tirsdag 27. juli 2021

Otta, Innlandet, Norway


Otta er et resultat av jernbanelogistikk fra 1896, den gang Dovrebanen ble åpnet gjennom Gudbrandsdalen. Det startet med Otta som endestasjon på Dovrebanen og endte opp som den nordligste byen i Gudbrandsdalen da Otta fikk bystatus i 2000. Otta ligger på 287 moh., der elven Otta renner ut i Gudbrandsdalslågen. 

Den gang banen ble forlenget videre til Trondheim - og fortsatt ble betjent med damplokomotiv - ble det bygget en stor lokomotivstall på den gamle endestasjonen. Damplokomotivene måtte ha vedlikehold for hver 300 km. de ble kjørt og fra Oslo til Otta er det nøyaktig 297 km.

Lokomotivbytte på Otta passet da fint siden det var omtrent midt mellom Oslo og Trondheim. Bergensbanen har en tilsvarende stasjon på Ål som ligger omtrent midt mellom Oslo og Bergen. Begge disse stasjonene er for øvrig tegnet av arkitekten Paul Franz Wilhelm Armin Due (1870-1926). Han har også tegnet mange av de andre gamle og ikoniske stasjonsbygningene vi har langs jernbanenettet i Norge og han er spesielt kjent for sine bygg i Sveitser-, Jugend- og Dragestil.

Fra Otta går det bilvei opp til Rondane Nasjonalpark. Fra enden av denne veien er det ca. 6 km. inn til Rondvassbu. Turistforeningens hytte ligger midt i nasjonalparken ved Rondvannet og ved foten av Rondeslottet (2.178 moh.) som er det høyeste fjellet i nasjonalparken. Rondvassbu er en av de mest besøkte DNT hyttene og den er åpen hele året.



Det har ikke alltid vært like fredelig på Otta. I 1612 var det et slag på Kringen noen kilometer sør for Otta. Dette var et bondeoppgjør som skyldtes at en skotsk hær av leiesoldater kom over fjellet. De var på vei til Sverige for å slutte seg til den svenske hæren som trengte soldater til Kalmar krigen (1611-1613) der soldater fra unionen mellom Danmark og Norge var i krig med Sverige. Siden Kalmar krigen hadde blokkert alle svenske havner valgte skottene en rute over land som gikk fra Isfjorden og opp Romsdalen til Gudbrandsdalen.

Skottene var forberedt på litt motstand, men de undervurderte tydeligvis bøndene i Gudbrandsdalen. Riktig nok hadde de fått med seg at det tidligere samme år hadde vært trefninger mellom nederlendere og en bondehær som var samlet sammen av lensmannen Lars Gunnarson Hågå - som her ikke må forveksles med Peder Olsen Håga som på folkemunne ble kalt Perer Gynt. Sagnet fortelle at Lars Gunnarson Hågå møtte opp i kirken med en kjempeøks som har satt kraftig i kirkegulvet før han utropte "Gjev ljod - fienden har kome til landet!". 

Hæren ble raskt samlet og de la seg i bakhold til skottene kom. Hun som skulle gi signalet til angrepet het Pillarguri og hun hadde med seg en stor lur. Når hun blåste i denne luren  stormet den norske bondehæren frem fra skjulestedene sine. De fleste av de 300 skotske soldatene ble drept i dette slaget og de få som greide å rømme ble fort fanget og avrettet. Pillarguri ble senere hedret med en egen statue og en minneplakett midt i Otta sentrum - i tillegg til å få navnet sitt både på en slags restaurant og på den spesielle utgave av den skiferen som utvinner på Otta.

For øvrig er faktisk Otta en av veldig få byer i Norge uten eget kirkebygg.