske mil ut i havet.

Kongen bestemte og at det ikke skulle benyttes brensel fra kongens egne lokale skoger rundt Skagen, men at all brensel skulle hentes fra skogene sør i Danmark. Problemet var bare at kongen ikke eide noen skoger sør i Danmark. Det ble dermed en komplisert logistikk å få tak i nok ved. I tillegg måtte det ansettes flere folk for at de skulle greie å holde fyret i gang. I perioder der de danske skogene ikke kunne levere nok ved ble det importert brensel fra Norge. Under et uvær i 1584 blåste like godt hele det skjøre pappegøyefyret på sjøen. 

Etter en lang periode med nokså tilfeldige lyssignaler ble det bygget et vedfyrt vippefyr. Dette stod klar til bruk i 1627. En replika av dette står nå ved fyrmuseet i Skagen. Dette ble i 1747 erstattet av en betong konstruksjon med åpen olje flamme på toppen ("Det hvite Fyr") og sist ble "Det Gråe Fyr" tatt  i bruk i 1858. Tårnet i "Det Gråe Fyr" er bygget av murstein, er 46 meter høyt og lyset rekker 20 nautiske mil ut i havet - og er synlig fra begge sider av Grenen. 

Da den engelske marinen angrep Danmark i 1807 ble det straks gitt ordre om at alle danske fyr skulle slukkes. Dette gjorde det vanskelig og ofte umulig å navigere langs den danske kysten. Resultatet ble en mengde skipshavari, spesielt rundt Grenen. Det var en katastrofe for skipene, men en velsignelse for de folkene som bodde langs kysten. De kunne nemlig samle opp og tjene gode penger på salg av vrakgods fra de havarerte skipene. 

Det ble livsviktig for danskene at engelskmenn ikke fikk kontroll på fyrene slik at de kunne tenne dem igjen. Det ble derfor bygget flere danske batteri for å forsvare kyststripen mot de engelske krigskipene. Løsningen på problemet (for den engelske flåten) var å ankre opp et fyrskip 6 nautiske mil utenfor Skagens rev. Dette engelske fyrskipet fikk navnet "The Fury Bomb". 

Grenen er stedet der Skagerak og Kattegat møtes. Her kan man gå på sandbankene, men ikke bade pga. de sterke strømmene på begge sider av sandbanken. Det er ganske fascinerende å se hvordan bølgene og vinden går i hver sin retning på øst- og vestsiden av det nordligste fastlandet i Danmark. 

Dette er ikke bare et sted for turister. Her finnes også mange truede arter av insekter, planter og fugler. Frederikshavn kommune  og Den danske Naturstyrelsen har startet et stort prosjekt som har som mål å sikre områdene rundt Grenen gjennom å begrense bruken av området. 

Langs hele Grenen er det tydelige spor etter store tyske forsvarsverk fra andre verdenskrig. Den tyske militærmakten så tidlig hvor strategisk det var å holde kontroll med skipstrafikken rundt Grenen og allerede i April 1940 startet man byggingen av flere store bunkere langs stendene. Dette arbeidet fortsatt helt til Desember 1944. Til sammen ble det laget 23 bunkere og kanonstillinger som var støpt med opp til 1 meter tykke og solid armerte vegger og tak. Det var nesten 400 tyske soldater som var stasjonert her under hele krigen. I øst ligger restene av bunkerne temmelig åpent og tilgjengelig, mens disse ble skjult i terrenget på vestsiden av Grenen.

Grenen blir også kalt Skagens Rev, men dette var opprinnelig ikke et stedsnavn, men navnet på et gammelt dansk fyrskip som lå ankret opp utenfor Skagen Odde - altså Grenen - i mange år (1878-1980). Det formelle navnet på dette danske fyrskipet var forøvrig «Fyrskip XXI».

Lese om Nordbyen, Skagen by og Gamle Skagen?

Se egne beskrivelser

Gamla Stan, Stockholm, Sweden

 

Tar du broen fra Riddarholmen over "slussen" der Mälaren renner ut i sjøen så er du i Gamla Stan. Da bør du stikke innom for en kopp kaffe på Stortorget. 

Stortorget i Gamla Stan er byens eldste torg og det var visstnok her allerede før selve Stockholm ble grunnlagt. Historiebøkene sier at dette torget ble anlagt så tidlig som mellom 1187 og 1252. Det er noe usikkert  hvorfor navnet ble «Stortorget», men man antar at årsaken var at det meste av handelen på denne tiden foregikk på slike torg og at det derfor fort ble etablert flere andre mindre torg rundt omkring i byen. Det opprinnelige torget fikk derfor navnet «Stortorget» og slik har det vært helt siden 1420.

Den mest berømte personen som bor på Gamla Stan i Stockholm er nok svenskekongen Carl XVI Gustaf og hans øvrige royale familie. Kongen har også fått tilnavnet «knugen» og den riktige forklaringen på akkurat dette var at noen svenske journalister kikket i en protokoll som han hadde signert med «knug Carl Gustaf». 

I 2003 var det en stor debatt om kongedømmet i Sverige og da svarte 80% av svenskene at de ville beholde dette  - så på tross av sine mange spesielle og merkelige episoder, uttalelser og skandaler så er svenskekongen åpenbart blant de mest populære personlighetene i landet. 

Riddarholmen, Stockholm, Sweden

Riddarholmen er Stockholms historiske kjerne med bebyggelse fra flere tidsepoker. Riddarholmskyrkan ble bygget på 1300 tallet som en del av et fransiskaner kloster. Den ganget het Riddarhlmen Gråmunksholmen. Under kong Gustav Wasa regjeringstid ble alle kirkens verdier konfiskert av staten i et forsøk på å bryte opp kirkens makt. 

På 1600 tallet var Sverige blitt en stormakt i Norden og vesentlige verdier bl.a. fra kirkene ble fordelt fra staten til den svenske adelen. I denne perioden skiftet og holmen navn fra Gråmunksholmen til Riddarholmen. På 1700 tallet ble hele holmen overtatt av staten og i denne perioden ble det satt opp flere bygg som skulle romme statlige organisasjoner. 

Riddarholmen ligger der Mälaren renner ut i sjøen og dermed ble den også en havn for datidens dampbåt trafikk. Rundt 1960 ble de gamle bryggene bygget om til rekreasjonsområde. I dag er det over 1.200 personer som har sitt daglige arbeid innenfor Riddarholmen - i hovedsak ansatte i domstolverket.

Närsholmen, Gotland, Sweden

Den lille landsbyen När ligger helt på sørøst kysten av Gotland og var i utgangspunktet et avgrenset tettsted på ca. 75 mål. Bebyggelsen ligger rundt en middelalderkirke fra 1200 tallet. Ved siste folketelling i 2010 var bygdens areal skrumpet til 20 mål, fortsatt konsentrert rundt den gamle kirken. 

Like ved ligger Närsholmen som er et stort vernet område med et kjent fyr som landemerke, et avgrenset og fredet område for trekkfugler og et helt atypisk savanne lignende landskap.

Havstekningen utenfor Närsholmen var lange utsatt for svært mange skipshavari. I 1871 ble det derfor bestemt at det skulle bygges et nytt fyr ytterst på neset og da dette fyret stod ferdig året etter ble det en betydelig nedgang i antall havari. I tillegg til fyret ble det bygget et våningshus og noen uthus slik at fyrvokteren kunne livberge seg her ute. I 1875 ble det bygget en steinmur rundt husene slik at det også var mulig å holde orden på noen få husdyr. I 1881 fikk de til og med en egen brygge slik at det var kunne komme ut på fiske.

Selve fyrtårnet er 16 meter høyt, laget av støpejern og har en rekkevidde på 16,5 nautiske mil ut til havs. I dag er hele fyr anlegget og områdene rundt varig vernet som  naturreservat.

"Fridheim", Gotland, Sweden

Prinsesse Eugenie var en veldig spesiell kongelig i sin tid da hun brukte nesten all sin energi på å hjelpe de trengende. Hun bygde opp et betydelig sosialt nettverk for veldedighet og hjalp mange mennesker fra fattigdom og sykdom. Hun ble født i Stockholm den 24. April 1830 og hennes fulle navn var Prinsesse Charlotta Eugènie Augusta Amalia Albertina Bernedotte. Hun var prinsesse av Sverige og Norge fra 1830 til 1889.

O

Hun var datter av kong Oscar I og dronning Josephine Bernadotte av Sverige og Norge. Prinsesse Eugenie vokste opp på Stockholms slott sammen med sine 4 brødre - Karl XV, Gustaf, Oscar II og August. Barndommen deres var på mange måter preget av musikk så vel som kunst. 

Kongen og Dronningen, som begge hadde kunstneriske evner, mente barna burde få opplæring i disse områdene, selv om kunst og musikk ble mer sett på som fritid og ikke skulle forstyrre skolearbeidet deres. Eugenie hadde et naturlig talent for både å male og komponere. 

Hun gjorde mange forskjellige malerier, men ble mest suksessfull innen skulptur. En av hennes skulpturer viser en liten gutt og en hund som tilsynelatende snakker sammen, men med tittelen "Kan du inte tala?". I 1943 år produserte Gustavsberg Porslinsfabrik AB en terrakotta versjon av denne skulpturen, men i ettertid har det oppstått en viss tvil om det virkelig var Eugenie som hadde laget denne modellen.  

Musikk spilte også en viktig rolle i livet hennes, og hun komponerte mye - hovedsakelig salmer for kor, men også minst 6 musikkstykker for piano.

Hun kom til Gotland sommeren 1860 for å kurere sine helseproblemer. Legen hennes mente et opphold på Gotland, kjent for sitt milde klima og friske luft, ville gjøre godt for de svake lungene hennes. Under sitt første opphold ble hun veldig glad i Gotland og hun bestemte seg for å bygge sin egen sommerbolig som hun ga navnet "Fridhem". Det første huset ble bygget i 1861 og året etter sto hovedbygningen som ble kalt ”corps de logis” klar. Eugenie tilbrakte alle sine gjenværende somre på Fridhem. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel.

I dag er «Fridheim» overtatt av en stiftelse eid av KFUK-KFUM og de driver stedet videre som et pensjonat. Her bor man i hovedhuset og har tilgang til festlokale, hagepaviljonger og en privat strand. Vil du høre på musikken hennes så finner du den på Spotify.

Gamla hamn, Fårö, Gotland, Sweden

Den gamle havnen på Fårö ble isolert fra havet allerede på 1300-tallet, men det stemningsfulle gamle havnebassenget finnes fortsatt - nå som innsjøen Farnavik. Hele området rundt Gamla hamn er blant de best bevarte eksempelet på en gammel havn fra denne tidsperioden på Fårö.

Like ved det gamle havnebassenget finnes restene etter St. Olofs kapell med tilhørende viking graver. St. Olof var svenskenes navn på Olav Haraldsson - bedre kjent som den såkalte Olav den hellige. Han var også kjent som Hellige Olav, Sankt Olav og Olav Digre. 

Den norske kongen Olav Haraldsson kom til Gotland for å kristne øyboerne. Han landet da i Gamla hamn på Fårö hvor han fikk satt opp et lite kapell til ære for seg selv. Han steg i land i begynnelsen av 1000 tallet og stedet der han tog sitt første skritt på øyen ble etter dette kalt St. Olofsholm. 

Olav den hellige var en brutal norsk konge, men han ble like vel regnet blant de mest populære vikingkongene i Skandinavia. Han falt i slaget på Stiklestad i år 1030 og ryktet sier at han ble gravlagt i Nidarosdomen. Han spilte en avgjørende rolle i forbindelse med kristningen av Norge og han regnes også som grunnleggeren av den svenske kirken, der han ofte er avbildet med både kristne og muslimske symboler - og som regel med en stridsøks - i flere svenske kirker.

Olav Den hellige hadde en navnebror som het Olav Haraldsson Geirstadalf. Han var sønn av Harald Hårfagre og konge av Vestfold. Han fikk videre en sønn som het Trygve Olavsson og da har du sikkert allerede gjettet at sønnesønnen til Olav den hellige het Olav Tryggvason. Hans søster ble gift med Erling Skjalgsson fra Sola i Rogaland - som igjen ble drept av skalden til Olav den hellige under et sjøslag i Boknafjorden. Minnesteinen etter Erling Skjalgsson stod frem til 1864 ved Breiavannet i Stavanger. Nå står den på Stavanger museum. I Trondheim står det en 18 meter høy statue av Olav Tryggvason midt på torget. Den ble reist i 1921, men ….. den norske kongesagaen er jo egentlig en helt annen historie

I dag er restene etter kapellet Olav den hellige fikk bygget ved Gamla hamn bare en knapt synlig steinhaug. Rundt den gamle kirken er det 17 markerte graver fra vikingtiden og i sjøen like utenfor står den berømte rauken «Hunden» - som forøvrig er den mest kjente rauken på Gotland…

Helgumannen fiskläge, Fårö, Gotland, Sweden

Helgumannen fiskläge - som betyr Helgumannen Fiskelandsby - er et lite område på den lange nordkysten av Fårö. Denne husklyngen var i bruk fra midt på 1800 tallet til litt ut på 1900 tallet. De små husene ble bygget av lokale bønder som hadde strandrett og dermed kunne skifte fra landbruk til fiske i rolige perioder på gårdene. 

Den mest legendariske fiskeren var derimot ikke en mann, men en kvinne som ble kalt «BåtBol». Hun skal ha fisket her midt på 1800 tallet og var en av dem som våger å seile helt til Visby for å selge fisken sin. Det var spesielt den svenske fisken strømming, altså sild som det heter i resten av Skandinavia. På 1800 tallet var det gode forhold for nettopp dette fisket i Østersjøen.

Området består i dag  av 15 små hus og naust til overnatting og oppbevaring av fiskeredskaper. Her bodde og levde de mens de drev med fiskeri. Antakeligvis var det familien som måtte være hjemme og sørge for driften av gårdene. Som turist er det greit å respektere at dette er private hus. 

Og så var det navnet Helgumannen..... 

I et gammelt sagn sies det at under storhetstiden på 1800 tallet bodde det en slags hellig mann på dette stedet. Om han var prest eller munk strides det fortsatt om, men man er enige om at han holdt en morgenbønn og en aftenbønn hver dag for fiskerne. Og det var denne hellige Helgumannen som ga navnet til den lille beskjedne fiskelandsbyen….

Gotland, Sweden

Det finnes ingen andre steder i Skandinavia som har så mange middelalderhus som i Visby på Gotland. Den lange ringmuren rundt byen er unik i nordisk sammenheng. På Gotland finnes det over 90 bevarte kirker fra middelalderen og de fleste av disse flere av disse er bygget i perioden mellom 1100 og 1300. Det som var av industrivirksomhet fra gammelt av var i hovedsak knyttet til kalksteinsbrudd og kalkbrennerier som man finner rester av flere steder på øyen. Landskapet på Gotland er preget av store områder med dyrket mark og spredt bebyggelse. 

Gotland ble aldri styrt av dominerende godseiere, men snarer av mennesker med helt spesielle kunnskaper - enten det var innenfor landbruk eller industri. Dette var nok grobunn for flere konflikter mellom land og by. I 1288 brøt det ut en regulær borgerkrig mellom jordeiere som bodde på utsiden og de privilegerte som bodde på innsiden av bymuren rundt Visby. 

Dette ble begynnelsen på en urolig periode på Gotland. I perioden fra 1300 til 1500 ble øyen invadert av utenlandske fiender ved flere anledninger. I denne perioden var det også så stort forfall på den store katedralen at det ikke var mulig å redde den. Nå står bare ruinen igjen på byens største torg.

‘

Under hele middelalderen var Gotland, og spesielt Visby, et handelssenter for hele Østersjøen og handelen strakk seg herfra og ut til hele datidens Europa. Dette var nok en av årsakene til at de tyske hanseatene etablerte seg med sine handelshus i Visby

Allerede på 1500 og 1600 tallet var det en viss interesse for det historiske Gotland, men det var først på 1800 man for alvor startet kartleggingen. Helt fra begynnelsen på 1900 tallet har det vært en stor arkeologisk aktivitet på øyen. 

På tross av at det var et tilsynelatende sivilisert samfunn er det også tegn på at det har vært enkelte brutale perioder i byens historie. På en høyde utenfor murene står fortsatt 3 høye murte steinsøyler, godt synlig fra landskapet rundt og fra sjøen utenfor. Dette er Galgberget  og de 3 søylene ble brukt til å henge opp folk som ble dømt for brudd på øyens lover og regler. Ble man først dømt og hengt her ble man hengende til liket ble spist av fugler eller til det råtnet og falt ned - til skrekk og advarsel for besøkende fra både land og sjø.

Djuphamn, Gotland, Sweden

 

Djuphamn ligger på sørvest kysten av Gotland,like innenfor store og lille Sandøy. På tross av navnet er det ikke en stor havn med dypvannskai, men snarere en liten havn som kan benyttes av de lokale fiskernes småbåter.

Navnet Djuphamn sier vel egentlig mer om hvor langgrunt det er langs resten av denne kyststripen og at det derfor var vanskelig å lande båter rett på stranden. Djuphamn ligger lunt til og er omgitt av en spesielt flott flora. Selve havnen består av en liten molo, et båtopptrekk og noen små naust. Her er det og en liten butikk som selger lokale gårdsprodukter.

Fårö, Gotland, Sweden

I forbindelse med utbruddet 2. verdenskrig fikk øyen Fårö en stor militær betydning i Østersjøen. Mellom 1939 og 1998 var det derfor forbudt for utlendinger å gå i land på øyen. I dag er det turisme og landbruk som er de største næringene. Det er ingen byer eller tettsteder på Fårö og det er bare drøyt 600 fastboende. I sommersesongen øker dette antallet til over 10.000.

Fårö var i tidlige tider delt i 2 øyer, Fårö vest og Fårö øst. Kanalen og sundet som delte disse øyen forsvant som et resultat av landheving og er i dag bare markert på gamle historiske kart. I vest var det mindre gårder med store beitemarker, mens de på østsiden hadde mye skog og flere store eiendommer.

For noen er en reise til Fårö et avbrekk fra verden utenfor. For andre blir øya som en verden i seg selv. Fårös mest berømte beboer, film regissøren Ingmar Bergman, hørte til sistnevnte gruppe. Under et filmprosjekt tidlig på 60-tallet, ble den prisbelønte regissøren betatt av øyens befolkning, historie, kultur og ikke minst det unike landskapet – som han enkelt og greit beskrev som "magisk".

Etter at han i 1967 kunne flytte inn i sitt eget hus her ute, tilbragte Bergman store deler av tiden sin på Fårö, helt til han døde her i 2007. De siste fire årene var han å regne som en godkjent innbygger på Fårö.

Ingemar Bergman er nok den mest berømte personen som har holdt til på Fårö i moderne tid. Det hele begynte med at han skulle lage filmen «Som i en spegel» med Max von Sydow og Harriet Andersson. I ettertid har han sagt: «Vi - det var scenografen, innspillingslederen, regiassistenten, jeg og Sven Nykvist - steg ut av bilen og da skjedde det merkverdige. Jeg tenkte at her vil jeg bo og leve. Den følelsen har jeg aldri opplevd før». Etter dette ble Ingemar Bergman boende på Fårö resten av livet. 

Ingmar Bergman hadde mange berømte kvinner i sitt liv. Foruten sitt forhold til Liv Ullmann bodde han med både skuespillerne Harriet Andersson og Biri Andersson før han til slutt giftet seg med sin tidligere elskerinne Ingrid von Rosen.

Ingmar Bergman døde 30. juli 2007, 89 år gammel og han ligger begravd ved siden av sin kone Ingrid Bergman på Fårö. Han døde for øvrig på samme dag som den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni, som sammen med nettopp Ingemar Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.

Fleringe Blå Lagune, Fårö, Gotland, Sweden

Den blå lagunen på Fårö er et resultat av et gammelt og nedlagt steinbrudd for utvinnings av kalk. Det ble etablert som Ahrs bruk i 1650. Da gruvedriften opphørte i 1990 ble krateret fylt opp med vann og området gjort om til et rekreasjonsområde. Navnet kommer av den spesielle dypblå fargen på vannet i bassenget. I tillegg skal visstnok temperaturen på vannet være flere grader høyere enn i havet like utenfor. 

Det finnes et utall slike «blå laguner» i verden. En av de mest kjente er kanskje den som ligger midt i et industri område med termiske kraftverk på Grindavik utenfor Reykjavik på Island (se egen beskrivelse) og en av de minst kjente er nok en frisørsalong med samme navn som ligger midt i Trondheim. Hvorfor Frisørsalongen har tatt akkurat dette navnet er ukjent og egentlig ganske uinteressant for denne historien, men det er kanskje grunn til å stille et spørsmål med navnet på denne islandske badedammen. «Den grå lagune» hadde nok passet bedre, spesielt pga. alt det gråhvite slammet som dekker hele bunnen i bassenget, men da ville nok reklameverdien ha vært nokså begrenset og neppe bidratt til at denne islandske lagunen - av helt uforståelige årsaker - ble til en av Islands mest besøkte turistattraksjoner.

Den blå lagunen på Gotland ligger i et naturreservat som heter «Bästeträsk» nord på Fårö. Dette ble opprettet i 2001 dekker et område på 1.493 mål. Her ligger også den største innsjøen på Gotland, med samme navn. Den dekker et område på 600 mål, men største dybde i innsjøen er bare 4,5 meter.

Södra Hällarna, Gotland, Sweden

Södra Hällerna er et stort natur område som ligger like sør for Visby. Her finnes bratte klinter, lange strender og en utrolig fin flora. I dag er det et naturreservat, men slik har det ikke alltid vært.

På 1400 taller tilhørte hele dette området Visby slott. Den gangen ble det brukt som beitemark og som et beskjedent gruveområde for utvinning av kalk . I denne perioden ble det etablert flere kalk brenneri i og rundt Visby. I dag står det flere rester av de gamle kalkovnene i Visby.

På 1800 tallet ble hele det område som nå heter Södre Hällarna overtatt av det svenske forsvaret. I 250 år ble det brukt som både skytefelt og øvingsområde for de militære. Dette er nok en av årsakene til at det nå fremstår som et åpent og mangfoldig landskap med en uvanlig variert flora. Her er det registrert over 130 planter som er rødlistet i Sverige.

I 2014 ble det etablert et nytt og fredet naturreservat rundt Södra Hällarna og dette området benyttes i dag som et populært rekreasjonsområde for befolkningen i Visby og de omliggende små bygdene. Hele området er godt tilrettelagt med naturlige turstier for både fotturister og syklister.

Visby, Gotland, Sweden

De første som visstnok slo seg ned på Gotland var av det historiske folkeslaget Gutar og øyen har derfor sitt opprinnelige navn - Gutland - etter disse. Senere er dette blitt til Gulland og til slutt endret til Gotland. Øyen er ca. 17 mil lang, ca. 6 mil bred og distansen inn til fastlandet er 100 km. Antall innbyggere på Gotland er ca. 60.000 og det finnes 45.000 registrerte fornminner. Ca. 10% av arealet av Gotland er dekket av små og store innsjøer.

L

Gotland har en strategisk posisjon i Østersjøen. Under den kalde krigen og helt frem til Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 var det stasjonert flere tusen svenske soldater her. Etter denne perioden ble de militære styrkene på Gotland avviklet, men da Russland i 2014 annekterte Krim ble det på nytt plassert ut militære styrker på Gotland og dette nærværet ble ytterligere forsterket etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022. Med sin plassering midt i Østersjøen vurderer de svenske militære ekspertene at den som kontrollerer Gotland også har kontroll over Baltikum og store deler av det svenske fastlandet. Øyen Fårö var helt militarisert frem til 1998 og før dette var det forbudt for utenlandske turister å gå i land.

Den største byen er Visby som ligger på vestsiden av Gotland. Den gamle byen - som står oppført på UNESCO verdensarvliste - ligger innenfor den godt bevarte bymuren. Andre byer på Gotland er Fårösund helt nord på øyen og Kneipbyen som ligger like sør for Visby. I Kneipbyen står det originale huset som ble brukt i filmene om Pippi Langstrømpe ("Villa Villekulla"). 

Landsbyen Roma ligger i det naturlige midtpunktet på øyen. Dette er et gammelt tingsted og var lenge et viktig knutepunkt for de 2 jernbanelinjene på øyen. Navnet har ingen kobling til den italienske hovedstaden, men er avledet av ordet rom, som i denne sammenheng er brukt pga. stedets sentrale betydning som samlingssted. Utenfor byen ligger ruinene etter Romakloster som ble bygget og drevet av Cistercienserordenen - en romersk-katolsk klosterorden grunnlagt i 1098. I Norge var Lyse kloster i Os ved Bergen (etbl. 1146), Hovedøen kloster  i Oslo (etabl. 1147) og Tautra kloster i Trondheimsfjorden (etabl. 1207) tilhørende i samme orden.

Utenfor Norden er det klosteret på Monte Casino i Italia som kanskje er mest kjent som Cistercienser kloster. Dette klosteret var opprinnelig et romersk tempel før det ble omgjort om til et kloster, angivelig første gang etablert St. Benedict så tidlig som i år 529. På fjellet Monte Casino, som ligger mellom Roma og Napoli, ruver dette klosteret på toppen. Monte Casino ble åstedet for 3 store slag under 2. verdenskrig. Da freden kom var 75.000 soldater drept i disse slagene rundt klosteret – men dette er en helt annen historie (se egen beskrivelse).

Det finnes noen flere små landsbyer på Gotland, disse ligger spredt ute i et landskap som preges av mye skog og enorme arealer med dyrket mark. Kystnaturen er også karakteristisk med steile klipper eller imponerende strender med rullestein. Her finnes det også mange helt spesielle steinformasjoner. Disse formasjonene kalles Rauker. Raukene ble dannet av kalkstein avsatt på sjøbunnen for millioner av år siden. Noen av de meste kjente Raukene på Gotland er "Hunden" og "Digerfjes" som begge står helt nord på Fårö (se egen beskrivelse)

Den norske kongen Olav Haraldsson var på Fårö ved flere anledninger. Faktisk var han her så mange ganger at han fikk satt opp sin egen kirke ved innløpet til den gamle havnen på Fårö. Han var en bereist mann som systematisk innførte det kristne budskapet med blankslipte våpen. Han har senere fått æren av å innføre kristendommen på Gotland. Olav Haraldsson var konge i Norge fra 1015 til 1028, født i Norge og døde ved slaget på Stiklestad i 1030. I dag kan man bare så vidt se en forhøyning av stein i landskapet der denne gamle kirken stod ved innløpet til den gamle havnen (se egen beskrivelse).

En kirkeruin som derimot fortsatt står, er restene etter den store St. Catarina kirken på torget i Visby. Denne kirken stod ferdig i 1230, men i perioden mellom 1400 til 1600 var det alvorlige nedgangstider på Gotland og byens store kirke forfalt til en ruin. Rundt 1860 ble flere bygg rundt torget revet for å gi bedre plass til torghandel og den åpne plassen fikk da sin nåværende form. I 2012 ble det utført en ny modernisering av hele torget - ruinen etter St. Catarina kirken ble bevart som en del av bybildet.

Det finnes flere mindre kirkeruiner innenfor bymurene. En av disse er Helge Ands Kirke. Den er bygget med en åttekantet form som gjorde det mulig for hele forsamlingen å følge gudstjenestene. Kirken ble bygget rundt 1200 og er spesiell i svensk sammenheng. Andre steder der man har funnet tilsvarende kirkebygg er i enkelte store slott fra Karl den Stores tid i Europa. Kirkens navn har derimot ingen ting med fugler å gjøre. Navnet kommer av at det tidligere lå et hjem for gamle, fattige og syke like ved kirken - og slike hus ble i den aktuelle tidsperioden kalt Helgeandshus.