søndag 5. juni 2016

Valle d'Aosta (Aosta dalen)

 
Aosta dalen er ikke bare spesiell i forhold til den imponerende naturen, men også politisk og befolkningsmessig. Det er den eneste regionen i Italia som egentlig ikke er en region, det er det området i Italia med lavest antall innbyggere pr.km². Her bor det bare drøyt 130.000 mennesker på er stort område som dekker 3 262 km². Pga. værforholdene er det også en av de frodigste høyfjellsområdene i hele Italia. Aosta dalen ligger like vest av Milano og nord for Torino. Selve dalen ligger på mellom 500 og 1.500 moh., men i enden av dalen ruver det majestetiske fjellet Mont Blanc som stikker opp 4.810 moh. 



De første menneskene som slo seg ned i dalen var Keltere. De kom hit allerede under jernalderen. Senere ble det også innslag av Ligurianere. De kom fra kyststripen i nord-vest Italia, altså fra den regionen som i dag heter Liguria (se egen beskrivelse). Romerne så også potensialet i handelsrutene og de anla byen Aosta som sitt hovedkvarter. Historien etter dette har vært lang og ganske brokete. Området har tilhørt huset Savoi, familien som en gang hadde sitt eget kongerike på Sardinia og i Toscana. Det har også vært en fransk koloni under Napoleon og først i 1861 ble Aosta dalen en del av det Italia vi kjenner i dag. Dette var kanskje ikke uten kamp for da Mussolini kom til makten i 1922 ble det startet et omfattende program for å få hele Aosta dalen og alle innbyggerne der til å bli mer italienske i oppførsel og holdninger.

At Aosta dalen har vært en viktig handelsvei mellom Frankrike, Sveits og Italia viser igjen i de mange borgene som er bygget i dalen – noen for tollbehandling av handelsvarer, noen for å beskytte territoriene og noen rett og slett som boliger for de overstadig velstående jordeierne. Mange av disse borgene ble bygget i middelalderen og står fortsatt som historiske monument fra en svunnen tid. Noen er også åpnet for publikum. Den best bevarte borgen ligger i den lille landsbyen Fènis (se egen beskrivelse) . Her kan man få seg en guidet rundtur i hele borgkomplekset. Språket i Aosta dalen er delvis italiensk, delvis en litt spesiell fransk dialekt og delvis et helt eget lokalt språk som kalles «Voldatain».



Når man kjører nordover inn i Aosta dalen blir man stadig vekk minnet på at man beveger seg i retning av de høyeste fjellene i Alpene. Her følger den franske grensen fjellkjeden i vest, mens man i sør kjører rundt nasjonalparken Parco nazionale del Gran Paradiso, et navn den har fått fordi den omfatter hele Grand Paradiso fjellkjeden som ligger mellom Aostadalen og resten av Piemonte. Dagens nasjonalpark var opprinnelig et privateid jaktområde for kong Victor Emanuell II av Sardinia. For å beskytte sine jaktområder mot snikjakt og for å sikre at det alltid var en stor bestand av spennende dyr å jakte på satte han ut vakter som kontinuerlig kontrollerte det enorme området. Man antar at dette er en av årsakene til at det stadig vekk er en meget stor bestand av steinbukker innenfor parkens grenser.


Mellom fjelltoppene får man stadig vekk glimt av det høyeste fjellet i Alpene - Mont Blanc (se egen beskrivelse). Mont Blanc er et imponerende syn, spesielt opp mot en forgrunn av frodige alpeblomster. På vei nordover dalen kjører man gjennom Aosta, som er den største byen i området og som har gitt hele dalen et navn. Helt øverst i dalen, ved byen Courmayeur, kan man enten ta passet Col petit San Bernard (2.188 moh) over til Frankrike eller Col del Grand San Bernard (2.469 moh) over til Sveits. Dette er for øvrig den 3. høyeste bilveien i Sveits. Det siste alternativet er å kjøre gjennom den 11,5 km lange Mont Blanc tunellen til Chamonix i Frankrike. Arbeidet med denne tunnelen startet i 1957 og den ble åpnet for trafikk 8 år senere. 24. mars 1999 tok en belgisk lastebil fyr inne i tunnelen. 39 mennesker omkom i brannen og etter dette var tunnelen stengt i 3 år mens man reparerte skadene etter brannen. Tunnelen har bare et løp så det er kanskje ikke noe for dem som lider av sterk klaustrofobi.



Previous visits:  1987 - 2016