lørdag 31. juli 1976

Rhodos



Øyen Rhodos er gresk, men ligger bare 18 km. fra Tyrkia. Øyen har vært bebodd siden steinalderen, men det finnes få spor fra denne tidsperioden. De som derimot har satt sitt preg på øyen er de minoiske kulturene som opprinnelig kom fra Kreta allerede 1.500 år f.kr.  Deretter har det vært mange etniske grupperinger som har dominert øyen parallelt med at det ble etablert større og større samhandling med andre områder i og utenfor Middelhavet. Dette er nok også noe av grunnen til at det er så mange ulike myter som har sinn utgangspunkt på Rhodos. En av disse er at øyen ble født av solguden Helios og nymfen Rhode. Byene på øyen har derfor navn etter deres tre sønner.

Det er og flere arkeologiske steder på Rhodos. De mest berømte er akropolis ved byen Lindos og ved gamlebyen i Rhodos, det pytiske tempelet ved Apollon, det antikke teateret like utenfor byen og den gamle festningen Monolithos ved Rhodos by. Den største byen ligger på nordspissen av øyen og heter også Rhodos. Det høyeste fjellet på øyen er på 1.216 moh.

Den mest berømte «innbyggeren» på Rhodos var nok like vel statuen kjent som Kolossen. Dette var en enorm bronsefigur satt opp i år 280 f.kr. I flg. mytene skulle den ha stått med en fot på hver side av innseilingen til byen, men dette stemmer neppe. I år 226 f.kr. var det et meget kraftig jordskjelv som resulterte i at statuen raste sammen. Dette var et stort byggverk på størrelse med Frihetsgudinnen i New York – 32 meter høy og plassert på to 18 meter høre pilarer av marmor. Statuen viste den greske solguden Helios og er fortsatt regnet med på listen over verdens 7 underverker.

I flere hundre år etter at den raste sammen ble bronsen fra figuren sakte med sikkert delt opp og solgt til høystbydende. Dermed var det aldri mulig å rekonstruere statuen. I år 654 e.kr. erobret en arabisk hærstyrke Rhodes, og ifølge nedtegningene fra den gang ble restene av statuen solgt til en omreisende handelsmann. Han fikk statuen delt opp og fraktet vekk på ryggen av sine 900 kameler. I årene etter dukket det stadig vekk opp deler fra statuen langs de gamle karavanerutene.